PĂ„ske med Lukas
I denne leseplanen tar Jan Gossner og Karin Kristine Holt oss med pÄ en reise gjennom pÄskefortellingen i Lukasevangeliet. Jan Gossner bidrar med refleksjoner over hendelsene i Lukas 22, 1-38, mens Kari Kristine Holt leder oss videre i kapittel 22-24. Sammen bidrar de med spÞrsmÄl og vendinger som hjelper oss Ä aktualisere tekstene i vÄre egne liv og relasjoner.
-
PĂ„ske med Lukas
- PĂ„ske med Lukas â Dag 1
- PĂ„ske med Lukas â Dag 2
- PĂ„ske med Lukas â Dag 3
- PĂ„ske med Lukas â Dag 4
- PĂ„ske med Lukas â Dag 5
- PĂ„ske med Lukas â Dag 6
- PĂ„ske med Lukas â Dag 7
- PĂ„ske med Lukas â Dag 8
- PĂ„ske med Lukas â Dag 9
- PĂ„ske med Lukas â Dag 10
- PĂ„ske med Lukas â Dag 11
- PĂ„ske med Lukas â Dag 12
- PĂ„ske med Lukas â Dag 13
- PĂ„ske med Lukas â Dag 14
- PĂ„ske med Lukas â Dag 15
- PĂ„ske med Lukas â Dag 16
Hvorfor var det sÄ vanskelig for disiplene Ä forstÄ?
BĂ„de fĂžr og etter Ă„penbaringen pĂ„ fjellet hadde Jesus forutsagt alt som skulle skje, nesten til minste detalj (se Lukas 9,22 og 9,44). Disiplene hadde sittet rundt ham og lyttet, men nĂ„r dette virkelig skjedde, husket de ikke og skjĂžnte de ikke. Det er menneskelig Ă„ fortrenge ubehagelige framtidsutsikter. «Dette er for drĂžyt, dette kan da umulig hende âŠÂ»
JÞdene kjente de profetiske skriftene godt. De skriftlÊrde kunne TORAEN forlengs og baklengs, men de greide ikke Ä knytte det som skjedde i pÄsken, til det profetene hadde forutsagt om Messias.
Da er det interessant Ä merke seg at det var for kvinnene han fÞrst viste seg. Det var kvinnene som sÄ, trodde og formidlet det glade budskapet (vers 8: «Da mintes de hans ord»).
Kvinnenes status og troverdighet var lav, og Bibelen beskriver disiplenes reaksjoner som «lÞst snakk» og «nonsens». Men de gir seg ikke fÞr Peter og Johannes blir med og selv fÄr se inn i den tomme graven.
«Tenk, jeg som er ringest blant ringe ⊠fÄr gÄ med sÄ salig et bud!»
1Ved daggry den fĂžrste dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2Da sĂ„ de at steinen var rullet fra graven. 3Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klĂŠr. 5Kvinnene ble forferdet og bĂžyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de dĂžde? 6Han er ikke her, han er stĂ„tt opp. Husk hva han sa til dere mens han ennĂ„ var i Galilea: 7âMenneskesĂžnnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stĂ„ opp.â» 8Da husket de hans ord. 9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. 11Men de mente det hele var lĂžst snakk, og trodde dem ikke. 12Peter sto likevel opp og lĂžp til graven, og da han bĂžyde seg inn i den, sĂ„ han ikke annet enn linklĂŠrne. SĂ„ gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.