Romerbrevet 8,18-30

Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vÊrt av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke sÄ rart nÄr brevet tar opp temaer som: rettferdiggjÞrelse, det nye folkets plass i menigheten og hÄpet om herligheten.

Banner som leser "Romerne 1-8"

HÄpet om herlighet

Romerne 8,18-30

Les i nettbibelen.

18Jeg mener at det vi mĂ„ lide i den tiden som nĂ„ er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal Ă„penbares og bli vĂ„r. 19For det skapte venter med lengsel pĂ„ at Guds barn skal Ă„penbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det hĂ„p, 21for ogsĂ„ det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og fĂ„ den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stĂžnner alt det skapte samstemt, som i fĂždselsrier. 23Ja, enda mer: OgsĂ„ vi som har fĂ„tt Ånden, den fĂžrste frukt av hĂžsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter Ă„ bli Guds barn fullt og helt nĂ„r kroppen vĂ„r blir satt fri. 24For i hĂ„pet er vi frelst. Et hĂ„p vi alt ser oppfylt, er ikke noe hĂ„p. Hvordan kan noen hĂ„pe pĂ„ det de ser? 25Men hvis vi hĂ„per pĂ„ noe vi ikke ser, da venter vi med tĂ„lmodighet. 26PĂ„ samme mĂ„te kommer ogsĂ„ Ånden oss til hjelp i vĂ„r svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for Ă„ be rett, men Ånden selv gĂ„r i forbĂžnn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. 28Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29Dem som han pĂ„ forhĂ„nd har vedkjent seg, har han ogsĂ„ pĂ„ forhĂ„nd bestemt til Ă„ bli formet etter sin SĂžnns bilde, sĂ„ han skal vĂŠre den fĂžrstefĂždte blant mange sĂžsken. 30Og dem som han pĂ„ forhĂ„nd har bestemt til dette, har han ogsĂ„ kalt. Dem som han har kalt, har han ogsĂ„ kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han ogsĂ„ herliggjort.

Det fÞrste verset i dag og det siste i gÄr henger sammen. Vi er arvinger, arven er pÄ vei til Ä bli vÄr. Det kan koste litt lidelser, men det vi fÄr er sÄ mye mere verd. Men det er ikke bare vi som lider og venter, hele skapningen venter sammen med oss. De lidelsene vi opplever sammenlignes med fÞdselsrier, en metafor som Jesus ogsÄ brukte om endetiden. Det er nÊrliggende Ä tenke at uroligheter og klimakriser er en del av disse fÞdselsriene, men ogsÄ selve det faktum at vi er underlagt forgjengelighet er noe som skapningen sukker over.

Det er ikke lett Ă„ be, noen ganger er det vanskelig Ă„ sette ord pĂ„ de indre lengslene vĂ„re. Men da er det godt Ă„ vite at Ånden gĂ„r i forbĂžnn for oss. I tillegg sĂ„ sier Bibelen at Jesus gĂ„r i forbĂžnn for oss (vers 34) – bedre forbedere enn Jesus og Ånden kan vi vanskelig tenke oss. Det innebĂŠrer ogsĂ„ at Gud ser lenger enn oss, og kan snu motgang og nederlag til noe godt. Det betyr ikke at vonde ting kommer fra Gud, men han kan ta det og gjĂžre det til noe godt.

RefleksjonsspÞrsmÄl

  • Hva sier teksten om menneskenes livsvilkĂ„r?