Historien om Mary Jones fra Wales (bokmål)

«Den som kunne få sin egen bibel?» Slik gikk Mary og drømte. Men bibler var på den tid dyre og sjeldne. For Mary, som hørte til i en fattig familie, var det en nesten uoppnåelig drøm.

«Det kan du bare glemme,» sa moren da hun nevnte det for henne. «Og hvor skal du lære å lese? Her er ikke skolegang for barn av fattige, som oss.» Men så ble det åpnet en ny skole en times vei unna, og Mary drog lykkelig av gårde. Lese lærte hun fort, men bøker fantes ikke hjemme hos familien Jones. Heldigvis så nabokona, fru Evans, hvor ivrig Mary var, så Mary fikk komme til henne og lese i Bibelen. Og en søndag fikk foreldrene til Mary litt av en overraskelse! Presten ropte ut fra prekestolen: «Prekenteksten for denne søndagen vil bli lest av Mary Jones». Mary reiste seg og gikk fram til lesepulten, med bankende hjerte. Hun bladde forsiktig i den store boka, helt til det stedet læreren hadde merket av for henne. Så trakk hun pusten dypt inn og begynte å lese. Stemmen hennes var litt skjelven til å begynne med, men den ble snart høyere og sterkere etter hvert som hun leste på walisisk:

«Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.»

Da Mary var ferdig med å lese, skyndte hun seg ned på plassen sin. Hun kastet et blikk bort på foreldrene som satt der og skinte av stolthet. Etter gudstjenesten kom mange mennesker bort til Mary og skrøt av hvor fort hun hadde lært å lese. «Dere må være stolte av henne, sa fru Evans,» kona på den store gården. «Ja, det er vi,» svarte Marys mor. «Men hun går rundt med en fantastisk idé om å spare nok penger til å kjøpe seg sin egen bibel på walisisk!» «Det kommer hun sikkert til å klare,» utbrøt fru Evans. «Det krever stor viljestyrke å lære å lese så fort. Ei slik jente kan greie alt hun bestemmer seg for. Og i mellomtiden kan hun få komme til oss på gården og øve seg i å lese i Bibelen vår.»

Mary tenkte stadig mer på hvordan hun kunne skaffe seg sin egen bibel. Hun måtte tjene penger, mange penger. Men hvordan? Da fikk hun en idé..

To høner blir til en bibel

Mary hadde lenge hjulpet mor med klesvasken. Nå tilbød hun seg å vaske for andre også, for å tjene penger. Fru Evans gav henne to høner. Slik fikk hun egg å selge. Hun passet barn, sprang ærend, strikket sjal og strømper. Og alt ble spart for å kjøpe Bibelen hun drømte om. Etter seks års sparing trodde hun at hun hadde samlet nok. Men stor ble skuffelsen da det viste seg at ingen i området hadde bibler til salgs. «Du må gå til Bala,» sa noen. «Presten der selger bibler.»

Bala lå 40 kilometer borte og der hadde Mary aldri vært. Men nå var hun blitt 16 år og dette skulle hun greie! Med pengene godt gjemt i en pose la hun i vei. Hun fant pastor Charles i prestegården og ba om å få kjøpe en bibel.

«Beklager jenta mi, men jeg er utsolgt for bibler. Den siste jeg har igjen er og bortbestilt», sier han og peker på en enslig pakke på bordet bak seg.

Skuffelsen ble stor for Mary. Så mye strev til ingen nytte! Tårene kom og gråtende fortalte hun presten om seks års sparing, 40 kilometer til fots og så like langt hjem igjen uten en bibel … Pastor Charles hørte på og ble grepet. Raskt tok han pakken på bordet og sa: «Se her Mary, du kan ta denne Bibelen med deg! Så skal jeg skaffe en annen til han som har bestilt.»

Lykkelig sprang Mary hjemover med sin nye bibel. Hun hadde greid det!

Men historien stopper ikke der. Pastor Charles var en tid etter på et stort møte i London og der fortalte han om Mary. «Vi må gjøre noe for at alle som ønsker det kan få sin egen bibel; om de er fattige eller rike, barn eller voksne; om de bor i Wales eller England, eller hvor som helst ellers i verden.»

Uttalelsen ble møtt med entusiasme, og slik ble verdens første bibelselskap stiftet i England i 1804 og i Norge i 1816. I dag arbeider De Forente Bibelselskaper i 200 land over hele verden. Men Marys iver satte det hele i gang.

Les på nynorsk