Beskrivelse av bibelutgaver fra 1550 til 1938
En nĂžyaktig beskrivelse av de viktigste bibelutgavene som har vĂŠrt i bruk i Norge siden 1500-tallet.
1550 Christian IIIs bibel / Reformasjonsbibelen
Tittelblad: Biblia/Det er den gantske Hellige Scrifft/udsĂŠt paa Danske. Prentit i KĂžbenhaffn/aff Ludowich Dietz.
Dette er den fÞrste dansk/norske bibel. Den ble ogsÄ kalt Christian IIIs bibel. Kongen var svÊrt aktiv for Ä fÄ ut en bibel pÄ dansk, fordi han selv leste i Bibelen hver dag. Han var god venn med Martin Luther og brevvekslet med ham, og han ga Luther gaver. Kongen bestemte at det var en tysk Lutherbibel som skulle brukes som tekstgrunnlag for oversettelsen. Lutherbibelen fra 1545 ble brukt. Det fantes vel heller ingen teolog i Danmark som behersket hebraisk og gresk ordentlig pÄ denne tiden.
Bibelen hadde 1104 sider, og den var utstyrt med 92 tresnitt av den tyske kunstneren Erhard Aldorfer. Bibelen hadde tre tittelblader som alle var like. PÄ midten av tittelbladene er det et bilde av et tre. Det deler tittelbladet i to deler. Venstre side svarer til den gamle pakten. Grenene som vender i den retningen er tÞrre og nakne. HÞyre side viser den nye pakten. Her er grenene friske og fulle av blader. PÄ baksiden av hovedtittelbladet er det et portrett av kong Christian III. PÄ det neste bladet stÄr det danske riksvÄpenet.
SprÄket i Bibelen var godt, og det fikk stor betydning for utviklingen i det danske sprÄket.
Det fantes ingen dansk boktrykker som kunne ta pÄ seg den store oppgaven det var Ä trykke en sÄ stor bok. En boktrykker ble hentet opp fra Rostock i Tyskland med hele sitt trykkeri. Det tok 18 mÄneder Ä trykke Bibelen. 3000 eksemplarer ble trykket. I dag kjenner man til 120 eksemplarer som er bevart. Av disse er 11 komplette. I Norge finnes det 46 eksemplarer. Av disse er fire komplette. Bibelen er i folioformat.
Prisen pÄ biblene var 5 daler, tilsvarende prisen pÄ en okse eller 30 tÞnner rug.
1589 Fredrik IIs bibel
Tittelblad: Biblia Det er / Den gantske Hellige Scrifft / paa Danske / igen offuerseet oc Prentet efter Salige oc HĂžylofflige ihukommelse / Kong Frederichs den II. Befalning. Cum Gratia & Priuilegio. KiĂžbenhaffn 1589
I denne Bibelen ble teksten, i motsetning til utgaven fra 1550, trykket i to kolonner. 1550-utgaven ble trykket i en kolonne.
Hverken i 1550-utgaven eller i denne var teksten delt inn i vers. Teksten i denne utgaven var den samme som i 1550-utgaven, men noen feil var rettet. Denne utgaven fra 1589 var bÄde stÞrre og bedre utstyrt. Den hadde blitt utstyrt med Luthers fortaler til de bibelske bÞkene, men ogsÄ med innholdsoversikt til hvert kapittel. Bibelen hadde ogsÄ en bibelordbok.
Frederik IIs bibel ble trykket av en dansk boktrykker ved navn Mads Vingaard. Bibelen hadde 1522 sider og hadde totalt 119 tresnitt som var kopier etter den kjente tegneren og kobberstikkeren Virgil Solis. Bibelen har tre tittelblader, som alle er like: Et forrest i Bibelen, et foran profetene og et foran Det nye testamentet. Det underlige er at tittelbladene bare viser scener fra Det gamle testamentet. Bibelen har et kobberstukket portrett av kongen, og av det danske riksvÄpenet.
Bibelen ble trykket i 1500-2000 eksemplarer. I dag kjenner man til 180 eksemplarer. Av dem er 18 komplette. I Norge er det 49 eksemplarer, av dem er syv komplette.
1633 Christian IVs bibel
Tittelblad: BIBLIA / Det er, / Den gantske Hellige Scrifft, paa Danske / igien offuerseet oc Prentet / effter vor allernaadigste / Herris oc Kongis K. CHRISTIAN / den IV. Befaling Cum Gratia et Privilegio. KiĂžbenhaffn Anno Domini 1633.
Dette er den tredje av de store foliobiblene fra 1500- og 1600-tallet. Den ble trykket av de to boktrykkerne Melchior Marzan og Salomon Sartor. Opplaget var pÄ 2000 eksemplarer. I dag kjenner man til 183 eksemplarer, og av dem er 18 komplette. I Norge finnes det 53 eksemplarer, og fire av dem er komplette. Bibelen skulle trykkes med de samme skrifttypene og de samme bildene som Frederik IIs bibel var trykket med. Den eneste forskjellen var at Bibelen skulle forsynes med versinndeling. Bibelen hadde tre tittelblader, og alle var forskjellige. Det er et kobberstukket tittelblad av kong Christian IV. Kongeportrettet er innrammet av en blomstergirlander med seks smÄ medaljonger som viser hans forfedre. De Þvrige tittelbladene avbilder forskjellige bibelske scener og personer. Hovedtittelbladet viser Þverst Moses og Aron pÄ hver sin side av et lite bilde av jordens skapelse. Under det ser vi syndefallet til venstre for tittelfeltet og Abrahams ofring av Isak til hÞyre. Nederst til venstre ser vi kong David og til hÞyre kong Josias. Mellom kongene sitter Samuel, og under ham er et lite bilde av syndfloden.
Prisen var til Ă„ begynne med 7 Riksdaler. Senere gikk den ned til 6 og til sist 4 Riksdaler.
1607 Resens bibeloversettelse
Tittelblad: BIBLIA, Paa Danske / Det er Den gantske hellige scriftis BĂžgger igenemseete med flijd efter den ĂbrĂŠiske og GrĂŠkeske text. Effter vor allernaadigste Herris R. Christian den IIII. Christelig Befalning. Prentede i KiĂžbinghaffn 1607.
Denne bibel kalles Resens bibeloversettelse. Oversetteren Hans Poulsen Resen var professor ved KÞbenhavns Universitet. Han og noen kollegaer ved universitetet fikk i oppdrag av kongen Ä rette pÄ feil i den siste bibelutgaven fra 1589. Dette var vanskelig for professorene. à rette pÄ feil i en Lutherbibel, som 1589-bibelen var, kunne vÊre problematisk. Den var oversatt fra en tysk Lutherbibel fra 1545 og ikke fra grunnteksten. Tyske lutherske teologer sÄ med falkeÞyne pÄ den slags rettelser. Professor Resen gikk til kongen og foreslo at man skulle fortsette Ä utgi Lutherbibelen som den var for menigmann, mens han selv, som han sa, skulle oversette hele Bibelen fra grunnsprÄkene for de lÊrde. Kongen godkjente dette. Resen oversatte sÄ hele Bibelen alene. Han brukte fire Är pÄ dette arbeidet. Resultatet ble en veldig ordrett og omhyggelig oversettelse. Akademikerne brukte den, mens lekfolket elsket Lutherbiblene.
1647 Resen-Svanes bibeloversettelse
Tittelblad: BIBLIA, Paa Danske / Det er: Den gandske hellige Skriftis BĂžgger/ Paa ny igennemseete efter den ĂbrĂŠiske og GrĂŠkiske Text. Efter vor Allernaadigste Herris/Kong CHRISTIAN den IV. Christelige Befaling. KiĂžbinghafn 1647.
Denne bibel kalles Svanes bibel. Hans Svane var erkebiskop i Danmark (den eneste erkebiskop Danmark har hatt). Svane reviderte Resens bibel fra 1607, sÄ den ble mer leselig for folk flest. Man hadde nÄ to parallelle bibler i Danmark/Norge: Lutherbibelen fra 1550/89 og Resen/Svanes bibel fra 1607/47. Lutherbiblen ble trykket opp helt til 1802, men det var Svanebibelen som seiret. Den ble senere revidert flere ganger, til langt inn pÄ 1900-tallet.
Svanes bibel har to hovedtittelblader, det ene er kobberstukket. Bibelen er delt inn i fire deler med hvert sitt kobberstukne tittelblad. Bibelen har ogsÄ et kobberstukket portrett av kong Christian IV.
1632 Salmenes bok
Tittelblad: KONNING Davids Psalter. Den bare Text effter Lutheri Version i den store Danske bibel. Paa Fru Eline Marsvins til Elinsborg bekostning. Prentet i KiĂžbenhaffn/ aff Tyge Nielsen / Aar efter Christi FĂždsel 1632.
Eline Marsvin er Kong Christian IVâs svigermor. (Marsvin er en delfinart). Som det stĂ„r pĂ„ tittelbladet av denne utgave av Salmenes bok, var den utgitt pĂ„ Eline Marsvins bekostning. Selv om hun var kvinne, var hun rik og hadde stor makt. Denne utgaven av Salmenes bok var en flott trykksak med et meget fint tittelblad i to farger. Eline Marsvins vĂ„penskjold finnes pĂ„ side 2, selvfĂžlgelig med et marsvin i. Boken var i lite folioformat, og med stor skrift. Trykkeren Tyge Nielsen flyttet senere til Norge og ble Norges fĂžrste boktrykker i 1643. Boken ble bare trykket i 30 eksemplarer og er en sjeldenhet. Det Norske Bibelselskap har et eksemplar.
1630-1802 Huus- og Reyse-bibel
Tittelblad: BIBLIA, Det er Dend gandske Hellige Skrift. En Huus- og Reyse-Bibel
Disse Huus- og Reyse-bibler ble trykket i Ärene mellom 1670 og 1802 og inneholder teksten etter den store foliobibelen fra 1633, som var en Lutherutgave pÄ dansk. Foruten selve bibelteksten inneholdt den ogsÄ Luthers fortale til Det gamle testamentet. Sist i biblene var ogsÄ den Augsburgske trosbekjennelse trykket. I alt ni utgaver av denne Bibelen ble trykket i disse Ärene.
1722 Fredrik IVs bibel
Tittelblad: BIBLIA , Det er Den Gandske Hellige Skrift, Ved Kong Frederich Den Fierdes Christelige Omsorg. KIĂBENHAVN , Trykket udi Missions-Collegii Bogtrykkeri. Anno 1722
Dette er en stor bibel i sÄkalt kvartformat. Det er en meget sjelden utgave. I forordet stÄr det nevnt at man har tenkt pÄ de gamle og svaksynte ved Ä trykke med stor skrift. Nevnt er ogsÄ hvor mange bibler og nytestamenter som er trykket opp til dags dato. Den samme utgaven ble ogsÄ trykket i 1757.
1780 Bastholms NT
Tittelblad: Det Nye Testamente oversat efter Grundsproget og oplyst med anmerkninger af C. Bastholm, Doctor TheologiĂŠ og Kongelig fĂžrste Hofpredikant. KiĂžbenhavn 1780.
Bastholm var preget av opplysningstidens forflatning av Bibelens tanker. For eksempel ble âĂ ndenâ i Galaterbrevet 5,16 oversatt med âfornuftenâ, og i Andre Korinterbrev 6,6 ble âHellig Ă„ndâ oversatt med âet hellig sindelagâ. De omfattende notene tar noen steder mer plass enn bibelteksten. Bastholm oversatte ogsĂ„ en del av Det gamle testamentet.
1794 Det Nye Testamente
Tittelblad: Det Nye Testamente oversat med tilfĂžiede Anmerkninger. Et ForsĂžg af Ove HĂžeg Guldberg. KiĂžbenhavn 1794.
Statsmannen Ove HĂžeg Guldberg laget en fri, men god oversettelse av Det nye testamentet som ble godt mottatt.
1785-97 Michaelis oversettelse
Tittelblad: Johan David Michaelis OversĂŠttelse af Det gamle og Nye Testamente med anmerkninger, oversat af magister Jens Bech.
Michaelis var professor i Þsterlandske sprÄk ved universitetet i Halle. Michaelis gjengir ofte gudsnavnet Herren med formen Jehova, derfor elsker Jehovas vitner denne oversettelsen. Noen pussigheter finner man, som f.eks at taket pÄ tabernakelet i Þrkenen er dekket med havfrueskinn. Ellers ble det i sin tid sagt at oversettelsen var udogmatisk. Det kan diskuteres om den var det.
Denne bibelutgave ser man relativt sjelden. Den bestÄr av 12 bind.
1809 NT, Det Britiske og Udenlandske Bibelselskab
Tittelblad: 1809 Det Nye Testamente, oversat fra Grundsproget: Udgivet efter den danske Bibel-OversĂŠttelses fiortende udgave. London: Trykket paa det Britiske og Udenlandske Bibel-Selskabs Bekostning. 1809.
Dette nytestamentet ble trykket pÄ oppfordring av presten for den dansk/norske menighet i London, W.F. Rosing. Testamentene var fÞrst og fremst ment til utdeling til de ca. 2700 danske og norske krigsfanger som var i England.
Noe senere, mellom 1823 og 1831, ble fire utgaver av NT trykket i London av British and Foreign Bible Society (BFBS). PĂ„ tittelbladet stod det da trykket: Udgivet af det norske Bibelselskab med Regjeringens Approbation
1819 NT, Det Norske Bibelselskab
Tittelblad: Vor Herres og Frelsers Jesu Christi nye Testamente. Udgivet af Det Norske Bibelselskab med regjeringens Approbation.Trykket i Christania, 1819.
Dette er Bibelselskapets fĂžrste nytestamente. Det stĂ„r pĂ„ tittelbladet at âdet paa nye efter Grundtexten med fliid er efterseet og rettetâ. Etter Ă„rstallet pĂ„ tittelsiden har utgaven siden vĂŠrt kjent som Revisjonen av 1819. Noen egentlig revisjon var det jo ikke, men mer en justering av ortografi, ordvalg og ordstilling. Dette er en utgave en veldig sjelden ser.
1822 Psalmernes bog
Tittelblad: Psalmernes Bog, oversat fra det hebraiske Sprog, med AnmĂŠrkninger og Henviisniinger, for at befordre Bibelens Brug, af Erik Andreas Colban, Provst i Lofoden og Vesteraalen, og SogneprĂŠst til Vaagen. Medlem af det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Colban utga ogsÄ Salomos ordsprÄk og Predikeren i 1820. Dette er de fÞrste gammeltestamentlige bÞker som ble utgitt i Norge.
Etter hvert ble det utgitt mange nytestamenter i privat regi. I Stavanger: Kielland i 1836 og 1838, og Hammersmark i 1859. I Christiania: Guldberg og Dzwonkowski i 1841, Winther i 1842, Cappelen i 1845, Dybvad i 1845, UlnĂŠs i 1854 og 1871, Gram i 1862. Dessuten Oncken Hamburg 1841.
1829 Bibelen, Det Britiske og Udenlandske Bibelselskab
Tittelblad: BIBLIA, Det er Den gandske Hellige Skriftes, Det Gamle og Nye Testamentes Canoniske BÞger Efter det femte KjÞbenhavnske Oplag. London: Trykket pÄ det Britiske og Udenlandske Bibel-Selskabs bekostning, 1829.
Da det Norske Bibelselskap ennÄ ikke maktet Ä utgi en bibel for det norske folk, gjorde British and Foreign Bible Society det ved Ä trykke en bibel i England. En sjelden utgave.
1834 Bibelen, Det Britiske og Udenlandske Bibelselskab
Tittelblad: Bibelen eller Den Hellige Skrift, indeholdende det Gamle og Nye Testamentes canoniske BĂžger. Christiania, 1834. Paa det Britiske og Udenlandske Bibelselskabs Bekostning. Trykket hos Chr. GrĂžndahl.
Dette er den fĂžrste norske bibel som er trykket i Norge. Det Norske Bibelselskap maktet ennĂ„ ikke Ăžkonomisk Ă„ fremstille en egen bibel, selv om det var gĂ„tt 18 Ă„r siden stiftelsen av selskapet. Det var âmoderselskapetâ i London som maktet dette, med sin sterkere Ăžkonomi.
Denne utgaven i 1834 var et opptrykk av en dansk utgave fra 1740. Teksten i denne 1740-utgaven var en revisjon av tidligere danske utgaver.
Denne bibelen fra 1834 ser en sjelden.
1837 Det gamle testamentes Apokryphiske BĂžger
Tittelblad: Det gamle testamentes Apokryphiske BĂžger. Christiania 1837. Paa Chr. GrĂžndahls Forlag
Dette er fĂžrste gang apokryfene til Det gamle testamentet trykkes i Norge. Apokryfene er bĂžker som ble skrevet i tiden mellom Det gamle og Det nye testamentet.
Den lutherske kirke regner ikke apokryfene som en del av Det gamle testamentet, men tilkjenner dem likevel en viss Ă„ndelig verdi, og kan derfor utgi bibler som inneholder apokryfene. Martin Luther kalte apokryfene for âbĂžker som ikke kan anses likestilt med Den Hellige Skrift, men som allikevel er nyttige og gode Ă„ leseâ. Den romersk-katolske og de ortodokse kirker regner apokryfene som en del av Det gamle testamentet.
1837 Bildebibel
Tittelblad: Bibelen eller Den Hellige Skrift. Indeholdende Det gamle og nye Testementes canoniske bĂžger. Med billeder i Staalstik og Lithographi. Christiania. Paa H.T. Winthers Forlag. Trykket i Forleggerens Officin.
Dette er den fĂžrste bildebibelen som er trykket i Norge. Den ble trykket etter den britiske utgaven fra GrĂžndahl 1834. En sjelden utgave.
1849 Miniatyr-NT
Tittelblad: DET NYE TESTAMENTE PAA NORSK. LONDON: TRYKKET PAA DET BRITISKE OG UDENLANDSKE BIBELSELSKABS BEKOSTNING
Dette er et nytestamente i miniatyrutgave (âvestlommetestamenteâ) 9,5 x 5,5 cm. Slike smĂ„ nytestamenter var populĂŠre i England, og i Norge beundret man dem, men det var fĂ„ som kjĂžpte dem pĂ„ grunn av de smĂ„, latinske bokstavene. Den samme utgaven ble ogsĂ„ trykket i 1851.
1853 Bibelen, Olaus Nielsen
Tittelblad: Bibelen eller den gandske Hellige Skriftes BĂžger. Med Flid og efter Grundtexten efterseete og rettede; saa og med mange Paraleller og udfĂžrlige Summarier forsynede. (Efter Fleres Ănske foranstaltet og trykket af Niels UlnĂŠs og Olaus Nielsen.) Gjennemseet og korrigeret, efter en Bibeludgave Af 1744, af Olaus Nielsen Fredrikshald 1853. Trykket hos Chr Olsen.
Da Bibelselskapet fra 1851 og fremover begynte Ă„ oversette og utgi Bibelen i hefter sĂ„ folk kunne lese disse nye oversettelsene, var det mange som reagerte. Det var stort sett lekfolk. De mente at eldre oversettelser var bedre og mer korrekte. Resultatet var at det ble utgitt flere nytestamenter av eldre oversettelser. Den som gikk lengst i dette var Oluf Nielsen fra Fredrikshald (Halden). Han fikk trykket hele Bibelen etter en dansk utgave fra 1744. Nielsen hadde blitt en slags fĂžrer for disse misfornĂžyde lekfolkene. I bladet med det misvisende navnet âKirkelig Tidendeâ agiterte han voldsomt mot âenhver Forandring i Guds ordâ og brukte det klassiske kampropet: âIkke en TĂžddel i Guds Ord mĂ„ forandresâ. Denne Bibelen inneholdt alle Luthers fortaler til hele Bibelen, og en ordbok. Bibelen ble trykket i 6000 eksemplarer. Et nytt opplag ble trykket i 1858, men da gikk Olaus Nielsen konkurs.
1854 Bibelen, Det Norske Bibelselskab
Tittelblad: Bibelen eller Den Hellige Skrift, indeholdende det Gamle og Nye Testamentes kanoniske bĂžger. Tilligemed det Gamle Testamentes apokryfiske BĂžger. Udgiven af det norske Bibelselskab. Christiania. Trykket hos Chr. GrĂžndahl 1854.
Dette er den fÞrste hele bibelen som Bibelselskapet fikk trykket. Den kom ut i 6000 eksemplarer. Opplaget var altfor lite, og etter et Är var biblene utsolgt. I 1857 ble det trykket et nytt opplag pÄ 10.000 eksemplarer.
Bibelen fra 1854 var et opptrykk av Det gamle testamentet fra Det britiske bibelselskaps utgave fra 1829 og Det nye testamentet fra Bibelselskapets utgave fra 1848.
1859 Hammersmarks NT
Tittelblad: Det Ny Testamente. Matth. Denne er min elskelige SĂžn, i hvilken jeg haver Behagelighed, Ham skulle I hĂžre. Efter Udgaven af 1633. Til Trykken befordret af Torkild Hammersmark. Stavanger. C. Stamanns Enkes Forlag. Arnt Moes Bogtrykkeri 1859.
PĂ„ 1800-tallet ble det utgitt mange nye testamenter i privat regi, og denne utgaven er utgitt av en bokhandler i Kristiansand, Torkel Hammersmark. Hans utgave er et gjenopptrykk av Christian IVs bibel fra 1633. I denne utgaven var mange ord tyske, slik at leseren i 1 Tim 5 hele ni ganger stĂžtte pĂ„ ordet âVidveâ i stedet for âEnkeâ. Hammersmarks NT var i stĂžrre format enn alle andre nytestamenter, hele 21 x 17cm.
1890 NT, Den evangelisk-lutherske Frimenighed i Jarlsberg
Tittelblad: Vor Herres og Frelsers Jesu Christi nye Testamente. Efter en Udgave af 1744. Til Trykken befordret af den evangelisk-lutherske Frimenighed i Jarlsberg. Christiania. Oscar Andersen Bogtrykkeri 1890.
Bak i testamentet stĂ„r de tre oldkirkelige bekjennelser og Den augsburgske bekjennelse: âDe tre Hoved-Cymbolia eller christelige bekjendelser, og den Augsburgske Bekendelses-artiklerâ.
Den evangelisk-lutherske Frimenighet i Jarlsberg heter i dag Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. De har ogsÄ utgitt et NT med Salmene i 1961 og fÄtt trykket GT av Bibelselskapets utgave av 1930. Menigheten bruker i dag Bibelselskapets utgaver.
1891 Bibelen, Det Norske Bibelselskab
Tittelblad: Bibelens eller Den hellige Skrifts kanoniske BĂžger. Udgivne af Det Norske Bibelselskab, det Gamle Testament i ny Oversettelse. Christiania. Det Norske Bibelselskabs Forlag.
Allerede pÄ 1840-tallet begynte man Ä oversette Det gamle testamentet fra den hebraiske grunnteksten, og fra 1851 til 1869 utkom det prÞvehefter av den nye oversettelsen. Salmenes bok var den fÞrste som kom ut, i 1851. Alle prÞveheftene ble sÄ utgitt i et samlet bind i 1869. Av personer som var med pÄ oversettelsen, bÞr flere nevnes: Caspari, Dietrichson, Thistedahl og Gisle Johnson. Carl Caspari bÞr nevnes spesielt. Han var med helt fra 1849 til hele Det gamle testamentet var ferdig i 1891. Han dÞde Äret etter. Caspari var en kapasitet, og han var ikke bare anerkjent i Norge, men i hele Europa. Caspari var jÞde, men ble kristen da han vokste opp i Tyskland.
Bibelen fra 1891 hadde tatt med en lett revisjon av Det nye testamentet fra 1873. Teksten var revidert av res. kap. (senere biskop) Johannes Nilsson Skaar.
1904 Det Nye Testamente, Det Norske Bibelselskab
Tittelblad: Det Nye Testamente. I ny OversĂŠttelse udgivet af Det Norske Bibelselskab. Kristiania. Det Norske Bibelselskabs Forlag.
Professor J. F. Dietrichson begynte i 1870-Ärene arbeidet med Ä oversette Det nye testamentet, da man ble klar over at det var helt nÞdvendig med en helt ny oversettelse. Da Dietrichsons helse sviktet, var det andre som tok over. Arvtakeren ble F. V. K. Bugge, som i flere Är var professor ved Universitetet i Oslo, og som senere ble biskop i Kristiania. FÞr han kom inn i Bibelselskapets oversettelseskomite, hadde han privat oversatt flere av Det nye testamentets bÞker med kommentarer, sÄ han var godt egnet til oppgaven. Det ble sagt om ham at han kunne hele det greske nytestamentet utenat. De andre i komiteen var Caspari, Johnson og sprÄklig konsulent professor Johan Storm. Da Bugge dÞde i 1894 kom biskopen i Kristiania, A. C. Bang, inn i komiteen. OgsÄ Caspari og Johnson dÞde underveis i arbeidet. Inn kom E. Blix og S. Odland. Underveis i oversettelsesforlÞpet ble det trykket en prÞveutgave i 50 eksemplarer. I 1904 var sÄ endelig Det nye testamentet ferdig. Som alltid nÄr det kommer en ny oversettelse, ble det kritikk, men som helhet ble denne oversettelsen godt mottatt. Fornorskingen av sprÄket var meget positiv.
1902 Offerdahls NT
Tittelblad: Vor herres Jesu Kristi Nye testament. Oversat efter Vulgata og forsynet med forklarende anmerkninger af O. Offerdahl, prest. Approberet af hs. HĂžjĂŠrverdighed Dr. J. B. O. Falliize, biskop af Elusa, apostolisk vikarius for Norge. Kristiania. I kommission hos Jakob Dybwad. St Olafs trykkeri. 1902.
Olaf Offerdahl var fÞdt i à rdal i Sogn i 1857. Han ble lÊrer i 1879. I 1880 konverterte han til Den katolske kirke og ble presteviet i 1891. Han var prest i forskjellige menigheter i landet, og ble biskop for Den katolske kirke i Norge 13. mars 1930. Han var biskop i bare sju mÄneder, fÞr han dÞde etter en alvorlig sykdom. Offerdahl oversatte ogsÄ Salmene som utkom i 1906.
Den katolske kirke var stolte over at de var fĂžrst ute med en selvstendig norsk oversettelse av Det nye testamentet. Oversettelsen var gjort fra den latinske teksten i Vulgata. Bibelselskapet kom med sin utgave av Det nye testamentet i 1904, men den var gjort ut fra den greske grunnteksten.
1930 Bibelen, Det Norske Bibelselskap
Tittelblad: BIBELEN ELLER DEN HELLIGE SKRIFT, DET GAMLE OG DET NYE TESTAMENTES KANONISKE BĂKER. Revidert oversettelse av 1930. OSLO 1930, DET NORSKE BIBELSELSKAPS FORLAG
ForlÞperene til denne bibelutgaven var Det gamle testamentet fra 1891 og Det nye testamentet fra 1904. Det var gÄtt 13 Är mellom oversettelsen av Det gamle og Det nye testamentet, og allerede i 1904, da Det nye testamentet kom i ny oversettelse, var man klar over at Det gamle testamentet fra 1891 var foreldet.
Allerede i 1904, utgivelsesÄret for den nye oversettelse av Det nye testamentet, ble det bestemt at Det gamle testamentet fra 1891 skulle revideres. Det gamle testamentet skulle samstemme med nytestamentet fra 1904 nÄr det gjaldt bÄde sprÄk og ortografi.
Det ble biskop dr. Bang og dr. Odland som startet arbeidet med denne revisjonen. Salmenes bok ble fÞrst revidert, og den ble utgitt sammen med det nye nytestamentet i 1906. Etter hvert falt biskop Bang fra pÄ grunn av sviktende helse. Inn kom stiftsprost Gustav Jensen. Inn kom ogsÄ professor i semittiske sprÄk, Alexander Seippel. Seippel er mest kjent for sine oversettelser til nynorsk av bÄde Det gamle og Det nye testamentet. Han ble den stÞrste oversetteren av Bibelen til nynorsk. Dr. Alnes kom inn som sprÄklig konsulent, og dr.Messel, som var lÊrer i hebraisk ved Universtetet, kom inn i 1924.
I 1926 ble arbeidet fullfÞrt, men sentralkomiteen bestemte at alt sammen skulle ha en siste gjennomgang. Det ble Odland og Alnes som gjorde det. I 1930 kom endelig den nye Bibelen ut. En kan undre seg over at denne revisjonen skulle ta sÄ lang tid. Det skyldtes trolig at oversetterne nesten hele tiden hadde annet arbeid ved siden av.
Med sin bÄde folkelige og verdige sprÄkdrakt ble 1930-oversettelsen godt mottatt. Den var kirkebibel helt til oversettelsen av 1975/78.
1870 Markusevangeliet pÄ nynorsk
Tittelblad: Evangelium etter Markus. BjĂžrgvin. Utgjeve av Vestmannalaget. Forlagt av Ed.B. Giertsen. 1870
Verken pĂ„ tittelbladet eller i forordet, som er skrevet av presten I. E. Uger, stĂ„r det noe om hvem som har oversatt Markusevangeliet. Oversetteren er bergenseren Georg Grieg (1826-1910). Grieg var kjĂžpmannssĂžnn fra Bergen. Han studerte fĂžrst handelslĂŠre, senere musikk i Tyskland. Han eide og drev Dahls Boktrykkeri i Bergen fra 1871 til 81 og var med og stiftet Vestmannalaget i 1868. Grieg kunne ikke gresk, men brukte tyske, engelske og svenske bibler som tekstgrunnlag for sin oversettelse. Grieg sendte ogsĂ„ sitt manuskript til Ivar Aasen, og i brevet forklarer han hvordan hans oversettelsearbeid er blitt utfĂžrt. Han oversatte ogsĂ„ andre skrifter til nynorsk blant andre John Bunyans âPilegrims Vandringâ (1868) og Luthers lille katekismus (1868). Grieg var en habil pianist, men opptrĂ„dte aldri offentlig.
1871 Johannesevangeliet pÄ vesttelemarkdialekt
Tittelblad: St. Johannesâ Evangelium i Bygdemaal fra Vestre Telemarken. Christiania. Udgiverens Forlag 1871. Ringvolds Bogtrykkeri.
Det fremgĂ„r verken pĂ„ tittelbladet eller i forordet hvem som er oversetter. Oversetteren er juristen Werner Werenskjold (1831-1909). Werenskjold behersket gresk og brukte grunnteksten til sin oversettelse. Joh 3.16 lyder i denne oversettelsen: âAt kvar den, som trur paa honom inkje skaa fortapast men hava ĂŠvindelegt livâ. Trykksaken er et hefte pĂ„ 38 sider. Kapitlene er nummererte, men det er ikke satt inn versetall. Versene er markert typografisk.
1882 Romarbrevet
Tittelblad: Apostelen Pauli Brev til Romarane. Utgjeve med Statskostnad av Det norske Samlaget. Kristiania. Trykket i Ringvolds Bogtrykkeri. 1882
Det ble professor dr. E. Blix med âbistandâ av Ivar Aasen, som det het, som oversatte det fĂžrste prĂžveheftet av nytestamentlige tekster til nynorsk. Det ble utgitt av det nynorske forlaget Det norske Samlaget. PrĂžveoversettelser av alle bĂžkene i Det nye testamentet kom sĂ„ ut, fram til 1889. Da ble de samlet i ett bind og gitt ut som det fĂžrste nytestamentet pĂ„ nynorsk.
1889 Det nye testamentet, Det norske Samlaget
Dette nytestamentet hadde et separat tittelblad, men de enkelte heftene inne i boken hadde hvert sitt eget tittelblad. Oversetterne var Elias Blix, Ivar Aasen, Mathias Skard og Johannes Belsheim.
1899 Det nye testamentet, Bibelselskapet
Tittelblad: Det nye Testamente. Ny, gjennomsedd Utgaava av den fyrste Landsmaals-Umsetjing. Kristiania. Det Norske Bibelselskabs Forlag 1899.
1904 Salmane pÄ nynorsk
Tittelblad: Salmarne. Umsette fraa Hebraisk. Kristiania. Det Norske Bibelselskabs Forlag. 1904.
Salmene 1-53 er oversatt av Elias Blix. Salmene 54-150 er oversatt av Peter Hognestad. Det var med oversettelsen av Salmene at nynorsk fikk stĂžrre utbredelse. Det var nettopp i poesien at nynorsk fikk gjennomslagskraft. Denne utgaven ble trykket i 6000 eksemplarer.
1905 Fyrste Mosebok
Tittelblad: Fyrste Mose-bok eller Upphavs-boki. Umsett fraa grunn-teksti. Utgjevi med statshjelp. Oslo Hjaa Det norske Samlaget 1905.
Dette prÞveheftet var oversatt av Alexander Seippel (1851-1938). I Ärene fram til 1916 kom det en mengde med prÞvehefter av bÞkene i Det gamle testamentet. Seippel ble fÞdt i Kristansand og vokste opp i Bygland. Han studerte ved mange universiteter i Europa og underviste ogsÄ mange steder. Han endte opp som professor i semittiske sprÄk ved universitetet i Kristiania fra 1886 til 1922. Ved siden av Ä oversette fra de bibelske grunnsprÄkene hebraisk og gresk, oversatte han ogsÄ fra arabisk og persisk.
Seippel begynte arbeidet med Det gamle testamentet, og arbeidet falt i to deler, fra 1905 til 1916, og fra 1930 til 1938. Oversettelsen av Det nye testamentet ble gjort mellom 1915 og 1934. Seippel var og er en gigant innenfor nynorsk bibeloversettelse.
1921 Bibelen, Studentmaallaget i Oslo
Tittelblad: BIBELEN ELLER DEN HEILAGE SKRIFTI. DEI KANONISKE BĂKENE I DET GAMLE OG DET NYE TESTAMENTET. OSLO. Utgjeven av Bibelnemdi aat Studentmaallaget i Oslo 1921.
Endelig kom den fĂžrste hele Bibelen ut pĂ„ norsk. Det tok 51 Ă„r fra den fĂžrste bibeldelen kom ut i 1870 til hele Bibelen kom i 1921. Hele 23 personer stĂ„r bak oversettelsen av denne Bibelen. Biskop Peter Hognestad reviderte og rettet Det gamle testamentet fra SamuelsbĂžkene til profeten Malakias. Han reviderte ogsĂ„ hele Det nye testamentet. Gustav IndrebĂž hadde ansvar for rettskrivingen og det rent formelle. Hognestad og IndrebĂž regnet ikke med at denne oversettelsen skulle vare sĂ„ lenge og kalte den derfor for âfyrebelsbibelenâ. Bibelen ble trykket i 40.000 eksemplarer. Et nytt opptrykk kom i 1930.
1938 Bibelen pÄ nynorsk, Bibelselskapet
Tittelblad: BIBELEN ELLER DEN HEILAGE SKRIFTI. DEI KANONISKE BĂKENE I DET GAMLE OG DET NYE TESTAMENTET. Revidera umsetjing frĂ„ 1938. Oslo 1938. Det Norske Bibelselskaps Forlag.
Bibelselskapet hadde et Ăžnske om Ă„ utgi Bibelen pĂ„ nynorsk. De hadde bokmĂ„lsutgaven fra 1930, og av teologiske og kirkelige grunner var det tjenelig med en parallell utgave pĂ„ nynorsk. Ragnvald IndrebĂž, som var prest i Oslo, ble spurt om Ă„ revidere âfyrebelsbibelenâ fra 1921. Det sa han ja til, og han startet opp med dette arbeidet i 1933. Arbeidet bestod i en revisjon av bĂ„de av sprĂ„k og innhold. Noen deler av Det gamle testamentet er oversatt pĂ„ nytt av IndrebĂž. Alt dette arbeidet gjorde han mens han var i full prestetjeneste. Ragnvald IndrebĂž avsluttet sin kirkelige karriere som biskop i BjĂžrgvin 1948-61.
1840 Det nye testamentet pÄ nordsamisk
Tittelblad: HĂŠrramek ja bĂŠsstamek Jesus Kristus Ă„dda testament. Kristianiast. Prenteduvvum Chr. GrĂžndahl lute. 1840.
Dette er det fÞrste nytestamentet pÄ nordsamisk, oversatt av Nils Vibe Stockfleth (1787-1866). Stockfleth er offiseren som ble bibeloversetter. Allerede som offiser fÞlte han et kall fra Gud til Ä bli prest og dra til Finnmark for Ä misjonere, og til Ä lÊre seg samisk og gi samene Guds ord pÄ deres eget sprÄk. Han studerte teologi, og etter Ä ha fullfÞrt sine studier ble han utnevnt til sogneprest i VadsÞ. Han gjorde mye for Ä lÊre seg det nordsamiske sprÄket. Han foretok lange reiser pÄ flere mÄneder og bodde sammen med samene i teltene deres. Han foretok ogsÄ flere studiereiser bÄde til Danmark, Sverige og Finland for Ä dyktiggjÞre seg i nordsamisk. Stockfleth brukte mange Är pÄ oversettelsen av Det nye testamentet. To ganger brente han oversettelsene sine, fordi han ikke var tilfreds med dem. Det tredje manuskriptet hans ble omsider trykket i 1840, i et opplag pÄ 1400 eksemplarer. Heller ikke denne utgaven var han tilfreds med. Han reviderte den, og i 1850 ble den utgitt pÄ nytt, i 2500 eksemplarer. Stockfleth oversatte ogsÄ Salmene, som kom ut i 1854. Opplaget var pÄ 1500 eksemplarer.
1895 Bibelen pÄ nordsamisk
Tittelblad: Bibal daihe Basse cala, mi sistes doalla boares ja odda testamenta kanonalas girjid. Kristianiast. Prenteduvvum GrĂžndahl SĂžn lute. 1895.
Dette er den fÞrste nordsamiske Bibelen. Oversettelsesarbeidet ble gjort av Jens Andreas Friis, lektor og senere professor i samisk, sammen med samen Lars HÊtta. Han var dÞdsdÞmt, men ble bibeloversetter. Lars HÊtta var med i det religiÞs-sosiale opprÞret i Kautokeino i 1852, som endte med mord og brann. Han ble sett pÄ som en av hovedmennene, sammen med broren Aslak, og begge ble dÞmt til dÞden for drap pÄ handelsmannen og lensmannen. Lars var bare 18 Är da dette hendte, og pÄ grunn av sin unge alder ble han benÄdet til livsvarig fengsel og sendt til Akershus festning. Broren Aslak ble henrettet. Lars led store kvaler i fengselet over det han hadde vÊrt med pÄ. Ved Ä lese i Bibelen fant han trÞst og tilgivelse. Friis begynte Ä besÞke Lars i fengselet og forstod at Lars var en usedvanlig begavet ungdom. Han ga ham undervisning og bÞker og tenkte at Lars kunne hjelpe ham med Ä oversette Bibelen, hvis han veiledet ham til Ä mestre oppgaven. Lars gikk sÄ i gang med oversettelsen. Han oversatte til samisk fra norske og finske bibelutgaver. Han bÄde talte og skrev flytende finsk. Lars ble en god medarbeider for Friis. I mange Är forsÞkte Friis Ä fÄ Lars ut av fengselet. Det lyktes fÞrst 1867. I 1886 var oversettelsen ferdig, men det tok hele ni Är fÞr den ble trykket. Det var i 1895 at hele Bibelen ble utgitt pÄ nordsamisk. Den ble trykket i 1500 eksemplarer. Lars opplevde sÄvidt Ä se Bibelen utgitt. Han dÞde i 1896.