Lengsel - Dag 3

Gud vil oss noe i de livene vi lever, men vi er ikke alltid hjemme nÄr han kommer pÄ besÞk. Autopiloten som samtiden har installert i oss, tar oss ikke nÞdvendigvis dit vi Þnsker Ä komme, og vi trenger derfor Ä kaste kritiske blikk pÄ hva vi driver med, hva som driver oss og hva vi drives mot.

Banner som leser "Gud vil oss noe" og "fem dager. Bilde av leseplanens forfatter Truls Åkerlund.
Antall dager 5
Hva Leseplan basert pĂ„ boka «Men vi var ikke hjemme» av Truls Åkerlund.

Skuffelse og hÄp

Forfatter og nobelprisvinner i litteratur Ernest Hemingway havner i diskusjon med noen kollegaer da han over et mÄltid hevder at han kan skrive en fortelling med bare seks ord. Hemingway er kjent for sin knappe og konsise skrivestil, men her mÞter han motstand og ender etter hvert opp i et veddemÄl. Og mens de andre legger dollarsedlene pÄ bordet, tar Hemingway en serviett og skriver de seks ordene som avgjÞr veddemÄlet: For sale: Baby shoes, never worn. Babysko til salgs. Aldri brukt.

Stopp litt der og kjenn pÄ smerten.

Det er ikke ordene som gir mening; det er mellomrommene. For om vi fyller ut det som mangler mellom bokstavene, ender vi opp med en historie om smerte nok for en livstid. Om liv som skulle komme, men aldri kom. Om barn som skulle slite ut et par sko, men som aldri fikk satt sine fÞtter i dem. Knuste drÞmmer, utblÄst hÄp. Seks ord som nok vitner om et vunnet veddemÄl, men enda mer om et tapt liv.

Flash fiction – lynfiksjon – kalles denne mĂ„ten Ă„ skrive pĂ„, hvor mye fortelles med lite. Og det er nettopp det Lukas driver med nĂ„r han gjengir hjertesukket fra to disipler som er pĂ„ vei ut fra Jerusalem den tredje dagen etter at Jesus ble korsfestet: «Og vi som hadde hĂ„pet at det var han som skulle befri Israel!» (Luk 24,21).

Stopp en gang til og kjenn pÄ frustrasjonen.

Det er tretten ord som rommer Ärhundrer med spÞrsmÄl og skuffelser. Det er som om evangelisten koker ned generasjoner med smerte til én setning. Det er lidelse i konsentrert form. Og ikke bare to menns personlige skuffelse over at Jesus er dÞd; det er en kollektiv sorg over ufullendte lÞfter og et
verkende sÄr i hele folkets identitet.

Vi gÄr kanskje ikke rundt og hÄper pÄ en politisk befrier, men du mÄ ta pulsen pÄ deg selv for Ä se om du lever dersom du ikke kan kjenne smerten i disiplenes ord. For det kunne vÊrt oss. Vi har jo ogsÄ hÄpet: At denne jobbsÞknaden skulle fÞre til en jobb. At disse rÞntgenbildene skulle vise at det var en ufarlig cyste og ikke en ondartet svulst. At denne mÄneden skulle graviditetstesten vÊre positiv etter Är med prÞving og venting. At _____________. Du kan selv fylle inn det som mangler.

Disiplene ser ikke at det er Jesus som gĂ„r der sammen med dem pĂ„ veien. Men Jesus ser disiplene – og nĂ„ viser han dem at ting slettes ikke er slik de ser ut:

At dĂžden var veien til livet.

At hÄpet ikke er slukket, men nettopp tent.

At korset ikke er slutten, men startskuddet for en ny begynnelse.

Kanskje er det nettopp nÄr vi forsÞker Ä flykte fra oss selv, at vi virkelig mÞter oss selv. NÄr kriser og skuffelser skreller bort beskyttende lag av masker og maskara, stÄr vi nakne og sÄrbare tilbake og mÄ forholde oss til vÄre egne hudlÞse selv. Og nettopp da kommer en fremmed og slÄr fÞlge med oss pÄ veien.

MĂ„ vi bare se at det er Jesus.

Emmausvandrerne

Lukas 24,13–35

Les i nettbibelen.

13Samme dag var to disipler pÄ vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14og de snakket om alt det som var skjedd. 15Mens de nÄ snakket sammen og drÞftet dette, kom Jesus selv og slo fÞlge med dem. 16Men Þynene deres ble hindret i Ä se, sÄ de ikke kjente ham igjen. 17Han sa da til dem: «Hva er det dere gÄr og snakker sÄ ivrig om?» De stanset og sÄ bedrÞvet opp, 18og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du mÄ vÊre den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20Men vÄre overprester og rÄdsherrer utleverte ham og fikk ham dÞmt til dÞden og korsfestet ham. 21Og vi som hadde hÄpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22Og nÄ har ogsÄ noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av vÄre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv sÄ de ikke.» 25Da sa han til dem: «SÄ uforstandige dere er, og sÄ trege til Ä tro alt det profetene har sagt! 26MÄtte ikke Messias lide dette og sÄ gÄ inn til sin herlighet?» 27Og han begynte Ä utlegge for dem det som stÄr om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28De nÊrmet seg nÄ den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brÞdet, ba takkebÞnnen, brÞt det og ga dem. 31Da ble Þynene deres Äpnet, sÄ de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss pÄ veien og Äpnet skriftene for oss?» 33Og de brÞt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34og disse sa: «Herren er virkelig stÄtt opp og har vist seg for Simon.» 35SÄ fortalte de to om det som hadde hendt pÄ veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brÞt brÞdet.

SpÞrsmÄl til ettertanke:

  • Disiplene pĂ„ vei til Emmaus fĂ„r fĂžlge av Jesus, men gjenkjenner ham ikke. Har du noen gang opplevd at Gud ikke lenger passer oppfatningene du har av ham, og at du derfor ikke kjenner ham igjen? Kan det vĂŠre at Jesus gĂ„r sammen med deg nĂ„ pĂ„ omrĂ„der hvor du synes han er langt borte, men at du ikke innser at det er ham?