Bruk salmen i samling

Start her for å finne en generell mal for hvordan bruke salmer i en samling. Salmen kan være det bærende elementet i en hel samling - eller velg ut noen av disse byggeklossene og bruk det på din måte!

Nedenfor i denne artikkelen finner du mer fordypning for hvordan du kan bruke akkurat denne salmen.

Salmens følelse

Ikke alle salmer uttrykker tro som full tillit til Gud. Denne salmen uttrykker tvil, håpløshet og sinne over en fraværende Gud da noen trengte det aller mest. Salmen står ikke alene om å uttrykke dette. I Bibelen finner vi mange slike utrop, og vi kaller også det for bønn. Jesus selv siterte en slik salmetekst fra Salme 22 da han hang på korset: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Å be til Gud er å ha et sted å rette ropet til, det ropet vi har inni oss. Ropet er ikke alltid et uttrykk for tro, kanskje tvert om. Denne salmen viser oss menneskets behov for å klage. Hun som har skrevet salmen, henvender seg til en Gud hun tror at hører henne, en Gud som tar imot og er nær i tvil, i håpløshet og sinne.

Fordypning

Her er forslag til ulike innfallsvinkler til salmen:

Klage

Spørsmål: Hvem klager du til når du er sint eller misfornøyd med noe? Er klage det samme som å tvile? Blir man en dårligere kristen av å klage til Gud?

Påstand: Hvis Gud var allmektig, hadde vi ikke hatt grunn til å klage. Diskuter påstanden.

Tekst til refleksjon: Salmen setter ord på et sinne mot Gud. Det handler om fortvilelsen over at Gud ikke viser seg, eller at vi ikke kjenner at Gud er der, da livet er på sitt vanskeligste. Når en som har stolt på Gud hele livet, blir utsatt for en stor krise, kan det oppleves urettferdig. Man føler at man står alene uten Gud. De krisene som kan oppstå i livene våre, kommer i mange former. Det kan være et barns død, en ubarmhjertig sykdom, en ulykke som rammer tilfeldig, det å føle seg annerledes enn alle andre og føle seg utenfor, det å ha en seksualitet du ikke kan slå deg til ro med, eller en oppvekst i rus og vold. Det kan da nesten være enklere å tenke at det ikke finnes noen Gud. Likevel, noe av det som kjennetegner kristendommen er at den nettopp ikke gir belønninger og et godt liv til de flinkeste og frommeste. Det å være kristen er ikke likhetstegn med et bekymringsfritt liv. Og hvis så hadde vært, at hvis Gud hadde belønnet de gode, så ville vi levd livet under et konstant press. Vi ville alltid målt oss mot den andre, for å se hvem som var mest tilgodesett av Gud.

Bibelressurser: Les fortellingen om Job (eller ta snarveien og se BibleProject-filmen) og diskuter når grensen til Job burde vært for å klage ifølge deg.

"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Hvorfor kan Jesus, som er Gud, rope dette?

Forventninger til livet som kristen

Tekst til refleksjon: Kristendommen handler likevel om å ære og lovsynge Gud. og når Gud føles som han ikke er der når det trengs, ja, da føles det jo ganske urettferdig. Vi er vant til at det som er rettferdig er at det går begge veier. Hvis du hjelper en venn, så skal vennen hjelpe deg tilbake. Hvis Gud er som en far og en mor for oss, så vet vi at mødre og fedre har et særlig ansvar for å være der når barna ha det vanskelig. Likevel har Gud vært så fraværende for mange, at de har mistet troen av å ha stått i kriser - uten Gud.

Spørsmål: Hvordan hadde livet vært hvis Gud alltid fikset et godt utfall i alle ting i livene våre? Hvilken rolle spiller Gud i våre liv? Har du noen forventninger til Gud?

Hva er et godt liv?

Påstand: Et godt liv består både av oppturer og nedturer, gleder og kriser. Diskuter påstanden.

Påstand: Alt skjer av en grunn. Kan det være en sårende påstand? Er det mulig å trøste seg med at det vonde som skjer i livene våre kan Gud snu til noe godt - en eller annen gang?

Tekst til refleksjon: Noen kristne mener at Gud detaljstyrer alt i våre liv, og at alt skjer av en grunn. Det kan være til trøst når krisen inntreffer, men kanskje rammer livet bare vilkårlig. Kanskje er det viktigste med Gud ikke at han gir en mening til alt det ille som skjer i verden, men at han selv har utstått lidelse. Denne salmen handler om å få lov til å være sint på en fraværende guddom, om å få lov til å være sint på Gud, uten å måtte frykte for at han vil straffe (slik en tenåring kan bli sint på en forelder), og den handler om å få lov til å håpe at når kroppen er trett av sorg og sinne, så er Gud der og lar deg finne hvile. Den kristne Gud er også en Gud som vet hvordan det er å lide, og hvordan det er å være forlatt. I det minste har vi en Gud som vi kan stole på at forstår vår smerte.

I et intervju med salmens forfatter sier hun om da hun skrev salmen:

Det var noe som ble forløst i meg da jeg skrev dette (salmen). Jeg hadde en periode da ting skjedde som gjorde at jeg ikke fant Gud. Teksten ble min egen hjemkomst etter å ha vært hjemløs.

Spørsmål: Hva hadde du gjort hvis du var så sint og fortvilet som forfatteren her høres ut?