1Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne. 5I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. 6En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. 7Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? 8Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? 9Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» 12De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» 13Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.» 14Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:«Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 22Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast. 25For David sier om ham: Alltid har jeg Herren for mine øyne, for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle. 26Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv kroppen skal slå seg til ro med håp. 27For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse. 28Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt. 29Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss. 30Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette hans livsfrukt på hans trone. 31Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forråtnelse. 32Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. 33Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører. 34For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd 35til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter. 36Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.» 37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. 39For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» 40Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» 41De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker. 42De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.

Les i nettbibelen

1Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time. 2Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. 3Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave. 4De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» 5Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. 6Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» 7Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, 8han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud. 9Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud. 10De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham.

Les i nettbibelen

1Mens de ennå talte til folket, ble de overrasket av prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne, 2som var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus. 3De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede blitt sent.

Les i nettbibelen