Lysninger

– Jeg har alltid følt meg alene med klimatankene mine. Helt fra jeg var ganske liten, har jeg hatt dem med meg, som en vond, nagende følelse. I mange perioder har den riktignok vært skjøvet i bakgrunnen. I andre faser av livet har jeg derimot vært preget av konstant nedstemthet.

Sindre Skeie ser seg selv som en tilfreds person som er grunnleggende lys til sinns. Likevel har han siden barndommen kjent på en uro, en underliggende sorg som ikke kan gå over.

Verden er vakker, og den er truet. Mange, som Skeie, bærer på en sorgfull kjærlighet til kloden. Er det rom for en sorg som strever med å få øye på håpet? Hvordan håndtere et sinne som har konkrete, ytre årsaker som verken enkeltpersoner eller beslutningstakere ser ut til å klare å endre?

– Gjennom mitt voksne liv har jeg møtt en del mennesker i sorg, ikke minst i de årene jeg var i prestetjeneste. Fra dette ståstedet vet jeg noe om sorgens vei og tid. Likevel tok det meg mange år å forstå at mine reaksjoner på klimaendringer og naturødeleggelser også er en sorg. Først i det siste har jeg våget å tenke og si at denne sorgen er ekte.

I Lysninger skriver Sindre Skeie frem en usikker verden av i morgen. Gjennom betraktninger, poesi og fortellinger lar han oss bevitne naturens vei mot endring og undergang – og leter etter lysninger langs veien.