Utsendt â Dag 8
Bibelen forteller oss om hvordan Guds rike skal nÄ ut til alle folkeslag. I denne leseplanen gÄr vi gjennom de mest sentrale tekstene om misjon og utsendelse.
Gud gjÞr ikke forskjell pÄ folk
Apostelen Peter var den virkelig store lederen etter Jesus fÎr opp til himmelen. Paulus kaller han en av kirkens sÞyler. Det var Peter som sto opp pÄ pinsedag og la ut evangeliet for de tilhÞrende og det er han den katolske kirken ser pÄ som sin fÞrste biskop.
I evangeliene framstÄr allikevel Peter som en ganske rÞff, brÄ type. Han er disippelen som gÄr inn med hodet fÞrst i alt som skjer rundt ham, ofte med vekslende hell. Peter var allikevel enormt opptatt av Ä vÊre trofast og lydig mot loven og mot sin herre Jesus.
En av de store identitetsmarkĂžrene for en lovlydig, flink jĂžde var lovene om hvilken mat som var ren og tillatt Ă„ spise. Da Peter ble mĂžtt av en stemme fra himmelen som ba ham om Ă„ spise mat som var uren ifĂžlge loven, ble dette kjempevanskelig for ham. Apg 10,17 forteller oss at Peter ble kjempeforvirret av dette.
Samtidig sender Kornelius, denne romerske offiseren, noen utsendinger til Peter som forteller at Kornelius var blitt mĂžtt av en Herrens engel. Peter ser disse to hendelsene i sammenheng: stemmen fra oven som ber Peter om Ă„ spise og ikke kalle noe Gud har kalt rent for urent, og denne Herrens engel som har kommet til utlendingen Kornelius.
Det er noe nytt som skjer: Det er ikke lenger omskjĂŠrelse og renhetslover som skal vĂŠre identitetsmarkĂžren for Guds folk, det er Den hellige Ă„nd.
1I CĂŠsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon. 2Han var en from mann, og bĂ„de han og hele hans hus hĂžrte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jĂždene og ba stadig til Gud. 3En dag ved den niende time hadde han et syn. Han sĂ„ tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» 4Kornelius stirret pĂ„ ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bĂžnner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, sĂ„ han er blitt minnet om deg. 5NĂ„ skal du sende noen menn til Jaffa for Ă„ hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter. 6Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjĂžen.» 7Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte Kornelius to tjenere og en from soldat fra livvakten sin. 8Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa. 9Dagen etter, mens de var underveis og nĂŠrmet seg Jaffa, gikk Peter opp pĂ„ taket for Ă„ be; det var ved den sjette time. 10Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt pĂ„ Ă„ lage maten, kom han i ekstase. 11Han sĂ„ at himmelen hadde Ă„pnet seg, og at noe dalte ned; det sĂ„ ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjĂžrnene. 12I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever pĂ„ jorden, og alle slags fugler under himmelen. 13Og en stemme sa til ham: «StĂ„ opp, Peter, slakt og spis!» 14Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» 15For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, mĂ„ ikke du kalle urent.» 16Dette hendte tre ganger, og sĂ„ ble duken tatt opp til himmelen igjen. 17Mens Peter ennĂ„ var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nĂ„ foran porten. 18De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der. 19Peter tenkte fremdeles pĂ„ synet da Ă nden sa til ham: «Her er tre menn som spĂžr etter deg. 20Skynd deg og gĂ„ ned; du skal fĂžlge med dem uten Ă„ nĂžle, for jeg har sendt dem.» 21Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spĂžr etter. Hvorfor er dere kommet hit?» 22De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jĂždiske folk har bare godt Ă„ si om. Han har fĂ„tt et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg hjem til seg og hĂžre hva du har Ă„ si.» 23SĂ„ ba Peter dem inn og lot dem bo der som gjester.Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brĂždrene fra Jaffa fulgte med. 24Dagen etter nĂ„dde de CĂŠsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nĂŠrmeste venner. 25Da Peter skulle gĂ„ inn, kom Kornelius og mĂžtte ham, kastet seg ned foran fĂžttene hans og tilba ham. 26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er ogsĂ„ bare et menneske.» 27Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han sĂ„ at mange mennesker hadde kommet sammen. 28Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jĂžde Ă„ omgĂ„s eller besĂžke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. 29Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten Ă„ gjĂžre innvendinger. Men nĂ„ spĂžr jeg: Hvorfor har dere sendt bud pĂ„ meg?» 30Kornelius sa da: «PĂ„ denne tiden for tre dager siden, altsĂ„ ved den niende time, var jeg hjemme og ba. Med ett sto en mann i lysende klĂŠr foran meg 31og sa: âKornelius, Gud har hĂžrt din bĂžnn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige. 32Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som bor nede ved sjĂžen.â 33Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var godt at du kom. NĂ„ er vi alle samlet for Guds ansikt og vil hĂžre alt som Herren har pĂ„lagt deg Ă„ si.» 34Da tok Peter til orde og sa: «NĂ„ forstĂ„r jeg virkelig at Gud ikke gjĂžr forskjell pĂ„ folk,
Les ogsÄ
1Herren sa til Moses og Aron: 2Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag pÄ jorden: 3Alle som har klover, klover som er klÞvd helt igjennom, og som tygger drÞv, kan dere spise. 4Av drÞvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke mÄ spise: kamelen, for den tygger drÞv, men har ikke klover, den er uren for dere; 5og fjellgrevlingen, for den tygger drÞv, men har ikke klover, den er uren for dere; 6og haren, for den tygger drÞv, men har ikke klover, den er uren for dere; 7og grisen, for den har klover, klover som er klÞvd helt igjennom, men tygger ikke drÞv, den er uren for dere. 8KjÞttet av disse dyrene mÄ dere ikke spise, og de dÞde kroppene mÄ dere ikke rÞre. De er urene for dere. 9Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, enten det lever i havet eller i elver, kan dere spise. 10Men alt som ikke har finner og skjell, enten det finnes i havet eller i elvene, alt som myldrer i vannet, alt som lever der, det skal vÊre motbydelig for dere. 11De skal vÊre motbydelige for dere. KjÞttet av dem skal dere ikke spise, og de dÞde kroppene skal vÊre motbydelige for dere. 12Alt i vannet som ikke har finner og skjell, skal vÊre motbydelig for dere. 13Disse fuglene skal vÊre motbydelige for dere. De mÄ ikke spises, for de er motbydelige: Þrnen, lammegribben og svartgribben, 14glenten og alle slags falker, 15alle slags ravner, 16strutsen, uglen, mÄken og alle slags hauker, 17kattuglen, skarven og hubroen, 18slÞruglen, pelikanen og Ätselgribben, 19storken og alle slags hegrer, hÊrfuglen og flaggermusen. 20Alt kryp som har vinger og gÄr pÄ fire, skal vÊre motbydelig for dere. 21Men disse kan dere spise av alt kryp som har vinger og gÄr pÄ fire: det som ovenfor fÞttene har leggbein til Ä hoppe pÄ marken med. 22Av dem kan dere spise disse: arbe-gresshopper, solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper av alle slag. 23Men alt annet kryp som har vinger og fire bein, skal vÊre motbydelig for dere. 24Dette er de dyrene som dere blir urene av. Den som rÞrer ved de dÞde kroppene deres, er uren helt til kvelden. 25Den som bÊrer en slik kropp, skal vaske klÊrne sine. Han er uren helt til kvelden: 26Hvert dyr som har hover og ikke klover, og som ikke tygger drÞv, er urent for dere. Enhver som rÞrer ved dem, blir uren. 27Og alle firbeinte dyr som gÄr pÄ poter, er urene for dere. Enhver som rÞrer ved de dÞde kroppene, blir uren helt til kvelden. 28Og den som bÊrer en slik kropp, skal vaske klÊrne sine, og han er uren helt til kvelden. De er urene for dere. 29Blant smÄdyrene som myldrer pÄ jorden, er disse urene for dere: moldvarpen, musen og alle slags firfisler, 30anaka-firfislen, koah-firfislen og letaa-firfislen, salamanderen og kameleonen. 31Disse smÄdyrene er urene for dere. Enhver som rÞrer ved dem nÄr de er dÞde, er uren helt til kvelden. 32Alt det som et slikt dÞdt dyr faller pÄ, blir urent, enten det er trekar eller klÊr, skinn eller sekker eller noen annen bruksgjenstand. Det skal legges i vann, og det er urent helt til kvelden. Da er det rent igjen. 33Faller et slikt dyr ned i et leirkar, blir alt det som er i karet, urent, og karet skal dere knuse. 34Kommer det vann derfra pÄ noe som kan spises, blir det urent. Alt som kan drikkes, blir urent i slike kar. 35Alt det som et av disse dÞde dyrene faller pÄ, blir urent. Enten det er en bakerovn eller en kokeovn, skal de slÄs i stykker. De er urene, og urene skal de vÊre for dere. 36Bare kilder og brÞnner som det samler seg vann i, er fortsatt rene. Men den som rÞrer ved det dÞde dyret, blir uren. 37Faller dyret ned i korn som skal sÄs, er kornet like rent. 38Men har de slÄtt vann pÄ kornet, og det sÄ faller et dÞdt dyr nedi, er kornet urent for dere. 39NÄr et dyr som dere kan spise, dÞr, da er den som rÞrer ved det dÞde dyret, uren helt til kvelden. 40Den som spiser av dyret, skal vaske klÊrne sine, og han er uren helt til kvelden. Og den som bÊrer et slikt dyr, skal ogsÄ vaske klÊrne, og han er uren helt til kvelden. 41Alle smÄdyr som myldrer pÄ jorden, er motbydelige. De mÄ ikke spises. 42Enten de kryper pÄ buken, eller de gÄr pÄ fire eller flere fÞtter, mÄ dere ikke spise dem. De er motbydelige. 43GjÞr ikke dere selv motbydelige ved smÄdyr av noe slag! GjÞr dere ikke urene ved dem, sÄ dere ikke selv blir urene. 44For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og vÊre hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjÞre dere selv urene ved smÄdyrene som det kryr av pÄ jorden. 45For jeg er Herren som fÞrte dere opp fra Egypt for Ä vÊre deres Gud. Dere skal vÊre hellige, for jeg er hellig. 46Dette er loven om dyrene og fuglene, om alle levende skapninger som det kryr av i vannet, og om alt levende som myldrer pÄ jorden. 47Den skiller mellom urent og rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.
16OmskjÊr deres hjerte og vÊr ikke hardnakket lenger! 17For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjÞr forskjell og ikke lar seg bestikke. 18Han gjÞr rett mot farlÞse og enker og elsker innflytterne i landet, sÄ han gir dem mat og klÊr. 19Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.
1Jesus fikk nÄ vite hva fariseerne hadde hÞrt: at han vant flere disipler og dÞpte flere enn Johannes. 2Riktignok var det ikke Jesus selv som dÞpte, men disiplene hans. 3Da forlot han Judea og dro igjen til Galilea. 4Han mÄtte reise gjennom Samaria, 5og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sÞnn Josef. 6Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7Da kommer en samaritansk kvinne for Ä hente vann. Jesus sier til henne: «La meg fÄ drikke.» 8Disiplene hans var nÄ gÄtt inn i byen for Ä kjÞpe mat. 9Hun sier: «Hvordan kan du som er jÞde, be meg, en samaritansk kvinne, om Ä fÄ drikke?» For jÞdene omgÄs ikke samaritanene. 10Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11«Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe Ä dra opp vann med, og brÞnnen er dyp. Hvor fÄr du da det levende vannet fra? 12Du er vel ikke stÞrre enn vÄr stamfar Jakob? Han ga oss brÞnnen, og bÄde han selv, sÞnnene hans og buskapen drakk av den.» 13Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tÞrst igjen. 14Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tÞrste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» 15Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet sÄ jeg ikke blir tÞrst igjen og slipper Ä gÄ hit og hente opp vann.»