Lengsel - Dag 2

Gud vil oss noe i de livene vi lever, men vi er ikke alltid hjemme nÄr han kommer pÄ besÞk. Autopiloten som samtiden har installert i oss, tar oss ikke nÞdvendigvis dit vi Þnsker Ä komme, og vi trenger derfor Ä kaste kritiske blikk pÄ hva vi driver med, hva som driver oss og hva vi drives mot.

Banner som leser "Gud vil oss noe" og "fem dager. Bilde av leseplanens forfatter Truls Åkerlund.

Hjemme eller pÄ tur?

«En mann hadde to sĂžnner», leser vi i en kjent tekst i Lukas 15. Snart er det bare Ă©n igjen, for den yngste krever sin del av arven, og drar til et land langt borte hvor han slĂžser bort formuen pĂ„ drugs, sex & rock’n roll. Det tar imidlertid ikke lang tid fĂžr det han bryter opp for Ă„ fĂ„, bryter ham ned nĂ„r han endelig fĂ„r det. Han kaster bort verdier og verdighet pĂ„ tull og tĂžys, og vender til sist hjem til far som venter lengselsfullt og kaster seg om halsen pĂ„ ham nĂ„r endelig kommer tilbake. Og sĂ„ er festen i gang!

Men ikke for alle.

For storebror, som har holdt seg hjemme hele tiden, er helt pĂ„ jordet. Eller «ute pĂ„ markene», som Lukas beskriver det. Mens den yngste sĂžnnen ydmyker seg og bekjenner at «jeg har syndet (
) mot deg», stĂ„lsetter den eldste seg og fastholder at «jeg har tjent deg». Reaksjonen viser at det vi gjĂžr for Gud, kan hindre oss i Ă„ se hvor mye vi betyr for Gud. Svaret fra faren (Luk 15,31) til den eldste sĂžnnen viser vei for den som er bortkommen i tjeneste og fortjeneste i sin relasjon med Gud:

Du er mitt barn.
Du er alltid hos meg.
Alt mitt er ditt.

Det er en tretrinnsrakett av godhet som burde skutt storebror ut av bitterhetens gravitasjonsfelt og sendt ham pÄ reise i et univers av kjÊrlighet. Men det hjelper ikke. Selv nÄr faren kommer ut og forsÞker Ä overtale ham, blir han stÄende pÄ avstand og kommer ikke inn.

MÄlet for all Ändelig modning er Ä bli som faren som Þnsker barna hjem, skriver teolog og forfatter Henri Nouwen. Selv om vi ofte er lik den yngste sÞnnen som drar langt vekk for Ä leve et syndig liv eller storebror som er helt pÄ jordet og baserer sin relasjon med Gud pÄ prestasjon, er det Far som
er forbildet. «VÊr barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig», oppfordrer Jesus sine etterfÞlgere (Luk 6,36). Vi er skapt og sendt for Ä vise andre den samme kjÊrligheten som Gud har vist oss.

Vi er bÄde invitert inn og sendt ut for Ä invitere. Vi er funnet og kalt for Ä finne. I gudsriket er det som et av slagordene til Turistforeningen: Meld deg inn, kom deg ut!

Den eldste sĂžnnen

Lukas 15,25–32

Les i nettbibelen.

25Imens var den eldste sĂžnnen ute pĂ„ markene. Da han gikk hjemover og nĂŠrmet seg gĂ„rden, hĂžrte han spill og dans. 26Han ropte pĂ„ en av karene og spurte hva som var pĂ„ ferde. 27‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjĂžkalven fordi han har fĂ„tt ham tilbake i god behold.’ 28Da ble han sint og ville ikke gĂ„ inn. Faren kom ut og prĂžvde Ă„ overtale ham. 29Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle Ă„r, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje sĂ„ jeg kunne holde fest med vennene mine. 30Men straks denne sĂžnnen din kommer hjem, han som har slĂžst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjĂžkalven for ham!’ 31Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32Men nĂ„ mĂ„ vi holde fest og vĂŠre glade. For denne broren din var dĂžd og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Flere bibeltekster

36VĂŠr barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Les i nettbibelen

SpÞrsmÄl til ettertanke:

  • Kan du kjenne deg igjen i karakterene som blir beskrevet her - den bortkomne- eller den hjemmevĂŠrende sĂžnnen? I sĂ„ fall pĂ„ hvilken mĂ„te?