1Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten 2og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. 3Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. 4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» 5«Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. 6Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» 7Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. 8Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. 9I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk. 10I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» 11Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. 12Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» 13Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» 15Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. 16Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» 17Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» 18Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. 19Så spiste han og kom til krefter.Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus, 20hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.» 21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv.

Les i nettbibelen