– Ta med håp, gi oss bibler

I sommer og høst prøvde noen flyktninger å komme tilbake, men nye rakettangrep har ført til mangel på strøm og vann. Det er ingen oppvarming i bygningene, og på vinteren er dette utfordrende. Midt i grusomheten krigen medfører, opplever vi at folket sveises sammen på en spesiell måte. Vi ser at mennesker som møtes for første gang hjelper hverandre – ved å dele det lille de har.

Mange hjelpeorganisasjoner gjør en flott innsats, og nå kommer de til oss for å få bibler.

– De har innsett at mennesker ønsker noe mer enn bare praktisk og humanitær hjelp: De lengter etter budskapet om fred, håp og lys – det som Jesus brakte til jorden. Så trenger de også sjelesorg, følelsesmessig oppmuntring, og de trenger å oppleve kjærlighet. På grunn av dette er det fra tid til annen mangel på bibler.

I begynnelsen trodde vi krigen ville bli kortvarig. Det vi har sett gjennom disse månedene, er at Ukraina forandres, og at vi forandres. Vi har lært å være hjelpsomme og å oppmuntre hverandre. Mennesker som gjemmer seg i bomberom og kjellere, trenger å bli oppmuntret og trøstet. Åpenheten for å høre er stor. Bibelselskapet får komme med det vi har, og med det beste noen kan formidle: Guds ord.

Gjennom disse månedene har Bibelselskapet lært å samarbeide med mange hjelpeorganisasjoner og frivillige. En pastor sa da vi skulle til Kramatorsk: «Ta med håp, gi oss bibler. Mennesker venter på håp. Vi ser at de som får pakker med mat og medisiner, spør om vi kan si noe mer, og de spør om vi har bibler. Bibelen handler om håp, og den har et budskap om håp.»

Takk til Norge, som har tatt imot mange ukrainske flyktninger! Flere av dem jeg har hjulpet ut fra krigssonen, har kommet til Norge, og jeg får mange tilbakemeldinger med takk: «Vi har kommet til et paradis», skriver de. Ikke alle ukrainere som kommer er kristne, og jeg tror norske kristne kan formidle Guds kjærlighet på en spesiell måte til dem. Dette er en stor misjonsmark for dere. Jeg kjenner ikke til så mange konkrete tilfeller selv, men vet at flere har blitt kristne etter at de kom til Norge. En kvinne skrev til meg: «Her møter jeg Gud». Hun er fra Sumi, like ved den russiske grensen.

De kristne som kommer, kan bidra aktivt i menigheter i Norge. Jeg vet om flere fra Kiev som synger i kor og spiller piano, og mange har blitt flinke til å bringe hjelp tilbake til Ukraina. Disse menneskene kan bli et stort aktivum for norske menigheter.