Jobs bok er en sammenhengende fortelling som minner om en novelle. Den handler om Job og hans liv og ulykke. Men den er rammet inn av en fortelling om Gud og Satan som mÞtes i himmelen. Man regner med at den er nedskrevet pÄ 400- eller 300-tallet fÞr Kristus.
Fortellingen
I begynnelsen av historien var Job en lykkelig mann. Han var rik og hadde mange sÞnner og dÞtre. De levde sammen i lykke og harmoni. Job var from. Han holdt seg alltid nÊr til Gud. Han var sÄ from at Gud sa at det ikke fantes noen som ham pÄ hele jorden.
Gud og Satan
Men en dag samlet Gud sine sÞnner, og sammen med dem kom ogsÄ Satan. Han gikk fram for Gud og ville starte en diskusjon med ham. Han ville vite om det bare var fordi Job hadde det sÄ godt og enkelt i livet at han var sÄ god og from. Gud var ikke enig, men ga likevel Satan lov til Ä ta alt fra Job for Ä sette ham pÄ prÞve. Da kunne de fÄ se om han ville fortsette Ä vÊre like from og gudfryktig selv om han mistet alt og livet hans ble strevsomt.
Men selv om Job mistet alt, til og med barna sine, holdt han seg likevel nÊr til Gud. Han kunne til og med si: «Herren gav, Herren tok, Herrens navn vÊre lovet!»
Deretter fikk Satan lov til Ä ta helsen fra Job. Han ble rammet av fryktelige byller over hele kroppen, fra hode til fot. NÄ satt Job ensom og forlatt pÄ en sÞppelplass utenfor byen og han skrapte byllene sine med et glasskÄr.
Venner og fiender
Der satt Job uten Ä forstÄ hvorfor det hadde gÄtt som det gjorde. Han fikk besÞk av tre venner som ville trÞste ham. Men de blir fort lei av klagingen hans. De ba ham om Ä bekjenne sin synd for Gud, slik at Gud kunne gjÞre ham frisk igjen.
Vennene mente altsÄ at Jobs ulykke var hans egen skyld og den var en straff fra Gud. Men Job ville ikke innrÞmme noen ting. Han var sikker pÄ at det ikke var hans skyld at han led slik. Men hvem var det da som hadde skylden?
Job fortsatte Ä rope til Gud for Ä fÄ et svar. Han mer enn antydet at det mÄtte vÊre Gud som behandlet ham urettferdig nÄr han lot Job lide sÄ mye: SÄ langt Job visste, var - og hadde han vÊrt - en god mann. Job sa at Gud hadde gjort ham til en skyteskive.
Jobs kone ba ham forbanne Gud, slik at han kunne dÞ og fÄ slippe vekk fra alle lidelsene. Men sÄ langt ville ikke Job gÄ. Han ville bare forbanne den dagen han ble fÞdt. Han ville bare forbanne sitt eget liv.
Gud pÄ besÞk
Job Þnsket Ä mÞte Gud, og det Þnsket gikk i oppfyllelse. Men han var usikker. Ville han i det hele tatt fÄ komme til orde overfor Gud? Job fikk likevel sagt noe, men det var for det meste Gud som talte til ham. Gud understreket at Job aldri ville kunne forstÄ den store sammenhengen i verden. Det er bare Gud som har vÊrt med fra begynnelsen og kjenner alle hemmelighetene i universet.
Derfor kan ikke Job vurdere om Gud handler rettferdig eller urettferdig. Job kan bare klage. Det gjÞr han, og det kan han gjÞre. Men han kan ikke felle sin menneskelige dom over Gud og Guds gjerninger. Da Job forsto det, fikk han igjen alt, bÄde eiendom, helse og familie.
Skaperen og det skapte
Gud er uendelig mye stÞrre enn vi kan fatte. Det er noe vi vil forstÄ ved Ä lese Jobs bok. I kristendommen og jÞdedommen er Gud skaperen og mennesket er det skapte.
Menneskets evne til Ä gjennomskue hvordan verden henger sammen og hvordan den bÞr henge sammen er altsÄ veldig begrenset. Det er bare Gud som kan se den store sammenhengen. Skaperen gir de vilkÄrene som den skapte skapning mÄ leve livet etter. Som skapt mÄ man ta det som kommer, og ta det som det kommer.
Fellesskap og utstĂžtelse
Jobs bok er spennende, ja til og med ganske uhyggelig lesning. Det er fordi den handler sÄ konsentrert om lidelse og hva lidelse gjÞr med menneskers forhold til seg selv, til andre og til Gud. Jobs venner reagerte i virkeligheten typisk menneskelig: De hadde ikke lenger plass til Job i sitt fellesskap.
Vennene hadde det ikke godt da de ble konfrontert med Jobs smerte. Derfor fant de pÄ alle mulige forklaringer som kunne rettferdiggjÞre Jobs sykdom. Slik ble verden lettere Ä hÄndtere. NÄr man kan peke pÄ hvem som har skylden, kan man straks ogsÄ si noe om hvem som kan gjÞre noe med situasjonen. Og man tror at man kan sikre seg at det aldri vil hende med en selv.
Man kan altsÄ ogsÄ lese Jobs bok som en fortelling som sier noe om hvordan fellesskap enkelte ganger blir trange og ekskluderende i stedet for Ä vÊre til stÞtte og trÞst.
Lidelsens gÄte
Poenget i Jobs bok er at Jobs lidelse ikke kom av at han hadde gjort noe galt. Lidelsen var altsÄ ikke noen straff. Av og til opplever man smerte, lidelse og tap uten at det er noen som har skylden, verken en selv eller andre.
Mennesker kan ikke gjennomskue alt det som hender med dem selv eller andre. Det er ikke alltid at tingene «gÄr opp» eller henger sammen, slik at man kan si at det gÄr ondt med «den onde» og godt med «den gode».
Gud svarer
Samtidig er Jobs bok et fascinerende portrett av en mann som ikke ga opp overfor Gud. Han fortsatte Ä rope til ham for Ä fÄ svar. Og Gud svarte ham. Selv om det var et annet svar enn det som Job ventet seg, eller kanskje hÄpet pÄ, sÄ fikk han svar. Det i seg selv ga lindring og gjorde lidelsen lettere Ä bÊre.
Det er altsÄ flere grunner til at Job og hans bok i flere tusen Är har vÊrt en viktig del av vÄr kultur og religion.