Det nye testamentet (NT)

Det nye testamentet har 27 skrifter. Jesu liv og begynnelsen pÄ den kristne kirke er hovedtema.

Evangeliene

De fire evangelistene
Abraham Bloemart: De fire evangelistene (Kilde: Wikimedia Commons)
De fire evangeliene i Det nye testamentet (Matteus-, Markus-, Lukas- og Johannesevangeliet) forteller om Jesu liv og lÊre, med sÊrlig vekt pÄ hans dÞd og oppstandelse. Selv om det er den samme historien de gjengir, gjÞr de det pÄ forskjellige mÄter. Dette skyldes at de legger vekt pÄ noe forskjellige ting, at de er blitt til i forskjellige miljÞer, og er skrevet til ulike mottakere.

De tre fĂžrste evangeliene kalles ofte for de synoptiske evangelier (av gresk synopsis, "Ă„ se sammen”, ”samsyn”). Disse evangeliene har sĂ„ mye stoff felles at de kan settes ved siden av hverandre og sammenliknes vers for vers. Likheten mellom de tre kommer av at de gjĂžr bruk av felles kilder. Den vanligste forklaringen pĂ„ dette er at Matteus og Lukas bygger pĂ„ Markus, men ogsĂ„ pĂ„ en annen kilde, Talekilden, ogsĂ„ kalt Q (etter tysk ”Quelle”, ”kilde”). Men de har ogsĂ„ stoff som er spesielt for det enkelte evangeliet, sĂ„kalt sĂŠrstoff.

Markusevangeliet blir regnet som det eldste av evangeliene og stammer trolig fra ca. 70 e.Kr. Det er sannsynligvis skrevet til kristne der de fleste var av ikke-jĂždisk bakgrunn.

Matteusevangeliet ble antakelig skrevet mellom 75 og 90 e.Kr., med jÞdekristne lesere som hovedmÄlgruppe. Matteus stÄr fÞrst av evangeliene, trolig fordi det i den tidlige kristendom av mange ble regnet som det eldste, samtidig som det ogsÄ var det som ble mest brukt i kirkene.

Lukasevangeliet ble til omtrent pÄ samme tid som Matteusevangeliet, ca. 75-90 e.Kr. Det har samme forfatter som Apostlenes gjerninger. Forfatteren legger mer vekt pÄ Ä framstÄ som historiker enn det de andre evangelistene gjÞr. Evangeliet ble trolig skrevet til ikke-jÞder, men er ogsÄ preget av et nÊrt forhold til jÞdisk miljÞ og historie.

Johannesevangeliet ble til sist av de fire evangeliene, antakelig ca. 90-95 e.Kr. Det skiller seg bÄde i stil, sprÄkbruk og innhold mye fra de andre. Evangeliet fremstÄr som mer meditativt og filosofisk enn de andre. Det har tydelig en bakgrunn i jÞdisk miljÞ, men stÄr ogsÄ i spenning til det.

Her kan du lese en av de mest kjente talene i Matteusevangeliet: Bergprekenen (Matt 5-7).
Dette er Markus sin versjon av Jesu dÄp (Mark 1,9-11)
Her finner du Lukas sin gjengivelse av Herrens bĂžnn (Luk 11,2-4)
I Johannesevangeliet gir Jesus mange bilder for Ă„ forklare hvem han er. Et av dem er fortellingen om den gode gjeteren (Joh 10,11-18).

PĂ„ Abraham Bloemarts maleri av de fire evangelistene ser vi fire ulike skapninger i bakgrunnen: En okse, en Ăžrn, en engel og en lĂžve (under bordet). Disse fire skapningene er nevnt i Johannes Åpenbaring 4,7, og de ble tidlig knyttet til forfatterne av de fire evangeliene i Det nye testamentet: Siden Matteusevangeliet Ă„pner med den menneskelige slektstavlen til Jesus, blir Matteus assosiert med en engel med menneskeansikt. Siden Markusevangeliet Ă„pner med dĂžperen Johannes i Ăždemarken, blir Markus assosiert med lĂžven (som lever i villmarken). Siden Lukasevangeliet Ă„pner med presten Sakarja som gjĂžr tjeneste i tempelet, blir Lukas assosiert med en okse (som er et av offerdyrene i tempelet). Og siden Johannesevangeliet ser Jesu liv med Ăžrnens vide overblikk, blir Johannes assosiert med Ăžrnen.

Apostlenes gjerninger
Apostlenes gjerninger forteller om hvordan den kristne kirke ble til, om grunnleggelsen av de fÞrste menighetene, og om hvordan troen pÄ Jesus spredte seg fra Jerusalem til verdensbyen Roma, som var sentrum i datidens verden. Apostlenes gjerninger, som har samme forfatter som Lukasevangeliet, legger en god del vekt pÄ apostelen Peters virksomhet i fÞrste halvdel av fortellingen. I siste halvdel av skriftet er apostelen Paulus hovedperson, og vi fÄr hÞre om hans omvendelse og misjonsvirksomhet.

Her kan du lese om nÄr apostlene fÄr den hellige Änd (Apg 2,1-13) og om hvordan Paulus ble kristen (Apg 9,1-9).

Brevene
Brevskriving var en viktig kommunikasjonsform i antikken. Etter hvert som troen pÄ Jesus spredte seg, begynte kristne Ä skrive brev til hverandre. Brev og brevliknende tekster utgjÞr i antall stÞrstedelen av Det nye testamentet, i alt 21 skrifter.

Paulus i fengselen
Paulus skrev flere av brevene sine mens han satt i fengsel. Slik forestilte Rembrandt seg Paulus i fengsel.
Kilde: Wikimedia Commons

Tretten av disse brevene knyttes til Paulus, selv om det ikke er sikkert at han skrev alle. De sju som regnes for Ă„ vĂŠre genuine Paulus-brev er: Romerbrevet, FĂžrste og Andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, FĂžrste Tessalonikerbrev og Filemons brev. Forfatterskapet er noe usikkert for Efeserbrevet, Kolosserbrevet og Andre Tessalonikerbrev, og for de tre som ofte omtales som pastoralbrevene (av ”pastor”, dvs. ”leder”, ”hyrde”): FĂžrste og Andre Timoteusbrev og Titus’ brev. Disse brevene er likevel ”paulinske”. Om de ikke ble skrevet av Paulus selv, ble de skrevet av en av hans disipler, en generasjon eller to senere, i Paulus’ â€Ă„nd”.

Brevene er skrevet til menigheter som Paulus hadde grunnlagt eller ville ha kontakt med, og til noen enkeltpersoner og ledere i menighetene. I brevene presenterer han sin forkynnelse og gir rÄd i de utfordringer de stÄr overfor, og veiledning i hvordan de skal leve. Paulus skrev brevene sine pÄ 50- og tidlig 60-tallet e.Kr. Disse brevene er dermed de eldste kristne tekstene vi har bevart. De som kan ha blitt til senere, ble trolig skrevet mellom ca. 70-100 e.Kr.

Den andre gruppen brev kalles for katolske brev, dvs. ”allmenne” brev. Dette navnet har de fĂ„tt fordi de (fleste av dem) ikke ble skrevet til bestemte menigheter, men til kristne menigheter mer generelt. Brevene i denne gruppen er: Hebreerbrevet, Jakobs brev, Peters fĂžrste og andre brev, Johannes' fĂžrste, andre og tredje brev og Judas’ brev. Brevene gir opplĂŠring i den kristne tro, veiledning for livet i menighetene og i samfunnet, og oppmuntrer til Ă„ holde fast ved troen ogsĂ„ i motgang. For de fleste av disse brevene er det usikkert hvem som er forfatter, og de er ogsĂ„ blitt til under svĂŠrt forskjellige forhold. Enkelte av brevene kan vĂŠre skrevet allerede pĂ„ 50-tallet e.Kr., de yngste sĂ„ sent som 100-120 e.Kr.

Her kan du lese ”Kjérlighetens evangelium” (1 Kor 13)

Johannes’ Ă„penbaring
Johannes’ Ă„penbaring er det siste skrift i Det nye testamentet. Det ble sannsynligvis til pĂ„ 90-tallet e.Kr. Det er skrevet til kristne i Lille-Asia som ble forfulgt for sin tro, og er ment som trĂžst og oppmuntring for dem. Skriftet skildrer kampen mellom det gode og onde i dramatiske bilder og visjoner, og forkynner hvordan Gud vil seire og skape en ny himmel og jord med fred og rettferdighet.

Her kan du lese om den nye himmel og den nye jord: (Åp 21,1-3)

Redigert av: Rebecca SolevÄg

Bamberg-apokalypsen er et illustrert manuskript fra det 11. Ärhundre. Her fÄr Johannes Äpenbaringen fra en engel.
Kilde: Wikimedia Commons
Slik ser fþrste side av Johannes Åpenbaring ut i middelaldermanuskriptet Bamberg-apokalypsen.
Kilde: Wikimedia Commons