Hvorfor feirer vi pinse?

50 dager etter pÄsken kom Den hellige Änd til disiplene. Da feirer vi at Den hellige Änd er aktivt til stede blant oss og virker gjennom Kirken. Navnet «Pinse» kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste.

Hopp rett til

En kirke med mennesker som lovsynger

Opprinnelig var pinsen en jÞdisk hÞstfest, som stÄr omtalt i Det gamle testamentet, blant annet i 5. Mosebok 16,9-12. Den jÞdiske pinsen kalles ogsÄ kornhÞstfesten og er en av de tre jÞdiske valfartsfester. JÞder fra alle deler av verden strÞmmet da til Jerusalem for Ä delta i pinsefeiringen ved tempelet.

9Du skal telle sju uker fram. Fra den dagen du tar sigden for Ä skjÊre det fullmodne kornet, skal du telle sju uker. 10Da skal du holde ukefesten for Herren din Gud og bÊre fram de frivillige offer du lover, alt etter som Herren din Gud har velsignet deg. 11Du skal glede deg for Herren din Guds ansikt pÄ det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn, bÄde du og din sÞnn og din datter, din slave og din slavekvinne, levittene som bor i byene dine, og innflytterne, de farlÞse og enkene som er hos deg. 12Husk at du selv var slave i Egypt. Hold disse forskriftene og gjÞr etter dem.

Les i nettbibelen

Jesus lover en talsmann

Pinsen er ogsÄ en kristen hÞytid, og bakgrunnen for den kan man lese om i Apostlenes gjerninger kap. 2: Det har gÄtt 50 dager siden pÄske, da Jesus pÄ langfredag ble korsfestet og gravlagt, og pÄ pÄskedagen stod opp igjen fra de dÞde. PÄ Kristi himmelfartsdag ble Jesus tatt opp til himmelen, men fÞr Jesus tok avskjed med disiplene lovet han dem at de ville fÄ en talsmann som kunne tale pÄ deres vegne. Denne talsmannen er Den hellige Änd (Johannesevangeliet kap. 14,16-31).

16Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal vĂŠre hos dere for alltid: 17sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal vĂŠre i dere. 18Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldrelĂžse barn. Jeg kommer til dere. 19Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal ogsĂ„ leve. 20Den dagen skal dere skjĂžnne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. 21Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, ogsĂ„ jeg skal elske ham og Ă„penbare meg for ham.» 22Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du Ă„penbare deg for oss og ikke for verden?» 23Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast pĂ„ mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. 24Den som ikke elsker meg, holder ikke fast pĂ„ mine ord. Det ordet dere hĂžrer, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. 25Dette har jeg sagt dere mens jeg ennĂ„ er hos dere. 26Men Talsmannen, Den hellige Ă„nd, som Far skal sende i mitt navn, skal lĂŠre dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 27Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motlĂžshet. 28Dere hĂžrte at jeg sa: Jeg gĂ„r bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg gĂ„r til Far, for Far er stĂžrre enn jeg. 29NĂ„ har jeg sagt dere dette fĂžr det skjer, for at dere skal tro nĂ„r det skjer. 30Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg. 31Men verden mĂ„ fĂ„ vite at jeg elsker Far, og at jeg gjĂžr som Far har befalt meg. StĂ„ opp, la oss gĂ„ herfra.

Les i nettbibelen

Den hellige Änd kommer

Like etter at Jesus har blitt tatt opp til himmelen er disiplene alene, og da den jÞdiske pinsefeiringen pÄgÄr er de samlet i et hus i Jerusalem. Plutselig fylles huset av noe som likner et kraftig vindkast og ildtunger setter seg pÄ disiplene.

PĂ„ denne mĂ„ten beskriver Lukas hvordan Den hellige Ă„nd fyller disiplene og rĂžrer ved dem, gjĂžr dem brennende og levende, slik at de plutselig kan snakke alle verdens sprĂ„k. Jerusalem var i pinsen samlingssted for jĂžder fra hele verden, og med ett kan de tilreisende fra Egypt, Libya, Roma - og alle andre deler av verden - forstĂ„ hva disiplene sier. Ånden gir disiplene styrke og ord slik at de nĂ„ kan gĂ„ og fortelle om Jesus.

Peters preken

Disippelen Peter holder da en tale. Han snakker om Jesus og om hvordan han har stÄtt opp fra de dÞde (Apostlenes gjerninger kap. 2,14-36). Etter talen fortelles det at omlag tre tusen mennesker begynner Ä tro at Jesus er Guds SÞnn. De blir dÞpt og de blir til den fÞrste kristne kirke (Apostlenes gjerninger kap. 2,37-47). Det er grunnen til at pinsen ogsÄ kalles for kirkens fÞdselsdag.

14Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:«JĂždiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nĂžye til mine ord! 15Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time pĂ„ dagen. 16Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg Ăžser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sĂžnner og dĂžtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drĂžmme drĂžmmer. 18Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager Ăžse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19Jeg setter varsler oppe pĂ„ himmelen og tegn nede pĂ„ jorden, blod og ild og rĂžykskyer. 20Solen skal forvandles til mĂžrke og mĂ„nen til blod fĂžr Herrens dag kommer, den store og strĂ„lende. 21Men hver den som pĂ„kaller Herrens navn, skal bli frelst. 22Israelitter, hĂžr disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjĂžre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23Han ble utlevert til dere, slik Gud pĂ„ forhĂ„nd hadde bestemt og kjente til, og ved lovlĂžses hĂ„nd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24Men Gud reiste ham opp og lĂžste ham fra dĂždens rier. DĂžden var ikke sterk nok til Ă„ holde ham fast. 25For David sier om ham: Alltid har jeg Herren for mine Ăžyne, for han er ved min hĂžyre side, jeg skal ikke vakle. 26Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv kroppen skal slĂ„ seg til ro med hĂ„p. 27For du skal ikke forlate min sjel i dĂždsriket og ikke la din hellige se forrĂ„tnelse. 28Du har lĂŠrt meg Ă„ kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt. 29BrĂždre, la meg tale fritt og Ă„pent til dere om vĂ„r stamfar David. Han dĂžde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss. 30Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet Ă„ sette hans livsfrukt pĂ„ hans trone. 31Derfor sĂ„ han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stĂ„ opp. Det var han som ikke skulle bli vĂŠrende i dĂždsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forrĂ„tnelse. 32Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. 33Han ble opphĂžyd til Guds hĂžyre hĂ„nd og mottok fra sin Far Den hellige Ă„nd som var lovet oss, og den har han nĂ„ Ăžst ut, slik dere ser og hĂžrer. 34For David fĂłr ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min hĂžyre hĂ„nd 35til jeg fĂ„r lagt dine fiender som skammel for dine fĂžtter. 36SĂ„ skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til bĂ„de Herre og Messias.» 37Da de hĂžrte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjĂžre, brĂždre?» 38Peter svarte dem: «Vend om og la dere dĂžpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, sĂ„ dere kan fĂ„ tilgivelse for syndene, og dere skal fĂ„ Den hellige Ă„nds gave. 39For lĂžftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, sĂ„ mange som Herren vĂ„r Gud kaller pĂ„.» 40OgsĂ„ med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» 41De som tok imot budskapet hans, ble dĂžpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker. 42De holdt seg trofast til apostlenes lĂŠre og fellesskapet, til brĂždsbrytelsen og bĂžnnene. 43Hver og en ble grepet av ĂŠrefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. 44Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. 46Hver dag holdt de trofast sammen pĂ„ tempelplassen, og i hjemmene brĂžt de brĂždet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. 47De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Les i nettbibelen

Pinse

Pinse er en kristen hÞytid. Den feires til minne om at Den hellige Änd kom over apostlene og lot dem snakke pÄ andre sprÄk enn sitt eget, sÄ alle folkeslag kunne forstÄ forkynnelsen av budskapet om Jesus.

Kilde: Store norske leksikon

Pinsens betydning

Pinsen er den tredje av de store kristne hÞytider og kanskje den det er vanskeligst Ä forstÄ. For hva betyr Den hellige Änd, og hva innebÊrer det at den kommer til verden? Et barn i krybben pÄ julenatten og den tomme graven pÄ pÄskemorgen er det gjerne enklere Ä forholde seg til.

Den hellige Änd er fÞrst og fremst et uttrykk for Guds nÊrvÊr. Selv om Jesus ikke lenger er pÄ jorden er Gud fortsatt helt nÊr menneskene gjennom Den hellige Änd. Den er Guds kraft og det som gir liv til kirken og de kristne. Den hellige Änd er ogsÄ den talspersonen som Jesus lovet disiplene, og som gjorde at de nÄ kunne fortelle om Jesus og hans oppstandelse for alle mennesker, bÄde i Jerusalem og over hele verden.

Pinsen har dermed enda en betydning.

Babels tÄrn

Det gamle testamentet forteller at alle i begynnelsen snakket samme sprÄk. Menneskene bestemte seg for Ä bygge et hÞyt tÄrn som kunne nÄ helt opp til himmelen, men Gud steg ned og ga menneskene ulike sprÄk. Dermed kunne de ikke lenger snakke sammen og heller ikke samarbeide om Ä fullfÞre prosjektet. Dette er historien om Babels tÄrn, som du kan lese her.

I pinsen skjer det motsatte: NÄ kan alle mennesker igjen forstÄ hverandre, i hvert fall nÄr vi snakker med tro om Gud og Kristus. Splittelsen av folkeslagene som Bibelen forteller om etter sprÄkforvirringen i Babel blir opphevet i pinsen. PÄ den mÄten sier Pinsefortellingen oss at alle kristne er ett folk. NÄr Den hellige Änd er til stede kan mennesker snakke sammen og forstÄ hverandre pÄ tross av alt annet som mÄtte skille dem.

Pinsens liturgiske farge er rÞd - blodets, Ändens og ildens farge.