NÄr vi kaller denne dagen lang, er det fordi vi tenker at den er lang for Jesus, som mÄtte lide og dÞ. Tidligere var det vanlig Ä flagge pÄ halv stang denne dagen, slik man gjÞr nÄr noen dÞr.
Langfredag har alltid vÊrt en viktig merkedag. En hovedregel har vÊrt at alt man gjÞr i dag, skal minne oss om hvordan Jesus led pÄ korset.
FÞr hendte det at folk tok pÄ seg ekstra tungt arbeid denne dagen. Noen la til og med steiner i skoene for at det skulle gjÞre vondt Ä gÄ! Eller de sultet seg mens de arbeidet. Det var ogsÄ folk som straffet seg selv og familien med pisking fordi Jesus ble pisket denne dagen. I Norge markeres ikke langfredag pÄ den mÄten lenger, men enkelte steder i verden velger folk Ä markere langfredag ved Ä pÄfÞre seg selv smerte. Selv om skikker endres, har mennesker markert dagen med Ä lide med Jesus og med alle mennesker som lider i verden.
Vi kan ogsĂ„ snu pĂ„ det og tenke at Jesus ser vĂ„r smerte â ser oss nĂ„r vi har det vondt.
Vi vet alle noe om Ă„ ha det vondt â enten vi har fĂ„tt vondt i kroppen eller i hjertet. Denne dagen kan vi speile vĂ„r egen smerte i korset. Jesus lider for oss â og med oss.
DÞden er det motsatte av livet, tenker vi ofte. Men alt levende: mennesker, dyr, blomster og trÊr mÄ dÞ. Du og jeg og alle vi kjenner, skal dÞ en gang. SÄ selv om dÞden og livet er motsetninger, fÞlger dÞden alltid etter livet.
NÄr noen vi er glad i, dÞr, sÞrger vi tungt. De dÞde kommer ikke tilbake, ikke til husene eller hjemmene vÄre. Vi kan ikke spise en god kake sammen, gÄ tur sammen eller gi hverandre en klem. De dÞde er borte for oss.
Disiplene, vennene og familien til Jesus sĂžrger tungt.
Det er en forskjell pĂ„ Ăžnsketenking og hĂ„p. Vi Ăžnsker ofte at ting er litt annerledes enn de er. Det hjelper sjelden, det endrer ingenting og det gjĂžr oss ikke gladere. Ă hĂ„pe er noe annet â det endrer ikke noe rundt oss med et trylleslag, det heller. Men det endrer noe inne i oss â og det trekker oss mot noe godt, der framme.
NÄr vi sier at fredag er en ulykkesdag, er det langfredag vi tenker pÄ. Forestillingene er gamle, og henger sammen med den uhyggen og smerten som fÞlger med langfredag. For mange ble fredag en negativ merkedag. Du har kanskje hÞrt uttrykk som «Fredag er ikkje veka lik»? Fredag er ikke en dag man skal begynne pÄ noe nytt og viktig, mente folk flest for hundre Är siden.
Av Laura Djupvik, revidert etter PĂ„skeglede. Lesestykker for familien, Verbum 2003
Dette er den mÞrkeste og en av de viktigste dagene i pÄsken. Bibelen forteller at Jesus blir pint og korsfestet. Han gravlegges i en hule med en stor stein foran inngangen.
Markus 15 kan enten leses under ett, eller delt opp som vist under, med et avsnitt hver tredje time fra kl. 9-21.
1Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlÊrde, altsÄ hele RÄdet, hadde holdt mÞte, bandt de Jesus, fÞrte ham bort og overga ham til Pilatus. 2Pilatus spurte ham: «Er du jÞdenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» 3Overprestene kom nÄ med mange anklager mot ham. 4Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hÞrer alt det de anklager deg for.» 5Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.
6Hver hÞytid pleide Pilatus Ä gi en fange fri, den folket ba om. 7En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprÞrerne som hadde begÄtt et drap under opprÞret. 8Da mengden mÞtte opp og begynte Ä be Pilatus gjÞre som han pleide, 9svarte han: «Vil dere at jeg skal lÞslate jÞdenes konge?» 10For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. 11Men overprestene egget opp folkemengden, sÄ de ba ham gi Barabbas fri i stedet. 12Pilatus tok pÄ ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjÞre med ham som dere kaller jÞdenes konge?» 13«Korsfest ham!» skrek de tilbake. 14Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda hÞyere: «Korsfest ham!» 15Pilatus ville gjerne gjÞre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til Ä bli korsfestet.
16Soldatene fĂžrte nĂ„ Jesus inn i borggĂ„rden i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. 17De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den pĂ„ hodet hans. 18SĂ„ begynte de Ă„ hilse ham: «VĂŠr hilset, du jĂždenes konge!» 19De slo ham i hodet med en stokk, spyttet pĂ„ ham og la seg pĂ„ kne og hyllet ham. 20Da de hadde hĂ„nt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klĂŠr. 21Og de tvang en mann som gikk forbi, til Ă„ bĂŠre korset hans, det var Simon fra KyrĂ©ne, far til Aleksander og Rufus. Han var pĂ„ vei inn fra markene. 22De fĂžrte Jesus ut til et sted som heter Golgata â det betyr Hodeskallen. 23De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24SĂ„ korsfestet de ham og delte klĂŠrne hans mellom seg ved Ă„ kaste lodd om hvilket plagg hver skulle fĂ„. 25Det var ved den tredje time de korsfestet ham. 26Innskriften med anklagen mot ham lĂžd: «JĂždenes konge». 27Sammen med ham korsfestet de to rĂžvere, en pĂ„ hĂžyre og en pĂ„ venstre side av ham. 28*Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere.âą 29De som gikk forbi, ristet pĂ„ hodet og spottet ham: «Se nĂ„, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen pĂ„ tre dager! 30Frels deg selv og stig ned fra korset!» 31PĂ„ samme mĂ„te hĂ„nte ogsĂ„ overprestene og de skriftlĂŠrde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! 32La nĂ„ Messias, Israels konge, stige ned fra korset, sĂ„ vi kan se og tro!» OgsĂ„ de som var korsfestet sammen med ham, hĂ„nte ham. 33Da den sjette time kom, falt det et mĂžrke over hele landet helt til den niende time.
34Og ved den niende time ropte Jesus med hÞy rÞst: « Eloï, Eloï, lemå sabaktåni?»Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35Noen av dem som sto der, hÞrte det og sa: «HÞr, han roper pÄ Elia.» 36Da lÞp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den pÄ en stang og ville gi ham Ä drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for Ä ta ham ned.» 37Men Jesus ropte hÞyt og utÄndet. 38Og forhenget i tempelet revnet i to, fra Þverst til nederst. 39Da offiseren som sto rett foran ham, sÄ hvordan han utÄndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds SÞnn!» 40Det var ogsÄ noen kvinner der som sto pÄ avstand og sÄ pÄ. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. 41De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto ogsÄ mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.
42Det var forberedelsesdagen â det vil si dagen fĂžr sabbaten â og det var alt blitt kveld. 43Josef fra Arimatea, en hĂžyt aktet rĂ„dsherre som selv ventet pĂ„ Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om Ă„ fĂ„ Jesu kropp. 44Pilatus fant det underlig at han allerede skulle vĂŠre dĂžd, og tilkalte offiseren og spurte om han hadde vĂŠrt dĂžd lenge. 45Da han hadde fĂ„tt det bekreftet fra offiseren, lot han Josef fĂ„ liket. 46Han kjĂžpte da et linklede, tok Jesus ned, svĂžpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. 47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, sĂ„ hvor han ble lagt.
