Påsketid i korona-tider –  Dag 5

Oppstått med Kristus

I Neiden, ca. 45 km fra Kirkenes, ligger St. Georgs kapell. Denne lille kirka ble bygd i 1565 av den russiske ortodokse munken Trifon. Kapellet er så lite at det neppe er tenkt brukt til vanlige gudstjenester, men kanskje heller som et bønnehus. Hver sommer holdes det ortodoks liturgi her, og jeg har flere ganger hatt gleden av å være til stede på disse gudstjenestene. En gang var det dåp utenfor kapellet. Da var det plassert en stor sinkbalje utenfor kapellet. Den ortodokse presten tok det lille barnet i armene, og dukket det tre ganger ned i sinkbaljen.

Selv om vi ikke er vant til dåp ved full neddykking i Den norske kirke, var det sterkt å oppleve denne hellige stunden ved elvebredden i Neiden. Da det dryppende våte barnet ble løftet opp fra sinkbaljen, så jeg litt dypere inn i det Paulus skriver om Kristus - som ble reist opp fra de døde, og at vi «skal være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans».

Paulus maler med bred pensel sammenhengen mellom vår dåp og vår død og oppstandelse. I vers 5 skriver han: «Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.»

Apostelen Peter viser oss også tydelig at det er en sammenheng mellom dåp og oppstandelse: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde» (1 Pet 1,3).

Dåpen gjør det tydelig at vi hører Kristus til. Mange av oss har dåpsattest - den er en fin påminnelse på at vi er døpt «til Faderens, og Sønnens og Den hellige ånds navn».

Vi kalles til å leve livet i dåpen. Luther skriver i sin lille katekisme: «Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir evig salighet til alle som tror. Dette er Guds ord og løfte».

Vi kalles til et liv i tro på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus! Der ligger velsignelsen og det evige håpet, det som sprenger alle grenser.