Lukas-evangeliet er første smakebit fra et konsept kalt Bibelen lett å lese, hvis formål er å lage en fullverdig, lettlest oversettelse av nytestamentlige tekster. Den nye Lukas-utgivelsen har fokus på korte setninger, allmennkjente ord, mange overskrifter, samt små, forklarende kommentarer som fyller deler av margen.

Andre valg

Oversettelsesarbeidet for Bibelen lett å lese tar utgangspunkt i den bibelske grunnteksten, som ble skrevet på datidens enkle allmenngresk. I den nyankomne, lettleste versjonen av Lukas-evangeliet, har oversetterne flere steder valgt andre betegnelser og ord enn hva som tradisjonelt brukes i norske bibelutgaver. Noen eksempler er «lærling» i stedet for «disippel», «sammenligning» i stedet for «lignelse», «bryte Guds vilje» i stedet for «synd», og «lykkelig» i stedet for «salig». Med andre ord vektlegges begrep som brukes i norsk dagligtale.

Et annet viktig aspekt, er at enkelte tekstdeler får en viss utdypende forklaring, i lys av datidens kontekst og kultur. Mange kjenner for eksempel historien om den barmhjertige samaritan, men leserne av lettlest-versjonen vil kanskje merke seg at teksten i dette tilfellet lyder; «en fiende fra Samaria…», mens Bibel 2011-utgaven ikke nevner noe om en slik betegnelse.

– Lukas skrev ikke selve ordet «fiende» i grunnteksten, men det behøvde han heller ikke. De første leserne av fortellingen visste nemlig godt at samaritanerne og jødene var fiender, som attpåtil gikk omveier for å slippe å møte hverandre, forteller Sagrusten.

– Det var altså inneforstått. Det er imidlertid ikke inneforstått blant dagens lesere, hvilken skandale det virkelig var at en samaritaner hjalp en jøde.

Prosessen

Hans Olav Mørk, som både er prosjektleder og oversetter for Bibelen lett å lese, forteller at lettlest-versjonen av Lukas-evangeliet har blitt prøvet ut på både hvermansen, erfarne bibelforskere, samt ulike menigheter. Faktisk er denne første utgivelsen også en del av utprøvingen. Boken oppfordrer leserne til å gi sine innspill, både ris og ros.

– Kritikk gjør at vi må tenke oss om, og det gjør tekstarbeidet bedre, sier Mørk.

Tre grupper med innsatte fra et fengsel i Sør-Norge, er blant dem som har gitt sine tilbakemeldinger. Det viste seg at gruppemedlemmene som hadde bakgrunn fra kristne miljøer, følte at setningene i lettlest-versjonen kunne bli for korte, og viste i tillegg en generell skepsis mot nye bibeloversettelser. En annen innsatt, som både var ny i landet og ny i troen, samt dyslektiker, opplevde den nye oversettelsen som en hellig tekst, med gode språklige bilder og god flyt.

I den andre enden av skalaen var to unge, kirkevante grupper fra Hamar Bispedømme, hvorav den ene bestod av femteklassinger, og den andre av elever på videregående skole. Sistnevnte var nærmest entydig positive til teksten, som de følte var lett å forstå. De yngste ga lignende tilbakemeldinger, dog var det enkelte uttrykk som opplevdes vanskelige. Et eksempel var ordet «lydig», hvor barna i stedet foreslo «Han gjorde hva foreldrene sa».

Verdt å lese?

Lukas-utgivelsen oppleves som slagkraftig, av flere grunner. Ordene som brukes blir valgt ut ifra vokabularet til folk flest, og kan gi en raskere, og potensielt mer omfattende forståelse av teksten. De korte setningene er lette å huske, og oppleves studievennlige. Forklaringene i margen, som både opplyser og utdyper om kulturelle og historiske særtrekk og betegnelser, samt referanser til eldre tekster fra Det gamle testamentet, er et nyttig verktøy. Det kunne gjerne vært enda flere opplysninger i den nevnte margen, men samtidig må oversetterne håndtere en balansegang hvor leserne ikke skal overveldes med informasjon, som igjen vil forstyrre hovedteksten.

I skrivende stund er oversetterne i gang med Paulus’ første brev til tessalonikerne, og det blir meget spennende å se hvordan prosjektet utvikler seg frem mot det som skal bli en komplett NT-utgivelse i 2023. I mellomtiden er alle velkomne til å sende inn sine tilbakemeldinger til Bibelselskapet, for både denne boken og de neste smakebitene som kommer.