Gulfen er som en jernbanestasjon

Det er Hrayr Jebejian som sier dette. Han kjenner dem godt, for de er hans misjonsmark i Gulfen.

Jebejian er generalsekretær for Bibelselskapet i Gulfen. Selv har han kontor på Kypros, men arbeidsområdet omfatter landene Kuwait, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman. Også i Jemen var det tidligere et bibelarbeid, men borgerkrigen har gjort det umulig for Bibelselskapet å opprettholde en tilstedeværelse der.

90 prosent migranter
Det høye antallet av migrantarbeidere i forhold til folketallet er felles for alle gulfstatene. I De forente arabiske emirater består nesten 90 prosent av innbyggerne av arbeidere fra fattige land i Asia og Afrika.
– Mange av dem håper at en arbeidskontrakt i Gulfen kan bli et springbrett for å reise videre til Europa eller USA, forteller Hrayr.
De aller fleste blir værende til arbeidskontrakten går ut. Da må de enten vende hjem eller finne seg nye oppdrag.
I Dubai utgjør emirataraberne de øvrige 10 –15 prosentene av befolkningen, de er de eneste med statsborgerskap. Bybildet preges også av millionærene – turister og fastboende fra Vesten – som kommer for å nyte luksusen på de kunstig anlagte øyene: gourmetrestaurantene, barene og de eksklusive hotellene.

– Hvis du kommer som turist, for å ligge i solen, se magedans, dra på ørkensafari og ta heisen til øverste etasje på Burj Khalifa. Hvis du kommer for å se det største, det lengste og det flotteste. Da er du kommet på riktig sted, men dette er kun én side av virkeligheten, sier Hrayr.

De stemmeløse
Den andre virkeligheten består av alle de stemmeløse.

– Og de er flertallet. De kommer fra nesten 200 land og enda flere språkgrupper.

I 2019 var det ifølge Befolkningsavdelingen i FNs avdeling for økonomiske saker (UNDESA) 35 millioner internasjonale migranter i Gulfen, Jordan og Libanon. 31 prosent av dem var kvinner.

– Selv om migrantene er vår hovedmålgruppe, ønsker vi også å nå fram til araberne. Dermed sier det seg selv at arbeidet er omfattende. Staben teller sju fulltidsansatte, noen deltidsarbeidere og frivillige. Selv om man regner med både lønnede og ulønnede medarbeidere, er vi neppe flere enn 20 totalt, forteller Hrayr.

Enorme oppgaver. Gjennomstrømningen av mennesker bidrar til at migrantkoloniene og menighetene stadig endrer seg. Kan Bibelselskapet nå dem mens de er her, fører det ofte til at de tar med seg evangeliet til hjemlandet.

– Vi har hele tiden nye folk som kommer inn. Misjonsfeltet vårt er på den måten alltid i endring, og selvfølgelig er det viktig for oss å forsikre oss om at de som forlater Gulfen tar med seg det de har lært hjem, sier Hrayr.

Misjon med ringvirkninger
– Noe av det mest inspirerende med arbeidet er å se hvordan frøene vi sår, sprer seg over hele verden. Effekten av vårt bibelselskaps tjeneste er nokså unik. På mange måter er vi et mini-UBS, sier Hrayr.

UBS er den engelske forkortelsen for De forente bibelselskaper, fellesskapet av 150 bibelselskap som samarbeider over hele verden.

Man blir utslitt
Utfordringene, mulighetene og de endeløse oppgavene har også en bakside.
– Du vet, man kan bli utslitt, sukker Hrayr.
– Arbeidet tar hele din energi, og du må stadig engasjere deg på nytt. For meg som leder av arbeidet, gjelder det å få pengene til å strekke lengst mulig. For å fungere som generalsekretær holder det ikke alltid være en god teolog. Du må også ha administrative og forretningsmessige kunnskaper, sier han.
Det sier seg selv at mottakerne i Gulfen liten grad kan finansiere bibelarbeidet på egenhånd. Arbeidet er fullstendig avhengig av støtte utenfra.

– Neste år vil Gulfen igjen være i fokus når fotball-VM i Qatar skal avvikles. Da skal også Bibelselskapet være på plass, blant annet med utdeling av Johannesevangeliet – først og fremst til arbeiderne, men kanskje når vi også noen andre, sier Hrayr.

Blant de landene der det er mulig å drive bibelarbeid, er Qatar det mest lukkede. Internasjonalt har det blitt fokusert på mange menneskerettighetsbrudd begått av regimet, og noen fotballnasjoner truer med boikott av mesterskapet.

Restriksjoner
I Saudi-Arabia er alt bibelarbeid forbud. I Jemen er det umuliggjort, ettersom staten er i full oppløsning på grunn av borgerkrig. Men i de landene der Bibelselskapet kan operere, foregår det et evangeliserings- arbeid som har ringvirkninger over hele verden.

– Vi har ikke forfølgelse, men vi har restriksjoner. De varierer mellom de ulike landene. Nabolandene Bahrain og Qatar representerer to motpoler i den sammenhengen. Den kristne tilstedeværelsen er unik i denne delen av verden, samtidig gjør samfunnsstrukturene at arbeidet som gjøres akkurat her bærer stor frukt.

Gjennom 31 års tjeneste for Bibelselskapet i Gulfen har Hrayr lært seg å presse grensene for hva det er mulig å oppnå.

– Jeg har tro på kommunikasjon, sier Hrayr.

– Man når lengst ved å delegere riktig, og opptre følsomt og diplomatisk – og samtidig vise respekt for myndighetene.

Men for å opprettholde arbeidet trenges støtte fra bibelvenner i andre land. Neppe noe annet sted enn i Gulfen er arbeidet så viktig, og bærer så stor frukt. Din gave er uvurderlig.

Hrayr Jebejian

Hrayr Jebejian er generalsekretær for Bibelselskapet i Gulfen. Han har økonomisk og administrativ utdanning fra Haigazian University i Beirut, mastergrad i landbruksøkonomi fra American University of Beirut og er Dr. Theol fra New York Theological Seminary. Han har forfattet flere bøker og er tildelt Moderland-medaljen fra Diaspora-departementet i Armenia. Jebejian er aktiv i samfunns- og kirkelivet, og sitter i styret for Den nære østens teologiske skole. Han er gift med dr. Arda Jebejian, og de har to barn.

– Mitt morsmål er armensk, og min familie er armenere. Selv om jeg har vokst opp i Libanon, og også snakker arabisk flytende, kan ingen ta fra meg min armenske arv. Jeg har et stort hjerte for mitt folk som har opplevd så mange prøvelser, sier Hrayr.

I dag er han bosatt på Kypros og leder Bibelselskapets arbeid i Gulfen fra Middelhavsøya.