Av Hans J. Sagrusten, Bibelselskapet

Hvordan kan vi lese den samme bibelteksten og likevel komme til forskjellige svar?

Mange spør seg om ordene i Bibelen kan bety hva som helst, bare en tolker dem lenge nok. Hvordan skal en vanlig bibelleser forholde seg til dette?

Først av alt er det viktig å si: Det meste i Bibelen er lett å forstå og kan ikke tolkes på forskjellige måter. Bibelforskerne sitter ikke og klør seg i hodet ved hver eneste setning og lurer på hva ordene skal bety. Stort sett har de fleste setninger en klar betydning – og bare en.

For eksempel er det ingen tvil om hva Bibelen sier når Jesus er i en båt på sjøen, bølgene slår inn over den og han stiller stormen (Mark 4,35-41). Teksten kan ikke bety noe annet enn det du leser i en norsk bibel. Det er ikke tvil om at ordene skal oversettes med «båt», «sjø» og «bølger».

Men hvordan teksten skal brukes i forkynnelsen i det enkelte kirkesamfunn, det er et annet spørsmål. Det er ikke Bibelselskapets oppgave å bestemme. Vår oppgave er å oversette Bibelen og gjøre den tilgjengelig for alle som ønsker seg en.

Enkelt sagt kan vi si at forskjellene i tolkning oppstår av tre ulike grunner: Fordi vi er usikre på om vi har forstått teksten riktig, fordi alle oversettelser av Bibelen er forskjellige, og fordi vi som leser, også er forskjellige.

For det første kan det være vanskelig å vite om vi har forstått teksten riktig.

For Bibelen er skrevet på et språk som ikke er vårt morsmål, og vi forstår det kanskje ikke like godt som de første leserne. Vi som oversetter Bibelen, har lært gresk og hebraisk ved hjelp av grammatikk og ordbøker. Forfatterne, som hadde disse språkene som morsmål, døde for to tusen år siden, og vi kan ikke spørre dem hva de mente med det de skrev.

Derfor kan det hende at vi går glipp av små nyanser i språket, som ordspill, humor og ironi. Hvis et ord for eksempel betyr to ulike ting, kan det være vanskelig å velge den rette betydningen. Som når Jesus sier at vi må bli født «på ny» (Joh 3,3). Det samme ordet betyr også «ovenfra». Så hva skal en velge? De første leserne skjønte kanskje om det skulle bety «på ny» eller «ovenfra», men det gjør ikke vi. Eller så frydet de seg over ordspillet og forsto at begge betydningene spilte med.

Ekstra vanskelig er det når et ord er brukt bare noen få ganger, kanskje bare på et eneste sted i Bibelen. Da har vi lite eller ingen ting å sammenlikne med. Det finnes nemlig ingen ordbøker fra antikken som sier hva et ord betyr. Når et ord er brukt bare en eneste gang, må vi se på hvordan det er brukt i andre bøker fra samme periode, hos diktere og historikere. Finnes ikke ordet der heller, må vi se på hvilke elementer ordet er satt sammen av, og hvilke andre ord det er i slekt med. Slik kan vi oversette også sjeldne ord. Men kanskje treffer vi ikke helt den nyansen som de første leserne hørte.

For det andre er teksten oversatt til utrolig mange språk.

På alle disse språkene må noen nyanser nødvendigvis bli forskjellige. Den nyeste statistikken viser at en eller flere bøker i Bibelen nå er oversatt til ca. 3400 språk. Hele Bibelen finnes i dag på 700 språk. Bibelen er den boken i verden som er oversatt til flest språk.

Alle disse språkene er utrolig forskjellige. Mange har en helt annen oppbygning enn hebraisk og gresk, som Bibelen er skrevet på. Noen språk har ikke tallord, eller så mangler de sentrale begreper som, synd, tilgivelse og nåde.

Andre språk er så avanserte at det er vanskelig å velge det rette av flere ord, for eksempel når språket mangler et felles ord for «bror», men bare har «storebror» og «lillebror». Da må oversetteren prøve å finne ut hvem som var eldst av disiplene Jakob og Johannes. Var det den som ble nevnt først av dem?

Kultur og historie har mye å si for hvordan vi leser Bibelen. I kulturer hvor en er vant til å forholde seg til en åndeverden, vil ikke det Jesus sier om onde ånder, være overraskende i det hele tatt. I andre kulturer vil folk møte alle slike tekster med skepsis og ha behov for å tolke dem.

For det tredje blir Bibelen tolket forskjellig fordi vi mennesker er forskjellige.

Når vi kommer til bibelteksten, har vi med oss noen forestillinger som vi ubevisst ønsker å få bekreftet. Hvis vi for eksempel tenker at Gud er streng, vil vi legge merke til de ordene som bekrefter dette. Og motsatt hvis vi ønsker å finne ord om en mild Gud.

Løsningen på dette er ikke å hevde at vi ikke er forutinntatt, men å spørre oss selv. «Hvilke tanker har jeg med meg, og hvordan påvirker de hvordan jeg leser denne teksten?» Da blir vi våkne og bevisste bibellesere og har større sjanse til å få tak i hva teksten egentlig sier.

For meningen i teksten ligger der, klar og åpen, for at vi skal oppdage den. Den ligger ikke i det blå, men i de ordene og setningene som er valgt. Noen steder er ordene vanskelige å forstå, men vanligvis må vi innrømme at meningen er lett å få tak i. Problemet er kanskje at vi skulle ønske at teksten sa noe annet.

Som forfatteren og humoristen Mark Twain sa: «Mange har problemer med alt i Bibelen som de ikke forstår. Jeg for min del har mye større problemer med det jeg faktisk forstår. For eksempel at jeg skal elske mine fiender.»

Ikke så forskjellige:

Men til sist er vi mennesker kanskje ikke så forskjellige likevel? På reise for Bibelselskapet har jeg fått intervjue mange mennesker som forteller om sitt møte med Bibelen. I fire verdensdeler har jeg møtt akkurat det samme: Når mennesker åpner Bibelen, stiger det opp fra boka et levende bilde av hvem Jesus er. Tross alle detaljer som kan være forskjellige, opplever vi i Bibelselskapet at Bibelen har ett samlende budskap: Budskapet om Jesus er det sentrale.

Dette budskapet forener kristne over hele verden, på tvers av alle skillelinjer. Derfor arbeider Bibelselskapet både i Norge og i andre land med dette ene målet: At de som ønsker seg en bibel, skal ha muligheten til å få tak i en.