PĂ„sketid i korona-tider â Dag 2
PÄsketida er tida fra 1. pÄskedag til pinse. 50 dager. I dette opplegget inviteres vi til Ä lese viktige bibeltekster om pÄske og om oppstandelse. Om liv og dÞd. Og om at Gud har plassert oss pÄ denne jordkloden som han har skapt, og som vi er en del av.
GĂ„ og fortell!
Engelen som mĂžtte Maria og Maria, har et klart oppdrag: Fortell dette til Jesu disipler. Disse kvinnene er de to fĂžrste i verdenshistorien som i oppdrag Ă„ fortelle at Jesus lever.
Kallet og utfordringen til Ă„ fortelle kom med en gang Jesus var stĂ„tt opp fra de dĂžde. Dette kallet gjelder fortsatt. Vi er i tida mellom pĂ„ske og pinse. Det nye testamentet forteller at det i lĂžpet av disse dagene var mange mĂžter mellom Jesus og forskjellige mennesker. Det grunnleggende i disse mĂžtene var at de virkelig skulle bli overbevist om at Jesus virkelig var stĂ„tt opp, og at dette skulle sette dem i stand til Ă„ formidle budskapet om Jesus og hans oppstandelse videre til alle mennesker. Jesu samtale med «Emmaus-vandrerne» i Luk 24,13â35 illustrerer dette veldig tydelig. Da disse to endelig skjĂžnte at det var faktisk den oppstandne Jesus de var sammen med, dro de raskt til Jerusalem. Der mĂžtte de de 11 disiplene og fortalte hva de hadde opplevd, og samtidig fortalte de 11 at Simon Peter hadde mĂžtt den oppstandne Jesus.
Med de smittevernreglene korona-pandemien har gitt oss, kan det vel tenkes at tjenesten i vÄr tid blir annerledes enn den vi leser om i Det nye testamentet. Der leser vi flere steder at «mange var samlet». Da kan det vÊre greit Ä minne om at da Jesus hadde sin samtale med «Emmaus-vandrerne», skjedde den utendÞrs, og sÄ langt vi vet, var de bare tre personer. De ytre forhold kan variere. Kallet til tjeneste med Ä formidle budskapet om Jesus lyder fortsatt. Vi merker det allerede i denne teksten, og kallet bekreftes i pinsen.
7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: âHan er stĂ„tt opp fra de dĂžde, og han gĂ„r i forveien for dere til Galilea; der skal dere fĂ„ se ham.â â NĂ„ har jeg sagt dere det.» 8Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de lĂžp for Ă„ fortelle det til disiplene. 9Og se, Jesus kom mot dem og sa: «VĂŠr hilset!» De gikk fram og omfavnet fĂžttene hans og tilba ham. 10Jesus sa til dem: «Frykt ikke! GĂ„ og si til mine brĂždre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
Les mer
13Samme dag var to disipler pÄ vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14og de snakket om alt det som var skjedd. 15Mens de nÄ snakket sammen og drÞftet dette, kom Jesus selv og slo fÞlge med dem. 16Men Þynene deres ble hindret i Ä se, sÄ de ikke kjente ham igjen. 17Han sa da til dem: «Hva er det dere gÄr og snakker sÄ ivrig om?» De stanset og sÄ bedrÞvet opp, 18og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du mÄ vÊre den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20Men vÄre overprester og rÄdsherrer utleverte ham og fikk ham dÞmt til dÞden og korsfestet ham. 21Og vi som hadde hÄpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22Og nÄ har ogsÄ noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av vÄre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv sÄ de ikke.» 25Da sa han til dem: «SÄ uforstandige dere er, og sÄ trege til Ä tro alt det profetene har sagt! 26MÄtte ikke Messias lide dette og sÄ gÄ inn til sin herlighet?» 27Og han begynte Ä utlegge for dem det som stÄr om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28De nÊrmet seg nÄ den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brÞdet, ba takkebÞnnen, brÞt det og ga dem. 31Da ble Þynene deres Äpnet, sÄ de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss pÄ veien og Äpnet skriftene for oss?» 33Og de brÞt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34og disse sa: «Herren er virkelig stÄtt opp og har vist seg for Simon.» 35SÄ fortalte de to om det som hadde hendt pÄ veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brÞt brÞdet.