PĂ„sketid i korona-tider â Dag 4
PÄsketida er tida fra 1. pÄskedag til pinse. 50 dager. I dette opplegget inviteres vi til Ä lese viktige bibeltekster om pÄske og om oppstandelse. Om liv og dÞd. Og om at Gud har plassert oss pÄ denne jordkloden som han har skapt, og som vi er en del av.
Skaperverket sukker og stĂžnner
I kristen tradisjon er vi i liten grad vant til Ă„ tenke pĂ„ sammenhengen mellom 1. og 2. trosartikkel. Vi har blitt vant til Ă„ tenke at troen pĂ„ Jesus Kristus, hans oppstandelse og himmelfart, og budskapet om frelse og tilgivelse er Ă©n sak. Troen pĂ„ Gud, Skaperen, er en annen sak, og vi har i altfor liten grad fokusert pĂ„ sammenhengen. I denne bibelteksten ser vi at Paulus tenker annerledes enn oss: «⊠ogsĂ„ det skapte skal bli frigjort». Oppstandelsens kraft gjelder ikke bare mennesker, men hele skaperverket. Hvis vi tenker oss litt om, innser vi kanskje at det kan bli litt stusslig i evigheten hvis det hverken er dyr eller planter, fjell eller vann der ⊠Og slik er det ikke: Tror vi pĂ„ Kristus, kan vi se fram til og inn i den nye himmel og den nye jord: Alt skal bli nytt (Ă
p 21,1â4)!
Kan vi, og tĂžr vi, tenke helt nytt om dette, i en tid da skaperverket lider?
VÄger vi Ä hente inspirasjon fra verdens urfolk, der det er et gjennomgÄende trekk at skaperverket og naturen tilskrives en nÊrmere forbindelse med det guddommelige enn det vi er vant til i vestlig kristendom?
Dette kan vi se tydelig ogsĂ„ hos vĂ„rt eget urfolk, samene. Der finnes det en sterk tradisjon knyttet til skaperverket. I samisk tradisjon brukes samme ord for skapelse og velsignelse: âsivdniditâ. Dette er en religiĂžs praksis vi kan finne i hele SĂĄpmi (de samiske omrĂ„dene i Russland, Finland, Sverige og Norge). Oftest utfĂžres denne praksisen ved at en tenker eller uttaler noen velsignelsesord. Innimellom inngĂ„r ogsĂ„ smĂ„ ritualer, som for eksempel Ă„ korse seg. Sivdnidit er en praksis som hĂžrer til i hverdagen, og som understreker den nĂŠre sammenhengen mellom skaperverket og Gud â vi mĂžter Gud i skaperverket. Den kan vĂŠre en mĂ„te Ă„ be aftenbĂžnn pĂ„, den kan vĂŠre en bĂžnn fĂžr og etter maten eller nĂ„r man skal ut pĂ„ reise.
Korona-pandemien er svÊrt alvorlig og akutt. Om mulig er klimakrisen enda mer alvorlig, men siden den ikke er akutt pÄ samme mÄte som pandemien, glemmer vi den sÄ lett.
VÄrt hÄp, og vÄre liv trenger Ä bli fylt av perspektivet som Paulus lÞfter fram i Rom 8.
19For det skapte venter med lengsel pÄ at Guds barn skal Äpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det hÄp, 21for ogsÄ det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og fÄ den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stÞnner alt det skapte samstemt, som i fÞdselsrier. 23Ja, enda mer: OgsÄ vi som har fÄtt à nden, den fÞrste frukt av hÞsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter Ä bli Guds barn fullt og helt nÄr kroppen vÄr blir satt fri. 24For i hÄpet er vi frelst. Et hÄp vi alt ser oppfylt, er ikke noe hÄp. Hvordan kan noen hÄpe pÄ det de ser?
Les mer
1Og jeg sÄ en ny himmel og en ny jord. For den fÞrste himmel og den fÞrste jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg sÄ den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hÞrte fra tronen en hÞy rÞst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal vÊre hans folk, og Gud selv skal vÊre hos dem. Han skal vÊre deres Gud. 4Han skal tÞrke bort hver tÄre fra deres Þyne, og dÞden skal ikke vÊre mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»