Peter heter egentlig Simon. Han er fisker og en gift mann, men da han møtte Jesus, forlot han alt og fulgte etter ham (Matt 4,18 og Mark 1,16). Peter er den første som tydelig bekjenner at han tror at Jesus er Kristus, den levende Guds sønn (Matt 16,16-20) og ikke bare en klok mann med spesielle evner.

Klippen

Derfor sier Jesus til Peter at han er den klippen som han vil bygge sin kirke på. På arameisk, det språket som Jesus talte, heter klippe «Kefas». På latin oversettes det samme ordet til «Petrus». Derfor kjenner vi ham i dag som Peter og ikke Simon.

Samtidig som Jesus kaller Peter for klippen, lover han at han skal få «himmelrikets nøkler». Han lover også at hva Peter «binder» og «løser» på jorden, skal være «bundet» og «løst» i himmelen. Det betyr at Jesus gir Peter makt til å tilgi synder.

Satan?

Men Peter får ikke lov til å hvile på sine laurbær. For samtidig som han erklærer at Jesus er Guds sønn, vil han ikke akseptere at Jesus skal lide og dø. Ja, Peter går i rette med Jesus om dette (Matt 16,21-23). Det får Jesus til å kalle ham for Satan. Satan betyr «motstander» og brukes ofte i Bibelen om Guds motstander. Peter blir altså også Guds motstander.

Jesus bruker her et veldig sterkt uttrykk om sin gode og betrodde disippel. Grunnen er for det første at Peter går imot Guds plan, om at Jesus skal dø for menneskenes skyld. For det andre er det fordi han ikke har forstått hva det vil si at Jesus er Kristus. Peter tror fremdeles at Jesus skal bli en jordisk konge. Han forstår ikke at Jesus tvert imot skal være en tjener som skal lide og dø for alle menneskene i hele verden.

Men Peter får hele tiden være en av Jesu aller nærmeste venner. Han får til og med være med på «Forklarelsens fjell» (Matt 17,1-8) der han får se Jesu herlighet. Peter fortsatte likevel å være en utfordrende del av disippelflokken.

Fornekteren

Den natten da Jesus ble ført til øverstepresten for å bli avhørt (Matt 26,69-75, Mark 14,66-72, Luk 22,54-62 og Joh 18,15-27), følger Peter etter for å se hva som skjer. Han står og varmer seg ved et bål. Da blir han spurt om han ikke er en av dem som har vært sammen med Jesus. Men Peter sverger og sier: «Jeg kjenner ikke den mannen». Det at Peter kom til å fornekte ham på denne måten, hadde Jesus forutsagt ved det siste måltidet, da de brøt brødet sammen.

Peter er altså både en «bekjenner» og en «fornekter». Han er derfor en person man lett kan identifisere seg med. Peter vil gjerne tro, men han vil samtidig også ha Jesus til å passe inn i sitt eget tankemønster. Han er altså langt fra perfekt, men nettopp derfor er han et godt eksempel for oss: Selv om vi gjør feil, er vi likevel ikke fortapt.

Pinsedag

I Apostlenes gjerninger hører vi om at det var Peter som holdt den første store talen til folket på pinsedag etter Jesu død og oppstandelse. Da var det mange som kom til tro på Jesus og ble døpt (Apg 2,14-41). Senere ble det Peter og Paulus som kom til å bli de viktigste redskapene i oppgaven med å spre troen på Jesus. Paulus talte mest til andre folkeslag, til ikke-jøder, mens Peter talte mest til sitt eget folk, jødene.

Etter det vi leser i Apostlenes gjerninger ser vi at Peter fortsetter å være en fremtredende person blant dem som trodde på Jesus.

Paven

I Den katolske kirke ser man på paven som en direkte etterfølger av Peter. Ifølge Matt 16,18 skulle han bli den klippen som kirken skulle bygges på. Den oppgaven han fikk, selve embetet, skulle altså være grunnlaget for kirken. Dette er et område der de evangelisk kristne, det vil også si Den norske kirke, ikke deler samme oppfatning som Den katolske kirke. De forstår det slik at den klippen Jesus ville bygge sin kirke på, er den bekjennelsen som Peter ga om Jesus: «Du er Messias, den levende Guds sønn!»