Ingeniøren som fulgte kallet
Wisam Salimi er nylig ansatt i full stilling ved Det syriske bibelselskapet. Fra regionhovedstaden Homs har han ansvar for bibelarbeidet i de sentrale delene av det sønderrevne hjemlandet sitt.
– Jeg vokste opp i en kristen familie, og allerede som 13-åring begynte jeg som søndagsskolelærer, forteller han.
Dette brakte ham etter hvert i kontakt med Bibelselskapet, der han for noen år siden fikk en deltidsstilling. Wasim er utdannet ingeniør, og parallelt med menighetsarbeidet og jobben for Bibelselskapet, har han bygget opp et moderne og lønnsomt stålverk.
– Det viste seg likevel at mitt kall ikke var å tjene penger, men å tjene Gud, sier han.
Da Bibelselskapets generalsekretær, George Andrea, en dag utfordret Wasim til å arbeide i full stilling, måtte han tenke seg grundig om. Lønnen ville nesten halveres, og derfor sa han først nei til forespørselen.
– Hvorfor valgte du likevel å begynne i full stilling?
– Min kone overbeviste meg om at vi skulle be over dette. Sammen ba vi, og fikk bønnesvar. Derfor takket jeg ja til stillingen. Vi har ikke manglet noen ting etter den avgjørelsen, smiler Wasim.
Mange av oss husker godt de fryktelige TV-bildene fra Homs, hvor krigen delte byen i to og det pågikk harde kamper. Fortsatt ligger store deler av det urbane området i ruiner.
Nå er imildertid Homs og omkringliggende områder et satsningsområde for å bygge «et nytt Syria». Bibelselskapet har derfor gjort dette til sitt tredje senter i landet, i tillegg til Aleppo og hovedstaden Damaskus.
«Det er ingen unge som ser for seg en framtid her i Syria. Men hvis bare én kristen blir igjen, må vi gjøre hva vi kan.»
– Hvordan har krigen påvirket deg?
– Jeg vil alltid huske smerten fra årene 2013 til 2015 da krigen var allestedsnærværende. Ofte måtte jeg overnatte på fabrikken, for det var for farlig å reise hjem. En gang ble bussen jeg satt i på veg til jobb truffet av skudd, og jeg så seks mennesker dø, sier Wasim alvorlig.
Mens alt dette pågikk, giftet han seg. Men krigen gjorde at mange barn og unge, også Wasim, mistet viktige år av livet. Det Norske Bibelselskap var bevisst på situasjonen, og derfor bidro norske givere til at det ble tilbudt traumelindringsbehandling til syrerne.
– Jeg fikk delta på et av disse seminarene. Det har gitt meg hjelp til å leve med all smerten jeg fortsatt kjenner på. Lærdommen fra kurset tar jeg med meg i arbeidet og i kommunikasjonen med barn og unge.
– Hvordan oppleves framtiden for ungdom i Syria?
– Det er ingen unge som ser for seg en framtid her. Men hvis bare én kristen blir igjen, må vi gjøre hva vi kan. Selv gir jeg mine egne barn alle verktøy de trenger i møte med et voksenliv i hjemlandet. Men når de vokser opp, må de selvfølgelig få ta sine egne valg.
Syria har en godt utdannet befolkning og store naturressurser, og burde vært en rik og velfungerende stat.
– Dersom vi makter å etablere et demokratisk, stabilt velferdssamfunn, er jeg sikker på at mange flyktninger vil komme tilbake, sier Wasim.
– I min undervisning konfronterer jeg ungdommer som vil forlate landet om hvilke mål de har for livene sine. Målet kan jo ikke være reisen i seg selv? «Selv er jeg Wisam», sier jeg, «og jeg er det samme mennesket om jeg er i Norge, Tyskland eller i Syria.» Derfor utfordrer jeg alle til å tenke gjennom hvilke liv de ønsker å leve, og hvilket budskap de vil formidle til andre mennesker.
– Slik jeg har forstått er det flere som blir igjen her i Homs enn i andre syriske byer?
– Mange har dessverre også forlatt dette området. I dag har jeg faktisk flere venner i utlandet enn jeg har her hjemme. Som bibelselskap er vi likevel kalt til å stå sam-men med folket vårt, observere hva de trenger og gi dem Guds ord. Vi må bevare det som er mulig å bevare!
– Med støtte fra internasjonale bibelvenner håper vi det er mulig å bygge Guds rike for framtiden – også i vårt ødelagte hjemland, sier Wasim.
