I jÞdiske hjem feires pÄskemÄltid hvert Är. Festen er til minne om utgangen fra Egypt, da folket fikk dra fra slaveriet de hadde levd i. Jesus feiret pÄskemÄltid med disiplene like fÞr han dÞde. Kristne over hele verden feirer pÄske og pÄskemÄltid til minne om bÄde utgangen fra Egypt og om Jesu lidelse, dÞd og oppstandelse.
Ă
pningssangen synges stÄende mens lysene i staken blir tent (sangene kan gjerne byttes ut med sanger som er mer kjent for familien).
Hevenu shalom alechem, (3x)
Hevenu shalom, shalom, shalom alechem.
Jeg blir sÄ glad nÄr jeg ser deg. (3x)
Jeg blir sÄ glad, sÄ glad, sÄ glad nÄr jeg ser deg.
Det er Guds fred jeg vil gi deg. (3x)
Det er Guds fred, Guds fred, Guds fred jeg vil gi deg.
- Israelsk folkesang
Det fĂžrste begeret blir fylt: livets beger
Leder: Denne kvelden skal vi minnes at Gud har satt oss fri fra det onde, fra synden og dÞden. I gammel tid befridde han Israelsfolket som var slaver under farao i Egypt. NÄ har han befridd oss fra dÞden, gjennom Jesus. Han dÞde for vÄr skyld og sto levende opp igjen. Israelsfolket slaktet pÄskelammet. De smurte blodet pÄ dÞrstolpene for at dÞdsengelen skulle gÄ forbi deres hus. Jesus er vÄrt pÄskelam.
L: Vi velsigner dette mÄltidet og denne kvelden i ditt navn, Jesus. Amen.
Vi tĂžmmer livets beger mens vi sier:
Alle: Velsignet vĂŠre du, Gud, som har skapt alt og gitt oss livet.
Beger blir tĂžmt.
Persillekvast blir dyppet i saltvann og spist â lederen fĂžrst, sĂ„ alle.
L: NÄr vi dypper persillen i saltvann og spiser den, er det for Ä minnes alle tÄrene Israelsfolket grÄt i Egypt. Vi vil ogsÄ minnes alle de smertene Jesus hadde. Israelsfolket gikk tvers gjennom SivsjÞen. Jesus gikk gjennom dÞdens hav og vant frihet og evig liv for oss.
Den midterste delen av de tre leivene med usyret brÞd pÄ seder-fatet blir brutt i to. Den ene halvparten blir lagt til side til «ettermÄltid» (afikomen). Dette brutte brÞdet blir tatt fram igjen nÄr vi kommer til velsignelsens beger (5) og delt ut der. Den andre halvparten blir brutt i biter og delt ut. Alle spiser sitt stykke, fÞrst sammen med pepperrotsalat / bitre urter og sÄ sammen med «mursteins-deigen».
L: Dette er brÞdet som ble laget i all hast og spist den natten Israel skulle ut av Egypt. Det er det samme brÞdet som Jesus delte med disiplene den kvelden han feiret pÄske med dem, da han sa om brÞdet: «Dette er min kropp».
Beger blir fylt: frihetens beger.
En av de yngste i forsamlingen spĂžr:
P: Hva skiller denne kvelden fra alle andre kvelder?
L: Alle andre kvelder spiser vi enten syret eller usyret brĂžd, â men denne kvelden bare usyret brĂžd. Alle andre kvelder spiser vi alle slags urter, â men denne kvelden bare bitre urter. Alle andre kvelder dypper vi ikke sĂ„ mye som Ă©n gang, â men denne kvelden dypper vi to ganger. (Dvs. persille i saltvann og bitre urter i «deigen».)
Alle andre kvelder sitter vi oppreist eller lener oss til siden nĂ„r vi spiser, â men denne kvelden lener vi oss alle til siden. (Jf. oldtidens skikk med Ă„ ligge til bords.)
L: NÄr vi denne kvelden spiser bare usyret brÞd og bitre urter, nÄr vi dypper i saltvann og alle lener seg til siden, sÄ skal alt dette gjÞre denne kvelden til en «annerledes» kveld. Det skal hjelpe oss til Ä huske pÄ hvordan Israelsfolket ble reddet ut av Egypt, og hvordan vÄr Herre Jesus en annen pÄske ble vÄr redning ved sin lidelse og dÞd for oss. La oss nÄ fortelle hverandre om utferden av Egypt. (Gjerne muntlig samtaleform.)
Moses ba folket om Ä slakte pÄskelammet, dyppe en isopkvast i skÄlen der blodet fra lammet var samlet, og stryke noe av blodet pÄ dÞrbjelken og pÄ dÞrstolpene i huset. Samme natt gikk Guds engel gjennom landet og drepte den fÞrstefÞdte i hvert hus. Men der blodet fra lammet var smurt pÄ dÞrbjelken og dÞrstolpene, gikk engelen forbi. Den natten lÞd det et fÊlt skrik over hele Egypt, for det var ikke et hus hos egypterne hvor det ikke var noen dÞd. Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa: «Bryt opp og dra bort fra folket mitt, bÄde dere og israelittene!» Da brÞt israelittene opp. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn, og store flokker smÄfe og storfe. Av deigen de hadde laget i all hast i Egypt, bakte de kaker og usyret brÞd, for de hadde ikke hatt tid til Ä la deigen gjÊre til vanlig brÞd.
Men farao angret pĂ„ at han hadde latt slavene sine fĂ„ dra ut i frihet. Han spente for stridsvognen, kalte ut hĂŠren sin og satte etter Israelsfolket med raske hester, vogner og vĂ„pen. EgypterhĂŠren nĂ„dde Israelsfolket igjen da de lĂ„ i leir ved SivsjĂžen. Folket ble livende redde da de sĂ„ egypterne nĂŠrme seg, og sa til Moses: «Hvorfor har du fĂžrt oss bort fra Egypt, bare for at vi skal dĂž her? Det hadde vĂŠrt bedre for oss Ă„ vĂŠre slaver enn Ă„ dĂž i Ăžrkenen.» Men Moses sa til dem: «VĂŠr stille! I dag skal dere fĂ„ se hvordan Gud frelser dere!» (2 Mos 12,21â42; og 2 Mos 14,5â14).
L: Pris Herren, for han er god.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han alene gjĂžr store under.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han fĂžrte Israel ut av Egypt.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han klĂžvde SivsjĂžen i to.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Og fĂžrte Israel tvers igjennom.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han fĂžrte sitt folk i Ăžrkenen.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han ga dem landet til eie.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han tenkte pÄ oss i vÄr nÞd.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Han gir mat til alt som lever.
A: Evig varer hans miskunn!
L: Pris Gud i himmelen.
A: Evig varer hans miskunn!
L: La oss nÄ fortelle hverandre om hvordan Jesus ble fÞrt til korset for Ä dÞ, og om hvordan han sto opp igjen for Ä gi oss evig liv. (Gjerne muntlig samtaleform)
Soldatene fanget Jesus i Getsemanehagen og tok ham med til Det hÞye rÄd, som var jÞdenes rÄd. Det hÞye rÄd sendte ham videre til Pilatus, som var den romerske landshÞvdingen. Pilatus dÞmte Jesus til Ä dÞ, selv om han skjÞnte at Jesus var uskyldig. Jesus ble pisket og slÄtt, og de presset en krone av spisse torner ned i pannen hans. SÄ mÄtte han bÊre korset sitt fra Pilatusborgen og ut av byen til Hodeskallestedet, som kalles Golgata pÄ hebraisk. Han ble korsfestet med to rÞvere, en pÄ hver side av ham. PÄ korset hadde Pilatus satt innskriften: Jesus fra Nasaret, jÞdenes konge.
«Jeg tÞrster,» sa Jesus. Da tok de en svamp full av vineddik, satte den pÄ en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. «Det er fullbrakt!» sa Jesus. SÄ bÞyde han hodet og dÞde.
Det var kvelden fÞr sabbaten, og jÞdene ville ikke ha de dÞde hengende pÄ korset over hÞytiden. Soldatene brÞt beina pÄ de to rÞverne for at de skulle dÞ raskere. Men Jesus var allerede dÞd, sÄ de brÞt ikke hans bein. Men en soldat stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. To ord fra Det gamle testamentet gikk her i oppfyllelse: Ikke et bein skal brytes pÄ ham, og: De skal se pÄ ham som de har gjennomboret.
Da sabbaten var over, kjĂžpte Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob, og Salome velluktende oljer for Ă„ gĂ„ og salve ham. Tidlig om morgenen den fĂžrste dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi fĂ„ til Ă„ rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de sĂ„ opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor. Da de kom inn i graven, sĂ„ de en ung mann sitte pĂ„ hĂžyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: «VĂŠr ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stĂ„tt opp, han er ikke her!» (Joh 19,17â22.28â37; Mark 16,1â6)
PÄ Golgata stod det et kors, Jesus dÞde pÄ korset.
I hagen var det en grav, Jesus lÄ i den graven.
Men korset er tomt og graven er tom,
Jesus stod opp og han lever.
Men korset er tomt og graven er tom,
Jesus sto opp og han lever.
L: Vi tĂžmmer frihetens beger mens vi sier: Velsignet vĂŠre du, Gud, som har skapt alt og gitt oss friheten.
Beger blir tĂžmt.
Leder forklarer om det som ligger pÄ bordet, og alle smaker etter hvert.
I Jesu navn gÄr vi til bords
og spiser, drikker pÄ ditt ord.
Deg, Gud, til ĂŠre, oss til gavn,
sÄ fÄr vi mat i Jesu navn.
Amen
For mat og drikke her du gav,
for din velsignelse derav,
for daglig brÞd fra faderhÄnd,
lĂŠr oss Ă„ takke ved din Ă
nd.
Amen
Beger blir fylt: velsignelsens beger.
L: La oss fortelle hverandre om Jesu siste mĂ„ltid med disiplene. (Gjerne muntlig samtaleform.) Kvelden fĂžr han dĂžde, holdt Jesus pĂ„skemĂ„ltid med disiplene sine. De feiret pĂ„sken, mintes utferden av Egypt og sang lovsangen. Men Jesus ga mĂ„ltidet et nytt innhold. Da han brĂžt det usyrede brĂždet og ga disiplene, sa han: «Dette er min kropp.» Og da han ga dem velsignelsens beger â det tredje begeret med vin â sa han: «Dette er mitt blod.» Han sa ogsĂ„: «Den stĂžrste blant dere skal vĂŠre tjeneren deres.» PĂ„ denne kvelden feirer vi at vi er Guds barn, pĂ„ grunn av Jesus. Vi ber sammen slik Jesus lĂŠrte oss Ă„ be:
Alle ber Fader vÄr.
Det brutte brÞdet som ble lagt til side som «etter-rett» (Afikomen), blir tatt fram, det brytes og deles mellom deltakerne.
L: Velsignet vĂŠre du, Gud, som gir oss brĂžd av jorden og brĂžd fra himmelen. Amen.
L: Vi tĂžmmer velsignelsens beger mens vi sier: Velsignet vĂŠre du, Gud, som har skapt alt og velsignet oss.
Beger blir tĂžmt.
NĂ„r vi deler det brĂžd som du oss gir, (2x)
blir vÄr natt vendt til dag i din kjÊrlighets soloppgang.
Ă
, Jesus, du er vÄrt liv!
NĂ„r vi drikker den vin som du oss gir, (2x)
blir vÄr natt vendt til dag i din kjÊrlighets soloppgang.
Ă
, Jesus, du er vÄrt liv!
NĂ„r vi lovsynger deg omkring ditt bord, (2x)
blir vÄr natt vendt til dag i din kjÊrlighets soloppgang.
Ă
, Jesus, du er vÄrt liv!
- N13 nr. 608
Beger blir fylt: hÄpets beger.
Et barn leser fra Ă penbaringen 21,1â5.
P: Og jeg sÄ en ny himmel og en ny jord. For den fÞrste himmel og den fÞrste jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg sÄ den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hÞrte fra tronen en hÞy rÞst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal vĂŠre hans folk,
og Gud selv skal vĂŠre hos dem.
Han skal vĂŠre deres Gud.
Han skal tÞrke bort hver tÄre fra deres Þyne,
og dĂžden skal ikke vĂŠre mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
Han som sitter pÄ tronen, sa: «Se, jeg gjÞr alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
Leder ber en kort, fri bĂžnn.
L: Vi tÞmmer hÄpets beger mens vi sier: Velsignet vÊre du, Gud, som har skapt alt og gitt oss hÄpet.
Beger blir tĂžmt.
L: I Är feirer vi pÄske her. Men nÄr Gud vil, skal vi feire mÄltid i Himlenes rike, i det nye Jerusalem.
Jeg vet en deilig have
hvor roser stÄr i flor.
Den skapte Gud til gave
for alle barn pÄ jord.
Der kan de seg fornĂžye
i solens klare skinn.
Gud Fader i det hĂžye,
lukk meg i haven inn!
NĂ„ ber jeg deg Ă„ bĂžye
mitt hjerte og mitt sinn.
Gud Fader i det hĂžye,
lukk meg i himlen inn!
- Ukjent, etter trad. Martin Luther
