Jesus underviser pÄ tempelplassen. I dag er han ikke rasende, som i gÄr, han forteller. Mange lytter og stiller spÞrsmÄl. De er interessert i det Jesus forteller. De lurer pÄ hvem han egentlig er. Noen prÞver Ä fÄ Jesus til selv Ä si hvem han er.
Folk spĂžr seg: Er Jesus en profet? Er han Guds SĂžnn? Er han en lurendreier?
NÄr Jesus vil ha de som hÞrer pÄ ham til Ä forstÄ, forteller han ofte lignelser, eller historier. Av og til sier en fortelling mye mer enn en lang forklaring.
Jeg kan ikke forklare eller si med enkle ord hva pÄske handler om. Men jeg har en fortelling som jeg tenker handler om pÄske.
Min bestemor dĂžde lenge fĂžr jeg ble fĂždt, men gamle onkel Olav husker jeg som en stor og skremmende brumlebass. Jeg ble fĂžrst virkelig kjent med min onkel da jeg senere fikk hĂžre denne historien.
Bestemor hadde mange barn, til sammen fikk hun elleve. Huset var fullt, og bestemor og bestefar strevde for at alle skulle fĂ„ nok mat og klĂŠr. Bestemor hadde en bror som het Abel. Abel og kona hadde ingen barn, men de Ăžnsket seg barn, mer enn noe annet. En dag kom Abel pĂ„ besĂžk til bestemor. De ble enige om at Abel skulle fĂ„ med seg ett av barna. Da ville bestemor fĂ„ en munn mindre Ă„ mette, og broren ville endelig fĂ„ barn i huset â og hjelp pĂ„ gĂ„rden. Bestemor og onkel Abel ble enige om lille Nils, en grei gutt.
â Han kan du ta, sa bestemor.
Men Nils ville for alt i verden ikke reise fra mor og far og alle sÞsknene. Han grÄt og var redd. Nils hadde en litt stÞrre bror som het Olav. Han var seks Är. Da Olav sÄ hvordan broren grÄt, gikk han fram, tok onkelen i hÄnda og sa:
â Jeg kan bli med deg jeg, onkel Abel.
Og slik ble det. Olav reiste fra familien, i stedet for Nils. Han vokste opp hos onkel og tante, og kom ikke hjem fĂžr han hadde blitt en stor gutt.
Olav gikk i sin lillebrors sted â slik at Nils slapp.
For meg er dette en fortelling om pÄske. Jeg tror lille Nils ville ha vÊrt enig.
En rabbi er en som underviser disiplene sine pÄ tempelplassen, slik ogsÄ Jesus gjÞr, med diskusjoner, samtaler og spÞrsmÄl. Dette er et vanlig syn pÄ Jesu tid, og i trÄd med jÞdisk tradisjon.
Av Laura Djupvik, revidert etter PĂ„skeglede. Lesestykker for familien, Verbum 2003
23SĂ„ gikk han inn pĂ„ tempelplassen, og mens han underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken fullmakt gjĂžr du dette? Og hvem har gitt deg denne fullmakten?» 24Men Jesus sa til dem: «Jeg har ogsĂ„ noe Ă„ spĂžrre dere om. Svarer dere meg pĂ„ det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til Ă„ gjĂžre dette. 25Johannes-dĂ„pen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De drĂžftet det med hverandre og sa: «Om vi svarer: âFra himmelenâ, vil han si: âHvorfor trodde dere ham da ikke?â 26Men om vi svarer: âFra menneskerâ, er vi redde for hva folkemengden kan gjĂžre, for alle mener at Johannes var en profet.» 27SĂ„ svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «SĂ„ sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjĂžr dette. 28Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sĂžnner. Han gikk til den ene og sa: âMin sĂžnn, i dag skal du gĂ„ og arbeide i vingĂ„rden.â 29âNei, jeg vil ikkeâ, svarte han. Men senere angret han og gikk. 30Faren gikk sĂ„ til den andre og sa det samme til ham. âJa, herre, det skal jegâ, svarte han. Men han gikk ikke. 31Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den fĂžrste», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer fĂžr inn i Guds rike enn dere. 32For Johannes kom til dere pĂ„ rettferdighets vei, men dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham. Men dere, selv om dere sĂ„ dette, angret dere ikke da heller, slik at dere trodde ham.
