Forslag til preken

Les på nynorsk

Ofte kan evangeliet overraske oss. Vi ser at mennesker begynner å tro på Jesus der ingen hadde ventet det. Der nesten ingen ting ligger til rette for at troen kan vokse – nettopp der kan den begynne å spire.

Slik er det med bonden som Jesus forteller om i evangelieteksten i dag. Han står og ser på åkeren sin, der kornet vokser. «Han vet ikke hvordan det skjer», sier Jesus. Slik er det: Veksten kan overraske oss.

Vi ser det i kirkene her i Norge. Av og til kommer det nye mennesker på gudstjenester og andre samlinger. Noen ganger kommer dette som en stor overraskelse, både for dem selv og for folk som kjenner dem.

Men vi ser det også i andre land, som i landene rundt Persiabukta. Der arbeider Bibelselskapet i Gulfen med å skaffe bibler til kirkene. De arbeider i en del av verden der ingen hadde trodd det kunne bli vekst.

Likevel spirer og gror det. I Bahrain og Kuwait, i Qatar og De forente arabiske emirater er det stadig nye mennesker som oppsøker en kristen kirke. Disse menneskene ønsker seg ofte mest av alt en bibel.

I disse landene er nesten alle innbyggerne muslimer. Men fra Asia kommer det millioner av mennesker på leting etter arbeid. Mange av disse er kristne, og arbeidet finner de ofte i de rike landene i Gulfen.

Før bodde det ikke så mange i disse landene. I 1950 bodde det bare fire millioner mennesker i de syv landene rundt Persiabukta. I dag er det nær 60 millioner mennesker her, medregnet Saudi-Arabia.

Omkring halvparten av disse er gjestearbeidere fra land i Asia. Til Gulfen strømmer det folk fra India og Pakistan, Bangladesh og Nepal, Indonesia og Filippinene – kvinner og menn på jakt etter arbeid.

Mange av disse kommer fra en kristen bakgrunn. Mange kommer også til kristen tro mens de er i Gulfen for å arbeide. Så mange som fem millioner gjestearbeidere i Gulfen er kristne, og de tar den kristne troen med seg på arbeidsplassen og i arbeidsleiren der de bor.

De deler den kristne troen i det stille, fra menneske til menneske. Bygningsarbeideren deler troen med dem han deler rom med. Og hushjelpen deler troen med familien i hjemmet der hun arbeider.

En hushjelp fra Filippinene døde. I gravferden kom familien som hun arbeidet for. Da de skulle gå, sa kvinnen i familien lavt til kona til presten: «Jesus er Herre». Hun hadde fått tak i troen på Jesus.

Slik vitner kristne kvinner og menn i det stille, midt i samfunn som er dominert av en annen tro. Ingen misjonsleder kunne ha tenkt ut en bedre strategi for å spre evangeliet i denne delen av verden.

«Av seg selv gir jorden grøde», sier Jesus. Troen på Jesus er slik at den skaper vekst – av seg selv. Evangeliet om Jesus er som et frø som faller i god jord: Straks det er sådd, begynner det å spire og vokse.

Automáte heter det greske ordet som vi har oversatt: «av seg selv». Herifra har vi fått ordet «automatisk». Det er en innebygd kraft i ordet om Jesus. Det får store ting til å skje, lik veksten i et spirende frø.

Helt fra begynnelsen var det meningen at troen på Jesus skulle deles. Valget av språk vitner om dette. Det nye testamentet ble skrevet på gresk, verdensspråket i antikken, for at flest mulig skulle forstå det.

Siden har evangeliet om Jesus blitt delt på stadig nye språk. Det har skjedd «av seg selv», rett og slett fordi stadig nye mennesker ønsket å dele ordene om Jesus med andre, på sitt eget hjertespråk.

I dag er hele Bibelen oversatt til mer enn 730 språk, og minst én bok i Bibelen finnes på 3600 språk. Her i Norge oversetter vi til seks språk: til bokmål og nynorsk, til nord-, sør og lulesamisk, og til tegnspråk.

I Gulfen sprer Bibelselskapet bibler på mer enn 100 språk til alle de ulike gjestearbeiderne. De sprer bibler på arabisk, telugu, tagalog, amharisk og bengali, for å nevne noen av de største språkene.

I landene i Gulfen er det ofte avsatt egne områder der de kristne kan samle seg, og det er ikke lov å holde gudstjeneste andre steder. På disse stedene kan det være opptil 80 gudstjenester i løpet av en helg.

Der samler de seg, gjestearbeiderne fra India som taler telugu, de fra Filippinene som taler tagalog, de som taler bengali og så videre. Når én språkgruppe sier «Amen», står den neste klar utenfor døra.

Den korte timen i kirken er et kjærkomment avbrekk i et slitsomt liv som gjestearbeider. Mange savner familien i hjemlandet, som de kanskje ikke har sett på flere år. Da betyr troen ofte ekstra mye.

I dette miljøet arbeider Bibelselskapet i Gulfen, også blant mennesker som ikke kjenner Bibelen så godt. De bruker ofte metoden «Simply the story», som hjelper nye kristne å leve seg inn i bibeltekster.

Først lytter de til bibelteksten sammen. Så går de sammen to og to, og forteller historien til hverandre med egne ord. De spiller ut replikkene i teksten i en dramatisering. Så snakker de sammen om innholdet:

Hva opplever de ulike personene? Hva sier de, og hvordan reagerer de andre i teksten? Skjer det en forandring med noen av personene i teksten? Og ikke minst: Hva lærer teksten oss om hvem Jesus er?

Slik viser de kristne i Gulfen oss at det går an å studere Bibelen i fellesskap. De sitter tett sammen og hjelper hverandre å forstå budskapet. Her har vi i Norge mye å lære av deres bibelbruk.

«Så kommer da troen av det budskapet en hører» skriver apostelen Paulus i den ene teksten i dag. Slik er det i Gulfen i dag: Ordene om Jesus er et budskap en hører, som en lever seg inn i og samtaler om.

På Bibeldagen 2024 får vi være med og støtte dette arbeidet i Gulfen. Arbeidet minner om det som Jesus fortalte i evangelieteksten: Det skjer en vekst i det stille, men under overflaten spirer det!

Også hos oss kan ordene begynne å spire. Bibeldagen er en anledning til å finne fram igjen Bibelen vår - eller kjøpe en ny. Et daglig møte med Bibelen kan få troen vår til å spire og vokse.

Vi kan både lese Bibelen og lytte til den. På nettstedet bibel.no kan vi lese et bibelord for hver dag, på bokmål, nynorsk og samisk, eller vi kan lytte til det som en lydfil. Det kan være en god start på dagen.

En dag står åkeren full av modne aks. Vi ber om at det skal skje, både i Gulfen og hos oss i Norge, selv om vi aldri forstår hvordan det skjer.

Hans J. Sagrusten