«Dere kommer med hÄp»

Alle Bibelselskapets ansatte har sÄ langt klart seg uskadet gjennom krigen. Det har ogsÄ husene og kontoret i byene Kharkiv, Kherson, Kyiv og Lviv. Men vi har ansatte som har mÄttet forlate landet, og flere har sendt sine familier til tryggheten i vest - noen helt til Norge.

I en snÞlagt gate samtaler Bibelselskapets utsendte med tre kvinner som har fÄtt hver sin bibel.
I byen Ruska Lozova i Øst-Ukraina er 90 prosent av befolkningen drevet pĂ„ flukt. Blant de fĂ„ gjenvĂŠrende er Olena (i midten). – Dere er blant de fĂ„ som husker pĂ„ oss, ber for oss og besĂžker oss, sier hun.

Helt siden krigsutbruddet i 2014, da Krim-halvĂžya ble okkupert og krigen startet i Donetsk, har vi sett en Ăžkt tilstrĂžmning til kirkene, og stor etterspĂžrsel etter bibler. Etter det store angrepet i fjor har dette nĂ„dd hĂžyder vi aldri tidligere har opplevd. Én ting er at mennesker tar imot en bibel, men her er det en tĂžrst etter Ă„ fĂ„ en bibel, som om det er noe man har ventet pĂ„ hele livet.

Det er tragisk Ă„ se de store flyktningestrĂžmmene fra Ăžst, men kanskje er det verre Ă„ se dem som har blitt igjen – fordi de ikke klarer Ă„ se for seg at noen vil ta imot og hjelpe dem. Dette er mennesker som har blitt boende igjen i krigssonen, og som opplever bombing hver eneste dag. Og selv de som tidligere har kalt seg ateister, og tatt sterk avstand fra religion, sĂžker nĂ„ etter en mening med livet. Kanskje er det fordi alt annet rundt dem virker meningslĂžst? Det de har trodd pĂ„ tidligere, holder ikke lenger mĂ„l.

Russiske bibler

Tradisjonelt har nesten hele befolkningen i Þst vÊrt russisktalende, men ogsÄ der ser folket pÄ seg selv som ukrainere. Selv om etterspÞrselen etter russiske bibler er langt mindre enn tidligere, mÄ Bibelselskapet i Ukraina fortsette Ä trykke bibler pÄ russisk - for ogsÄ de lagrene er tomme.

Slik jeg ser det, har dette aldri vÊrt en kamp om kultur og sprÄk, men om makt og innflytelse. For Bibelselskapet er det, nÄ som fÞr, like naturlig Ä betjene alle med det sprÄket de selv foretrekker.

«Slik jeg ser det, har dette aldri vÊrt en kamp om kultur og sprÄk, men om makt og innflytelse. For Bibelselskapet er det, nÄ som fÞr, like naturlig Ä betjene alle menneskene i Ukraina med Bibelen pÄ det sprÄket de selv foretrekker. Uten kontinuerlig nye tilfÞrsler gÄr vi tomme. Vi trenger derfor fortsatt mye stÞtte til barnebibler, nytestamenter og hele bibler.»

Bernt Greger Olsen, bibelmisjonsleder -
Fungerende styreleder fader Vasyl (t.v.) og assisterende generalsekretĂŠr, Anatoliy Raychynets i den krigsherjede Donbas-regionen.

Samarbeidspartnere

Bibelselskapene i Norge og Ukraina er nÊre samarbeidspartnere. Den fÞrste avtalen ble underskrevet allerede i 2005. Vi har siden arbeidet systematisk for Ä utvikle samarbeidet til nye omrÄder, noe som har gjort at Det ukrainske bibelselskap pÄ mange mÄter er blitt eleven som ble flinkere enn lÊreren.

Et av de arbeidsomrÄdene vi har gitt mye stÞtte til, er bibeloversettelse til moderne ukrainsk. Et drÞyt halvÄr fÞr den russiske invasjonen kunne Bibelselskapet utgi en komplett ny oversettelse fra grunnsprÄkene hebraisk og gresk - for fÞrste gang utfÞrt pÄ ukrainsk jord. Utgaven har hatt en nesten ubeskrivelig betydning.

Det var denne utgaven som ble brukt, ikke minst ved lesningen av Salme 31 under krigens fÞrste dager. Siden fant bibler og nytestamenter fort veien til kjellere og bomberom hvor mennesker sÞkte tilflukt fra granater og bomber, og til flyktninger pÄ busser, togperronger og andre steder, som sÞkte trygghet i og utenfor Ukraina. Mer enn noen andre har Norge bidratt til Ä gjÞre dette mulig.

Og i disse dager gjennomfĂžrer Bibelselskapet nok et lĂžft midt i den vanskelige krigen: Lanseringen av en bibelutgivelse for de katolske og ortodokse kirkene (en bibel som inneholder noen flere bĂžker enn de utgavene vi kjenner best i Norge).

NÄ ber den nye, store ukrainske kirken nok en gang om bibler, og minner oss i Norge om at vi har lovet Ä hjelpe dem. OgsÄ den delen av kirken som, i hvert fall tidligere, har vÊrt lojal mot Moskva trenger bibler. PÄ tross av sin stÞrrelse og styrke trenger de vÄr hjelp til, i det minste, Ä trykke en del av disse biblene. For selv om kirkene nok har en del egne ressurser, trengs alt hva de selv har til Ä hjelpe mennesker i nÞd, bÄde pÄ det menneskelige og Ändelige plan.

Bibelen gir hÄp

«Mer enn noe annet trenger vi bibler. NÄr dere kommer, sÄ mÄ dere komme med hÄp,» uttalte en pastor i den verste krigssonen i Þst.

«Bibelen gir hÄp, og det er det vi trenger mer enn noe annet i denne tunge og vanskelige tiden.»

Selv i en krigssituasjon mÄ Bibelselskapet opprettholde en slags normalitet. Bibelen skal vÊre tilgjengelig for dem som har penger og kan kjÞpe den. Men mennesker som har blitt igjen i krigssonen, ber ogsÄ om bibler. De har ikke penger - og mÄ fÄ den utdelt gratis.

Dermed ser vi at det velfungerende, selv-gÄende og aktive Bibelselskapet i Ukraina igjen trenger vÄr hjelp.

Vi trenger din stĂžtte

Vi har opprettholdt nÊr kontakt siden krigens fÞrste dager, og vi har gjort alt som er mulig for Ä formidle praktisk hjelp og stÞtte. Dette Äret har vÊrt gjennom flere faser etter at krigen startet med et akutt angrep pÄ hovedstaden Kyiv. Da gikk Bibelselskapets mannskap og kontorer umiddelbart inn i nÞdhjelpsarbeidet - med biler og hele deres store kontaktnett. Slik har det blitt knyttet nye forbindelser som ikke fantes tidligere.

Bystyremedlem Olena med en bibel hun har fÄtt av Bibelselskapet.

Tidlig i krigen gikk Bibelselskapets lagre tomme. Etter hvert har vi fÄtt trykket nye opplag av bibler, og de har kommet til landet i stort antall. Men fortsatt er det ikke nok. Biblene kommer fÞrst til Bibelselskapets kontor i byen Lviv, vest i Ukraina, og sendes Þstover. Derfra distribueres biblene til de menneskene som Þnsker og trenger dem mest. Uten kontinuerlig nye tilfÞrsler gÄr vi tomme.

Vi trenger derfor mye stĂžtte til barnebibler, nytestamenter og hele bibler.


Den lille byen Ruska Lozova i Kharkiv-provinsen har vÊrt okkupert helt siden krigens fÞrste dager. FÞr invasjonen hadde byen 5000 innbyggere, nÄ er det fÊrre enn 500 tilbake. Olena (bildet) er medlem av bystyret, og forteller om de store Þdeleggelsene, men ogsÄ om hjelpen de har mottatt fra lokale kirker og Bibelselskapet:

– De humanitĂŠre hjelpeorganisasjonene besĂžker oss svĂŠrt sjelden. Derfor er vi svĂŠrt takknemlige for at dere kommer til oss med bĂ„de nĂždhjelp og hĂ„p, i form av Guds ord, sier hun.

Hun var blant dem som mottok en bibel da Bibelselskapets team besĂžkte byen i februar.

– Vi lover Ă„ gjĂžre alt som stĂ„r i vĂ„r makt for Ă„ holde kontakten, og komme tilbake Ă„ stĂžtte dere, sier Oleksandr, Bibelselskapets utsendte.