Et kors for evig
Mange egyptiske kristne har et tatovert kors, vanligvis pÄ hÄndleddet. PÄ denne mÄten uttrykker de sin dype tilknytning til kirken og til den lange kristne tradisjonen i hjemlandet sitt.
Svetten renner nedover ryggen mens vi beveger oss gjennom Kairo-bydelen Mokattam og en vidunderlig kjÞlig kirke som er hugget inn i fjellet. OmrÄdet kalles fortsatt «sÞppelplukkernes landsby», eller «sÞppelbyen». I dag er det en fjellkirke her, som med sine praktfulle kunstverk hugget inn i veggene, tiltrekker seg mange turister.
MidtĂžstens stĂžrste kirke
Etter hvert som antallet troende i Mokattam vokste, ble det tydelig at innbyggerne trengte et gudshus.
I 1974 kom en arbeider til Ä slippe en stein pÄ bakken. Steinen falt ned i en naturlig hule, og det oppfattet de kristne som et budskap fra Gud om hvor kirken skulle ligge.
I hulen lÄ det tusen Är gammel stein- og fyllmasse. Faraoene hadde hentet stein herfra for Ä bygge pyramidene.
I dag er grottekirken bare Ă©n av flere store kirker i sĂžppelbyen, men kirken i fjellet er likevel MidtĂžstens stĂžrste, med 20 000 sitteplasser.
TatovĂžren
Ved siden av kirken stÄr en liten bod. Et skilt viser at tatovÞren er til stede. Girgis Gabrien Girgis har funnet sin livsoppgave her: Han tatoverer kors pÄ hÄndleddene til koptiske kristne. Historien om kors-tatoveringer gÄr tilbake til kristendommens tidlige dager. Da muslimene erobret Egypt pÄ 600-tallet, ble korset et kjennetegn pÄ dem som nektet Ä forlate kristendommen. De som hadde et kors, mÄtte derfor betale en religiÞs skatt.
Kristnes stilling i Egypt har gjennomgÄtt mange faser i lÞpet av Ärhundrene. Korset de bÊrer pÄ hÄndleddet, forteller deres historie.
«Korset symboliserer Kristi kraft. Samtidig snakker det ogsÄ om smerte, lidelse og blod. Gjennom vÄre tatoveringer bÊrer vi videre historien og tradisjonen til de kristne i Egypt», sier Girgis.
«Troen er ikke en individuell sak. Den binder hele kirkefamilien sammen â bĂ„de i nĂ„tiden og gjennom Ă„rhundrene. Jeg liker denne tanken om Ă„ vĂŠre rotfestet i et slikt fellesskap. «Jeg vil ogsĂ„ ha ett», sier jeg og rekker hĂ„ndleddet til tatovĂžren Girgis.»
Rotfestet kristendom
Hvis jeg skulle beskrive egyptisk kristendom med ett ord, ville jeg kalle den «rotfestet». Representanter for den kristne minoriteten i Egypt bÊrer korsene sine med stolthet, ogsÄ tatovert pÄ huden. Det er en sentral del av identiteten deres.
Under reisen min har jeg sett tradisjonelle koptiske kors pĂ„ hĂ„ndleddene til dusinvis av kristne â ogsĂ„ barn. Kirken er for dem et andre hjem, en familie der man deler glede og sorg.
Troen er ikke en individuell sak. Den binder hele kirkefamilien sammen â bĂ„de i nĂ„tiden og gjennom Ă„rhundrene.
Jeg liker denne tanken om Ä vÊre rotfestet i et slikt fellesskap. «Jeg vil ogsÄ ha ett», sier jeg og rekker hÄndleddet til Girgis...
Bibelbehov
SvĂŠrt mange som kommer til kirkene i Mokattam, eller «sĂžppelbyen», har ingen bibel. Det gjelder ikke bare de kristne, men ogsĂ„ alle muslimene som kommer â og som er nysgjerrige pĂ„ evangeliet.
Med hjelp fra Bibelselskapet, og internasjonale bibelvenner, fÄr vi nÄ muligheten til Ä legge Bibelen i egypternes hender.
Foto: Det britiske bibelselskapet (BFBS)
