PĂ„ske med Lukas
I denne leseplanen tar Jan Gossner og Karin Kristine Holt oss med pÄ en reise gjennom pÄskefortellingen i Lukasevangeliet. Jan Gossner bidrar med refleksjoner over hendelsene i Lukas 22, 1-38, mens Kari Kristine Holt leder oss videre i kapittel 22-24. Sammen bidrar de med spÞrsmÄl og vendinger som hjelper oss Ä aktualisere tekstene i vÄre egne liv og relasjoner.
-
PĂ„ske med Lukas
- PĂ„ske med Lukas â Dag 1
- PĂ„ske med Lukas â Dag 2
- PĂ„ske med Lukas â Dag 3
- PĂ„ske med Lukas â Dag 4
- PĂ„ske med Lukas â Dag 5
- PĂ„ske med Lukas â Dag 6
- PĂ„ske med Lukas â Dag 7
- PĂ„ske med Lukas â Dag 8
- PĂ„ske med Lukas â Dag 9
- PĂ„ske med Lukas â Dag 10
- PĂ„ske med Lukas â Dag 11
- PĂ„ske med Lukas â Dag 12
- PĂ„ske med Lukas â Dag 13
- PĂ„ske med Lukas â Dag 14
- PĂ„ske med Lukas â Dag 15
- PĂ„ske med Lukas â Dag 16
Hvordan merker du Jesu nĂŠrvĂŠr?
«Mens de samtalte, kom Jesus nÊr til dem og slo fÞlge med dem.»
Etter oppstandelsen kjenner de ikke Jesus igjen. PÄ veien til Emmaus innbiller jeg meg at Jesus smiler lurt i kappen nÄr han later som han ikke skjÞnner hva disiplene snakker om. SÄ er det Jesu tur til Ä minne vennene om det som var forutsagt. Han minner dem om profetiene hos Jesaja (Jes 12). «Ser dere ikke at det er dette som nettopp er blitt oppfylt?»
Jesus peker fÞrst og fremst pÄ profetene, fÞr han under mÄltidet Äpenbarer seg for vennene ved tegn de kjenner. «Da ble Þynene deres Äpnet»
NÄr jeg leser Bibelen alene, merker jeg at det kan vÊre vanskelig Ä beholde fokus. Tankene glir bort og jeg blir lett distrahert. Derfor er det godt Ä mÞte den lille vennegruppen ukentlig til bibellesning, samtale og bÞnn. PÄ en spesiell mÄte kommer Han selv nÊr oss.
Det var kanskje dette Emmaus-vandrerne ogsĂ„ erfarte. I Jesu nĂŠrvĂŠr delte de sine tanker og vitnesbyrd, og Jesus selv styrte tankene deres sĂ„ de oppfattet sammenhengen â og i mĂ„ltidsfellesskapet kjente de ham igjen.
13Samme dag var to disipler pÄ vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14og de snakket om alt det som var skjedd. 15Mens de nÄ snakket sammen og drÞftet dette, kom Jesus selv og slo fÞlge med dem. 16Men Þynene deres ble hindret i Ä se, sÄ de ikke kjente ham igjen. 17Han sa da til dem: «Hva er det dere gÄr og snakker sÄ ivrig om?» De stanset og sÄ bedrÞvet opp, 18og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du mÄ vÊre den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20Men vÄre overprester og rÄdsherrer utleverte ham og fikk ham dÞmt til dÞden og korsfestet ham. 21Og vi som hadde hÄpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22Og nÄ har ogsÄ noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av vÄre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv sÄ de ikke.» 25Da sa han til dem: «SÄ uforstandige dere er, og sÄ trege til Ä tro alt det profetene har sagt! 26MÄtte ikke Messias lide dette og sÄ gÄ inn til sin herlighet?» 27Og han begynte Ä utlegge for dem det som stÄr om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28De nÊrmet seg nÄ den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brÞdet, ba takkebÞnnen, brÞt det og ga dem. 31Da ble Þynene deres Äpnet, sÄ de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss pÄ veien og Äpnet skriftene for oss?» 33Og de brÞt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34og disse sa: «Herren er virkelig stÄtt opp og har vist seg for Simon.» 35SÄ fortalte de to om det som hadde hendt pÄ veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brÞt brÞdet.