Med Kristus i moskeen
I en av Sentral-Asias storbyer er det en moske med en imam som forkynner evangeliet.
PĂ„ oppdrag fra De forente bibelselskaper holder ukrainske Anatoliy Raychenets (bildet) tett kontakt med kirkene og bibelselskapene i de sentralasiatiske landene.
PĂ„ tross av krigen som raser i Ukraina, har han og Bibelselskapet fortsatt et stort og brennende hjerte for arbeidet i Sentral-Asia. Krigshandlingene har gjort reisevirksomhet nesten umulig, men kontakten opprettholdes likevel - digitalt og via telefon.
Og i Sentral-Asia ber de kristne nÄ for Ukraina.
â Da jeg for noen Ă„r siden var pĂ„ reise til Sentral-Asia sammen med kolleger fra Bibelselskapet, ble vi invitert til middag av en imam. Han var leder for en moske i en av storbyene i landet, og Ăžnsket oss vel kommen hjem til seg, forteller Anatoliy Raychenets i Det ukrainske bibelselskapet.
Et par Är tidligere hadde Bibelselskapet trykket en ny bibeloversettelse til hovedsprÄket i dette landet, og i den forbindelse hadde de hatt et prosjekt der alle familier som Þnsket det kunne fÄ en «bibel til husbruk».
«Siden det er sÄ mye felles stoff i Koranen og Bibelen, opplevde jeg det som relevant Ä ha lest de kristnes bok», fortalte imamen.
«I islam anerkjenner vi ogsÄ Bibelen som en hellig skrift, men vi anser kun Koranen for Ä vÊre fullkommen», forklarte han.
Dermed oppsÞkte imamen Bibelselskapet for Ä fÄ et eksemplar av den nye oversettelsen.
Begynte med Markus
«Jeg fikk rĂ„d om Ă„ begynne med Markusevangeliet. Samme ettermiddag satte jeg meg til rette med Bibelen â og fant fram til denne boken i Det nye testamentet.»
Han begynte Ă„ lese de fĂžrste kapitlene i Markus, som forteller om Jesu tjeneste.
«Den natta fikk jeg ikke sove. Det jeg hadde lest pĂ„ mitt eget morsmĂ„l ble sĂ„ levende for meg. Jeg opplevde at Gud snakket til meg der og da: At Jesus â han er virkelig Guds sĂžnn og Frelseren. Derfor ba jeg til Gud og sa: âHvis det er du, Gud, hvis du er den levende Gud som snakker til meg, vil jeg gjĂžre som du sierâ.»
Neste dag leste han videre i Markusevangeliet, og kom til slutt til de siste versene i kapittel 16, der det stÄr: «Den som tror og blir dÞpt, skal bli frelst.»
Markus 16,15-18
Les i nettbibelen.15Og han sa til dem: «GÄ ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! 16Den som tror og blir dÞpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordÞmt. 17Og disse tegnene skal fÞlge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde Änder, de skal tale nye tungemÄl, 18og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dÞdelig gift, skal det ikke skade dem, og nÄr de legger hendene pÄ syke, skal de bli friske.»
Imamen blir dĂžpt
Det han hadde lest ble sÄ viktig for ham at han kort tid etter oppsÞkte en pastor og snakket med ham om sin situasjon. Han bekjente troen pÄ Jesus Kristus og Þnsket dÄp, og den lokale pastoren dÞpte ham i Faderens, SÞnnens og Den hellige Änds navn.
Imamen var allerede blitt en godt voksen mann, og etter dÄpen kunne han enkelt ha sagt at han trakk seg fra stillingen pÄ grunn av sin alder.
Men han lengtet etter Ă„ forkynne evangeliet:
«I min moske kommer det mellom 300 og 1000 mennesker, og jeg forkynner for dem. Kan jeg som bekjenner Kristus likevel fortsette som imam?» spurte han pastoren.
Pastoren kontaktet sin biskop og kirkeledelsen og la situasjonen fram for dem.
â De mente det ville vĂŠre rett Ă„ fortsette i tjenesten som imam, for han hadde jo en stor menighet som trengte evangeliet. Derfor rĂ„det de ham til Ă„ vĂŠre forsiktig, og fortsette Ă„ legge fram Guds ord for forsamlingen i moskeen, forteller Anatoliy.
Samtalen med imamen fant sted fire-fem mÄneder etter at han ble dÞpt, og hele tiden etterpÄ har han vÊrt en
Hemmelige disipler
«Jeg tar hensyn til vÄr kontekst og kultur, og nÄ har jeg svÊrt mange hemmelige disipler i min menighet,» avslÞrte imamen.
Derfor har imamen nÄ bedt om Ä bli ordinert til prest: «For da kan jeg dÞpe de troende i min menighet», sier han.
Det har nÄ gÄtt noen Är siden mÞtet med imamen vi omtaler i denne artikkelen.
â Jeg har ikke snakket med ham etterpĂ„. Dette temaet er svĂŠrt sensitivt, og man frykter at telefonene kan vĂŠre avlyttet, forteller Anatoliy.
â Men i samtaler med lederen for det nasjonale bibelselskapet har jeg fĂ„tt hĂžre at de holder tett kontakt med denne moske-menigheten. Imamen ber om mange bibler, og er den stĂžrste distributĂžren av bibler i hele landet.
