Traumearbeid i krig
Deltakere i Victorias Raychynets team har kommet fra hele landet til faglig pÄfyll og rekreasjon i den idylliske byen Vynohradiv. En av dem er Mykola Korsun, oberst i Den ukrainske hÊren.
â Krigen er ubarmhjertig og rĂ„. BĂ„de menneskene som er utsatt for volden, deres pĂ„rĂžrende og de som forsĂžker Ă„ hjelpe dem, opplever nesten umenneskelige belastninger, sier han.
Mykola gjenforteller en historie som ble delt under gÄrsdagens samling:
â En kvinne i teamet hadde arbeidet som frivillig pĂ„ det lokale sykehuset. Der var det innlagt en ung gutt med tydelige psykiske lidelser. Hun hadde flere ganger forsĂžkt Ă„ komme i kontakt med ham, men i lĂžpet av tre uker sa han nesten ingenting, forteller Mykola.
â SĂ„ plutselig en dag, tok han kontakt â og bad om Ă„ fĂ„ snakke med kvinnen.
Han hadde vÊrt vitne til hvordan noen soldater hadde drept vennen hans, en ung gutt pÄ bare 12-13 Är. Vennen bodde sammen med sin mor pÄ den okkuperte siden, men fikk tillatelse til Ä krysse fronten for Ä gÄ pÄ skole. Der var det mulig for ham Ä se soldatenes posisjoner.
â NĂ„r familien verken har mat eller brensel, skal det ikke mye til for Ă„ bestikke barn, sukker Mykola.
Flere ganger hadde denne gutten overlevert informasjon i bytte mot mat, sukkertÞy eller smÄpenger. Han mÄtte stoppes. Dessverre valgte soldatene den mest brutale mÄten.
Da han ikke kom pĂ„ skolen, hadde kameraten hans lett etter ham â og til slutt funnet vennen hengt i et skogholt.
Obersten strever for Ă„ virke sterk og uberĂžrt mens han forteller historien.
â Vi er svĂŠrt takknemlige for stĂžttespillere i utlandet, og ikke minst, i Norge, som gjĂžr oss i stand til Ă„ drive det viktigste traumebehandlingsprogrammet i hele Ukraina, sier han.
Traumelindring i Ukraina
Hele den ukrainske nasjonen pÄ 43 millioner mennesker lider nÄ under en krise uten sidestykke i Europa. Hele landet er berÞrt, men sÊrlig rammet er de som fortsatt bor i konfliktomrÄdene i Þst, og alle dem som har blitt drevet pÄ flukt.
BÄde fysiske og mentale sÄr blÞr. Uten riktig behandling vil krigens konsekvenser bli enda mer dramatiske, og kan true hele nasjonens fremtid.
â Vi tror at Gud, gjennom sitt evige ord, kan lege alle sĂ„r. Derfor Ăžnsker vi Ă„ nĂ„ ut til alle ofre med hans helbredende ord, sier Victoria Raychynets (bildet). Hun er gift med Anatoliy, assisterende generalsekretĂŠr for Det ukrainske bibelselskap. Sammen med deres to barn og sine foreldre har hun sĂžkt tilflukt pĂ„ KarmĂžy i Norge.
I Norge ble Victoria ansatt i Det Norske Bibelselskap som leder for traumelindringsarbeidet i Ukraina â et bibelbasert prosjekt hun har utviklet og drevet i flere Ă„r.
I slutten av januar arrangerte hun en samling for lokale ledere av dette arbeidet til faglig pÄfyll og rekreasjon i den lille byen Vynohradiv, like ved grensene til Slovakia, Ungarn og Romania.
Far og datter
Boris og Julia er far og datter, og begge er engasjert i Bibelselskapets traumearbeid. Han har bak seg 25 Ärs tjeneste i hÊren, men er nÄ pensjonert. Julia er sykepleier, og har etter utbruddet av krigen arbeidet frivillig pÄ sykehus, der hun stadig kommer i kontakt med mennesker som er berÞrt av krigen.
â Noe av det viktigste vi har lĂŠrt, er hvordan vi skal nĂŠrme oss mennesker i lidelse, og lĂŠre Ă„ vĂŠre gode lyttere, forteller Boris.
â Vi har begge erfart hvordan Guds ord bringer hĂ„p og trĂžst til krigsofre og flyktninger, som er i ferd med Ă„ gĂ„ til grunne, enten fysisk eller mentalt, sier Julia.
En russer i teamet
Olga er blant deltakerne i kurset. Hun er russer, og fĂždt i Sibir, men gift med en ukrainsk mann.
â Som russer fĂžlte jeg en veldig skyld for krigen og lidelsene. Jeg hadde jo ikke noe med krigen Ă„ gjĂžre. Likevel grĂ„t jeg hver gang jeg sĂ„ det russiske passet mitt, forteller hun.
â FĂžrste gang jeg deltok pĂ„ traumekurs, opplevde jeg likevel stĂžtte og omsorg i det kristne fellesskapet. Gud helbredet meg, og jeg forsto at jeg ikke tilhĂžrte dem som skaper smerte, men dem som kommer med hjelp og omsorg, forteller hun.
