Etter pĂ„ske â Dag 1
Dette er en leseplan som forteller om at skal vi glede oss over at
Jesus fortsatt lever og bryr seg om oss. Men hvordan kan vi merke at han
lever? â Vi kan jo ikke se ham? Vi kan ikke se ham med Ăžynene vĂ„re, men
vi kan se hva han gjÞr i livene vÄre.
Jesus er nĂŠr
De to mennene som var pÄ vei til Emmaus, skjÞnte ikke fÞrst at det var Jesus som hadde gÄtt sammen med dem. Slik er det ofte for oss ogsÄ. Jesus er alltid ved sida vÄr og klar til Ä hjelpe oss. Men det er ikke alltid at vi forstÄr det. Ofte er det fÞrst etterpÄ at vi kan se at han mÄ ha vÊrt der og hjulpet oss gjennom det vanskelige.
13Samme dag var to disipler pÄ vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14og de snakket om alt det som var skjedd. 15Mens de nÄ snakket sammen og drÞftet dette, kom Jesus selv og slo fÞlge med dem. 16Men Þynene deres ble hindret i Ä se, sÄ de ikke kjente ham igjen. 17Han sa da til dem: «Hva er det dere gÄr og snakker sÄ ivrig om?» De stanset og sÄ bedrÞvet opp, 18og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du mÄ vÊre den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20Men vÄre overprester og rÄdsherrer utleverte ham og fikk ham dÞmt til dÞden og korsfestet ham. 21Og vi som hadde hÄpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22Og nÄ har ogsÄ noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av vÄre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv sÄ de ikke.» 25Da sa han til dem: «SÄ uforstandige dere er, og sÄ trege til Ä tro alt det profetene har sagt! 26MÄtte ikke Messias lide dette og sÄ gÄ inn til sin herlighet?» 27Og han begynte Ä utlegge for dem det som stÄr om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28De nÊrmet seg nÄ den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brÞdet, ba takkebÞnnen, brÞt det og ga dem. 31Da ble Þynene deres Äpnet, sÄ de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss pÄ veien og Äpnet skriftene for oss?» 33Og de brÞt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34og disse sa: «Herren er virkelig stÄtt opp og har vist seg for Simon.»