Gratulerer med ny bok! Hvordan ble ideen til den unnfanget?

Tusen takk! Ideen kom opp for noen år siden, lenge før jeg begynte skrivingen. På en av mine mange vandringer langs stranden i Caiobá (Brasil), innså jeg at jeg ikke hadde trukket de filosofiske konsekvensene av mitt kristne livssyn i tilstrekkelig grad. Filosofi former og justerer våre livssyn, og vi kommer alltid med vårt livssyn til filosofien. Filosofien hadde allerede ført meg til en kristen tro, men spørsmålet var nå: Hvilke filosofiske konsekvenser burde trekkes fra det kristne trosinnholdet?

Problemstillingen var ikke ny for meg, selvfølgelig. Det nye var innsikten om at det stod ganske mange spørsmål igjen, hvis det kristne trosinnholdet skulle inngå i selve hjertet av filosofien. Jeg har ikke sans for en delt bevissthet, hvor man plasserer kristentroen i et rom, og filosofi og vitenskap i et annet. Jeg ønsket en enhetlig og «altomfattende» genuin filosofi. Men hvordan skulle en slik filosofi se ut, og hvilke prinsipper skulle styre refleksjonsprosessene? Hvordan kunne man sikre at man endte opp med genuin, god filosofi? Å besvare slike spørsmål, samt vise litt av hvordan man eventuelt kunne skape en omfattende kristen filosofi, burde være et godt bokprosjekt, tenkte jeg. Det er mener jeg fortsatt. Ideen ble liggende en god stund, fordi jeg ble opptatt av andre gjøremål og livet ble ganske turbulent. Nå er boken skrevet, og jeg synes resultatet ble ganske bra.

Din vei til kristen tro gikk gjennom filosofien. Kan du si noe om den veien?

Min vei til kristen tro gikk gjennom lesing av filosofiske tekster – særlig tekstene til den franske filosofen Blaise Pascal. De refleksjonene de skapte, gjorde det klart for meg at den ateismen jeg mente var så fornuftige, slet med noen brysomme spørsmål. Jeg tror vi alle møter dem: Hva er meningen med livet? Hva er meningen med døden? Hva har egentlig verdi? Hva er universets opprinnelse? Det livssynet jeg hadde, ga meg et tynt utgangspunkt for å besvare slike spørsmål. Tynt grunnlag, gir som regel tynne svar. Jeg måtte undersøke saken. Pascals tekster provoserte meg. Hvis kristendommen kunne forsvares minst like godt som ateismen, var kristendommen et langt mer tilfredsstillende livsyn. Etter et par års tid, endte kampen med en kort bønn.

Jeg føler fortsatt på det samme metafysiske underskuddet når jeg leser ateistisk filosofi. Kristen tro har det utgangspunktet som trengs for tilfredsstillende filosofiske svar på de dype eksistensielle spørsmålene. Vi må bare plassere de sentrale kristne trosoppfatningene innenfor den filosofiske sirkelen, uten å oppgi betingelsene for god filosofi. Dette angår i høyeste grad vårt livssyn, og våre livssyn er noe personlig. Vi kan kategorisere livssynene, men vi sitter alle med vårt eget, personlige livssyn. Derfor ble bokprosjektet også et personlig prosjekt. Dette arbeidet er ikke noe jeg har betraktet på avstand. Det er et forsøk på å formulere noen av de tankestiene jeg selv har gått på.

Selv er du overbevist om at tro og fornuft ikke står i motsetning til hverandre, og din vei er et eksempel på at fornuften har en rolle å spille i troslivet. Samtidig svarer du i boken på kritikk både fra teologer og filosofer som mener noe annet. Hvordan vil du oppsummere de diskusjonene?

Hvorvidt det foreligger en motsetning mellom tro og fornuft, er i høy grad betinget av hvilken tro vi snakker om. Den tro vi finner hos en kristen, kan være fornuftsstridig. Det samme gjelder den tro vi kan finne hos en ateist. Man kan ta et hvilket som helst livssyn, og det er ikke vanskelig å finne fornuftsstridige varianter. Det jeg hevder i boken, er at den kristne tro kan gjennomtenkes og formuleres på en slik måte at den ikke er i konflikt med fornuften. Da snakker jeg ikke om en blek og tynn variant av kristen tro, hvor for eksempel mirakler fornektes. Jeg snakker om det som gjerne blir kalt «klassisk kristen tro», inkludert troen på en personlig og nærværende Gud og en oppstanden Jesus Kristus. Når jeg hevder at tro og fornuft er i harmoni med hverandre, mener jeg også at det foreligger tilstrekkelig grunn til å tro disse tingene. Derfor kan de også inngå i en filosofi.

Et slikt synspunkt er blitt kritisert fra både filosofer og teologer – kristne, så vel som ikke-kristne. På den ene siden har vi de som mener at det er en konflikt mellom kristen tro og fornuft, eller – mer moderat – at de ikke har noe med hverandre å gjøre. Tro skal være tro, og viten skal være viten, sies det noen ganger. På den andre siden har vi de filosofer og teologer som mener at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom tro og fornuft. Jeg tilhører den siste gruppen. I boken min går jeg et skritt videre, og forsøker å vise at sentrale trosoppfatninger kan inngå i en filosofi.

To store spørsmål får bred plass i drøftelsen, også i bokens tittel: Guds eksistens og Jesu oppstandelse. Historisk har det ikke vært uvanlig at filosofer beskjeftiger seg med spørsmålet om Guds eksistens, men finnes det filosofer som gjør det i dag? Og hva har filosofien å bidra med i spørsmålet om Jesu oppstandelse?

Filosofien kan avklare forholdet mellom filosofi og vitenskap, og hvordan de begge bør forholde seg til for eksempel Jesu oppstandelse. Filosofien kan også bidra med å vurdere argumentasjonen for/mot troen på Jesu oppstandelse. I tillegg kan filosofien avklare hvilke konsekvenser Jesu oppstandelse har for vårt livssyn og vår filosofi. Hvis Jesus faktisk sto opp fra de døde, har dette radikale konsekvenser for vårt syn på virkeligheten, på døden, på menneskelivet og dets mening.

I boken min ser jeg nærmere på argumentasjonen for Jesu oppstandelse. Spørsmålet er om troen på Jesu oppstandelse har en legitim plass innenfor en omfattende filosofi. Blir argumentasjonen for svak, har den ingen plass innenfor filosofien.

Spørsmålet om Guds eksistens har fått en renessanse blant filosofer i vår tid. I løpet av de siste 40 årene har vi blant annet fått mange interessante og oppdaterte versjoner av de klassiske argumentene for Guds eksistens. Dette henger nok sammen med fremskritt gjort innenfor naturvitenskap og logikk.

Hvem håper du skal lese boken din?

Det er en vitenskapelig bok, men jeg har forsøkt å skrive den slik at den kan leses av mennesker uten fagfilosofisk kompetanse. Jeg tror at en interesse for de dype spørsmålene i livet er motivasjon nok til å lese den. Jeg håper å kunne nå en bred leserkrets ved å skrive enkelt om vanskelige ting.

Om du skal gi bort en bok i år – ikke din egen?

Det vil nok være avhengig av hvem jeg skulle gi den til. Til jul ga jeg Matilda av Roald Dahl til barnebarnet mitt. Den er jo morsom når barnehage/skole er stengt på grunn av smitte. For oss som er litt eldre, ville jeg gi Hans Herlof Grellands bok Om følelsene.

Boken din kommer på papir og som e-bok. Hva foretrekker du selv: papir, e-bok eller lydbok?

Når jeg sitter med en papirbok i hånden og en kopp kaffe, er dette noe stemningsfullt og eget. Jeg elsker bøker på rekke og rad i bokhyller. Er jeg på reise, foretrekker jeg e-bok. Jeg er glad den tiden er over da jeg reiste med ryggsekken full av bøker. Hvis jeg er sliten, gjør praktisk arbeid eller kjører bil, synes jeg lydbok er flott. Så, ja takk til alle tre.

Høsten i år er spesiell – hvordan påvirker koronaen ditt liv?

Det er et faktum at mange lider og dør i verden på grunn av pandemien. Dette har vært, og er fortsatt, en vanskelig tid for mange. Med et nærsynt blikk på egen situasjon, må jeg si at jeg har opplevd denne tiden som positiv. Hjemmekontor har fungert bra. Jeg har sluppet de fleste av de avbrytelsene jeg normalt får på campus. Men det er ting jeg savner: gi familieklemmer, stå i forelesningssalen, besøke venner og familie i utlandet, osv.

Hva er du blitt mest overrasket over denne høsten?

Jeg tror ikke jeg har blitt overrasket av noe denne høsten, kanskje bortsett fra da jeg skulle bære en stor blomsterpotte inn fra verandaen. Da ble jeg overrasket over hvor tung en blomsterpotte kunne være ... Den står nå i stuen.

Om forfatteren

Ralph Henk Vaags er filosof og forfatter. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og Uppsala universitet, med doktorgrad i religionsfilosofi. Vaags er førsteamanuensis ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder og har undervist ved flere utenlandske institusjoner, blant annet i Brasil.