Romerbrevet 8,18-30
Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vÊrt av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke sÄ rart nÄr brevet tar opp temaer som: rettferdiggjÞrelse, det nye folkets plass i menigheten og hÄpet om herligheten.

-
Romerbrevet 1-8
- Romerbrevet 1,1-7
- Romerbrevet 1,8-17
- Romerbrevet 1,18-32
- Romerbrevet 2,1-16
- Romerbrevet 2,17-29
- Romerbrevet 3,1-8
- Romerbrevet 3,9-20
- Romerbrevet 3,21-31
- Romerbrevet 4,1-12
- Romerbrevet 4,13-25
- Romerbrevet 5,1-11
- Romerbrevet 5,12-21
- Romerbrevet 6,1-11
- Romerbrevet 6,12-23
- Romerbrevet 7,1-13
- Romerbrevet 7,14-25
- Romerbrevet 8,1-8
- Romerbrevet 8,9-17
- Romerbrevet 8,18-30
- Romerbrevet 8,31-39
18Jeg mener at det vi mÄ lide i den tiden som nÄ er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal Äpenbares og bli vÄr. 19For det skapte venter med lengsel pÄ at Guds barn skal Äpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det hÄp, 21for ogsÄ det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og fÄ den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stÞnner alt det skapte samstemt, som i fÞdselsrier. 23Ja, enda mer: OgsÄ vi som har fÄtt à nden, den fÞrste frukt av hÞsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter Ä bli Guds barn fullt og helt nÄr kroppen vÄr blir satt fri. 24For i hÄpet er vi frelst. Et hÄp vi alt ser oppfylt, er ikke noe hÄp. Hvordan kan noen hÄpe pÄ det de ser? 25Men hvis vi hÄper pÄ noe vi ikke ser, da venter vi med tÄlmodighet. 26PÄ samme mÄte kommer ogsÄ à nden oss til hjelp i vÄr svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for Ä be rett, men à nden selv gÄr i forbÞnn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva à nden vil; for à nden ber for de hellige etter Guds vilje. 28Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29Dem som han pÄ forhÄnd har vedkjent seg, har han ogsÄ pÄ forhÄnd bestemt til Ä bli formet etter sin SÞnns bilde, sÄ han skal vÊre den fÞrstefÞdte blant mange sÞsken. 30Og dem som han pÄ forhÄnd har bestemt til dette, har han ogsÄ kalt. Dem som han har kalt, har han ogsÄ kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han ogsÄ herliggjort.
Det fÞrste verset i dag og det siste i gÄr henger sammen. Vi er arvinger, arven er pÄ vei til Ä bli vÄr. Det kan koste litt lidelser, men det vi fÄr er sÄ mye mere verd. Men det er ikke bare vi som lider og venter, hele skapningen venter sammen med oss. De lidelsene vi opplever sammenlignes med fÞdselsrier, en metafor som Jesus ogsÄ brukte om endetiden. Det er nÊrliggende Ä tenke at uroligheter og klimakriser er en del av disse fÞdselsriene, men ogsÄ selve det faktum at vi er underlagt forgjengelighet er noe som skapningen sukker over.
Det er ikke lett Ă„ be, noen ganger er det vanskelig Ă„ sette ord pĂ„ de indre lengslene vĂ„re. Men da er det godt Ă„ vite at Ă nden gĂ„r i forbĂžnn for oss. I tillegg sĂ„ sier Bibelen at Jesus gĂ„r i forbĂžnn for oss (vers 34) â bedre forbedere enn Jesus og Ă nden kan vi vanskelig tenke oss. Det innebĂŠrer ogsĂ„ at Gud ser lenger enn oss, og kan snu motgang og nederlag til noe godt. Det betyr ikke at vonde ting kommer fra Gud, men han kan ta det og gjĂžre det til noe godt.
RefleksjonsspÞrsmÄl
- Hva sier teksten om menneskenes livsvilkÄr?