I oktober 2011 lanserte Bibelselskapet sin nye oversettelse av hele Bibelen. Med denne nye oversettelsen fikk noen av vÄre mest kjente tekster nye formuleringer. I denne saken fra 2011 fÄr du et lite innblikk i noen av disse endringene.
I helgen 22.â23. oktober lanserer Bibelselskapet sin nye oversettelse av hele Bibelen. I Matteus-evangeliet lĂŠrer vi ikke lenger âFader vĂ„r, du som er i himmelenâ, men âVĂ„r Far i himmelenâ. OgsĂ„ juleevangeliet er det smĂ„ forandringer i, sier Dag Smemo, som er ansvarlig for lanseringen av den nye Bibelen.
â Vi har fĂ„tt ny kunnskap om bibelteksten fra DĂždehavsrullene siden den forrige oversettelsen som kom i 1978. Men fĂžrst og fremst har det norske sprĂ„ket forandret seg mye pĂ„ disse 30 Ă„rene.
Teologer, sprĂ„kforskere og forfattere har samarbeidet om denne oversettelsen. Blant de forfatterne som er brukt som konsulenter, finner vi Jon Fosse, Oskar Stein BjĂžrlykke, Hanne Ărstavik, Karl Ove KnausgĂ„rd og Paal-Helge Haugen. KnausgĂ„rd har uttalt at etter den innsikt han har fĂ„tt gjennom dette arbeidet, ville han ikke lenger kunnet skrive romanen âEn tid for altâ slik den er. Dette er boka som han i 2005 ble nominert til Nordisk RĂ„ds litteraturpris for.
I den nye oversettelsen blir ikke jomfru Maria lenger kalt jomfru i Det gamle testamentet, men âung jenteâ, uten at hun blir mindre jomfru av den grunn. I Det nye testamentet er hun fortsatt jomfru. Det mer kjĂžnnsinkluderende âsĂžskenâ brukes nĂ„r Jesus omtaler oss som sine âbrĂždreâ. Og i nattverden mottar vi ikke lenger Jesu âlegemeâ, men hans âkroppâ.
I juleevangeliet er vi vant til Ă„ hĂžre at det ikke var plass til Josef og Maria âi herbergetâ. Men nyere forskning har vist at det neppe var noe herberge i Betlehem. Men det var altsĂ„ sĂ„ mange tilreisende til denne smĂ„byen at det ikke var husrom noe sted. Derfor mĂ„tte de ty til en stall (som kanskje var i forlengelsen av boligen, slik som det var pĂ„ norske setre). SĂ„, om julens store begivenhet heter det nĂ„:
7og hun fĂždte sin sĂžnn, den fĂžrstefĂždte. Hun svĂžpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Mest diskusjon blir det nok om det nye âFader vĂ„râ, som vi altsĂ„ ikke lenger kan kalle âFader vĂ„râ. Mange vil kanskje motsette seg dette. Og i kirkens nye liturgi som skal tas i bruk i lĂžpet av neste Ă„r, er det valgfritt om man vil bruke ny eller gammel versjon av âHerrens bĂžnnâ. Andre vil nok synes at oversetterne her ikke har gĂ„tt langt nok. Hvorfor ikke velge det mye enklere âHimmelske Farâ?
I utformingen av Herrens bĂžnn, har oversetterne ogsĂ„ slitt med det problemet som teologer og filosofer har bakset med gjennom Ă„rhundrer: Hvor kommer det onde fra, fra Gud, han som har skapt hele verden? Problemet har til og med fĂ„tt en egen betegnelse, âteodicĂ©â. âLed oss ikke inn i fristelseâ, sa vi i det gamle âFader vĂ„râ. Men kan Gud stĂ„ bak fristelsene? I den nye bĂžnnen heter det: âOg la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.â Man unngĂ„r problemet med hvem som stĂ„r bak fristelsene.
Bibelselskapet tror at denne nye oversettelsen kan fĂ„ flere til Ă„ lese âden gamle bokenâ, bĂ„de for dens litterĂŠre kvaliteter og fordi den taler mer direkte til moderne mennesker. Men ogsĂ„ erfarne bibellesere vil fĂ„ hjelp til Ă„ trenge enda dypere inn i gudsordets hemmeligheter. For hvem kan si at de har skjĂžnt alt i Bibelen?
