Romerbrevet 3,9-20
Romerbrevet har gjennom hele kirkas historie, vÊrt av de mest sentrale og mest leste av Paulus sine brev. Kanskje ikke sÄ rart nÄr brevet tar opp temaer som: rettferdiggjÞrelse, det nye folkets plass i menigheten og hÄpet om herligheten.

-
Romerbrevet 1-8
- Romerbrevet 1,1-7
- Romerbrevet 1,8-17
- Romerbrevet 1,18-32
- Romerbrevet 2,1-16
- Romerbrevet 2,17-29
- Romerbrevet 3,1-8
- Romerbrevet 3,9-20
- Romerbrevet 3,21-31
- Romerbrevet 4,1-12
- Romerbrevet 4,13-25
- Romerbrevet 5,1-11
- Romerbrevet 5,12-21
- Romerbrevet 6,1-11
- Romerbrevet 6,12-23
- Romerbrevet 7,1-13
- Romerbrevet 7,14-25
- Romerbrevet 8,1-8
- Romerbrevet 8,9-17
- Romerbrevet 8,18-30
- Romerbrevet 8,31-39
9Hva sÄ? Har vi jÞder noe fortrinn? Nei, pÄ ingen mÄte! Vi har jo allerede anklaget bÄde jÞder og grekere for at de alle er under synden. 10For det stÄr skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11Det finnes ikke én som forstÄr, ikke én som sÞker Gud. 12Alle er kommet pÄ avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjÞr det gode, ikke en eneste. 13Strupen deres er en Äpen grav, pÄ tungen har de svik, under leppene ormegift, 14munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15De er raske pÄ foten nÄr de vil utÞse blod, 16der de ferdes, er det Þdeleggelse og elendighet. 17Fredens vei kjenner de ikke. 18Frykt for Gud har de ikke for Þye. 19Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stÄ skyldig for Gud. 20For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud pÄ grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lÊrer vi synden Ä kjenne.
Er det verkeleg naudsynt Ä beskrive vÄr situasjon som menneske sÄ negativt? JÞdar, grekar, nordmenn, kven som helst, dei er under synd alle saman. Her finst ingen formildande omstende. Ingen er rettferdig, ingen er vitug, ingen sÞker Gud. Ikkje ein einaste.. Det er gjentatt som eit trist refreng heile fem gonger i teksten. Vidare blir fem organ i kroppen nemnd som tenarar for urett, fire angÄr taleevna, den femte er fÞtene.
Men hovud-problemet er likevel ikkje enkeltsyndene, det verste er den situasjonen heile menneskeslekta er komen i etter fallet. SjĂžlv dei som kjenner Guds lov og vil prĂžve Ă„ tilfredsstille Guds krav, vil kome til kort. Ingen greier Ă„ oppfylle lova.
Hadde Paulus bare skrive dette og stoppa med det, hadde det sett mÞrkt ut. Men han bruke dette som eit bakteppe for at vi skal forstÄ betre neste avsnitt, det som handlar om rettferd ved tru.
Ei utfordring:
- Denne alvorlege tonen finn vi ĂČg igjen i eldre salmar, for eksempel «Ingen vinner frem til den evige ro». (Du finn den i NoS 113.)