Buoris!
Manå oalges jali gÄro bÀllåj giehtov gåvnatjit, ja de vuolebuj davva lÄgÄtjit ja gulåtjit.
Baddjen oalges bielen bieja gielav/girjjegielav
Josef lej Rakela ja Jakoba bĂĄrnne.
BÄdij oarjjen Egyptaj.
Vielja ledjin suvva vuobddĂĄm.
Muhtem jagev lej oarjjen,
desik giddagissaj hÀhttuj
juoĆga diehti, majt ij lim dahkam.
Giddagisån Jubmelij rÄhkÄlij
ja iehtjĂĄdijs niegojt tjielggidij.
Moatte jage maĆĆela gĂ„jt vijmak suvva ladnĂĄj buktin.
âBuvtĂĄ gus niegojt tjielggidit?â gatjĂĄdij farao.
âIv mĂ„n, ĂĄjnat Jubmel munji buojkot daj mierkkidusĂĄjtâ,
subtsastij Josef.
De farao sunji niegos subttsĂĄnij.
Farao lej niegadam Nijla gĂĄtten tjuottjoj.
Ănos badjĂĄnin gietjav tjĂĄppes ja buojdes gusĂĄ.
Daj maĆĆela gis hĂĄjn gietjagis.
Daha ledjin vaste ja livåga ja bÄrrin buojdes gietjagisåv.
Farao lej aj niegadam gietjat gassa ja njålges gÄrnneoajves,
maha ĂĄjnegis hĂĄjkon sjaddin.
Daj maĆĆela ihtin hĂĄjn gietjav.
Daha ledjin siekke ja lulĂĄdahkaj boalldum.
Siekkes gÄrnneoajve gassagijt njiellin.
âMajt dĂĄha giehttu?â gatjĂĄdij farao.
Josef subtsastij Jubmel lej faraoj boahtte ĂĄjgev bigodam:
Gietja buorre, gĂ„rnnĂ„s jage maĆĆela
de lulun gietjav nielggejage sjaddat.
Josef faraov rĂĄdedij
ÄbbÄ ednam luluj siesstet gÄrnijt buorre jagijt,
vaj nuoges biebbmo luluj gietja nielggejahkĂĄj.
Farao javlaj: âBuorre rĂĄde! DĂ„n le vijses Ă„lmĂ„j.
Mierreda dĂĄv bargov!â
Josef sjattaj de Egypta oajvven
farao maĆĆelin.
Divna sunji guggĆidin.
Tsieggidij gÄrnnevuorkåjt ja buorre jagijt gÄrnijt siestedij,
vaj divna lulun oasstet gÄrnijt dårbahattijn.
Nievres jagij bĂĄle
de ittjij aktak Egyptan nÀlgo.
MÀlggadis bÄhtin gÄrnijt oaståtjit.
Josefa vielja aj mannin Kanaanas Egyptaj.
Ettjin desti Josefav dÄbdÄ,
valla gÄbmerdin ednamin suv ÄvdÄn.
Doajvvun fåbmogis ÄlmÄj luluj sijåv bådjat gÄrnijt oaståtjit.
Josef dagådalåj ittjij sijåv dÄbdÄ.
RĂĄbmĂĄsit hĂ„laj: âDij lehpit sjievtja!â
âEp le, ĂĄjnat Ă„skulasj almatja!â vĂĄsstedin.
âBoahtĂĄm lep biebmojt oastĂĄtjit.â
Giehttun Kanaanas bÄhtin.
Akti åjgeniså ledjin lÄgenanguokta vielja,
ĂĄjnat akta jĂĄbmĂĄm, ja nuoramus gis ĂĄhtjes lusi bĂĄhtsĂĄm.
âDuodastihtit dĂĄv subttsasav! Buktit suvva diehki!â gĂ„htjoj Josef.
Vielja sijddaj måhttsin gÄrnijgum
ja nuoramus vieljasa viedtjin.
GÄ de Benjamin-unnavieljasj Egyptaj bÄdij,
ja Josefijn Àjvvalijga,
de Josef hÀhttuj lanjås båhtarit.
Ij lulu ietjas vuosedam tjierromin.
De Josef vieljajt biehtij.
Silbbagåvtjajt biejadij Benjamina gÄrnnevuossaj
ja mierredij de gĂĄvtja suola
galgaj oarjjen Egyptaj bĂĄhtset.
Valla vieljatjij ĂĄjtsadijn gĂĄvtjav
de biktasijt gajkudin,
ednamin gÄbmerdin Josefa ÄvdÄn
ja ĂĄdnun: âAle Benjaminav vĂĄlde!
De ĂĄhttjema vĂĄdjaj jĂĄbmĂĄ.
VĂĄlde ienni avtav mijĂĄs!â
Josef de gullunagi tjierruj
ja hĂ„laj: âMĂ„n lev Josef, vielljada.â
Vielja sunji alvaduvvam guovllin.
âLuojtĂĄv didjij ĂĄndagis!â javlaj.
âMunji lejda bahĂĄv dagĂĄtjit,
ĂĄjnat Jubmel davva buorren sidĂĄj.
Muvva diehki rĂĄjaj, vaj Egyptav gĂĄjov
ja gĂĄjov dijĂĄv aj.â
GĂ„ vielja Kanaanaj mĂĄhttsin,
de Jakob-ĂĄhttje giehtudij:
âVuoj lijka, Josef-bĂĄrnnĂĄm vilĂĄ viessu!â
Jakob-åhttje vieljajgum jÄhtin Egyptaj,
ja Josef mĂĄ sijĂĄv oatsodij.
Mosesa vuostasj girje gÄlmmÄlÄgeavtsåt gitta vihttalÄgÄt lÄhkusis
1Josef ble fĂžrt ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjĂžpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med dit. 2Herren var med Josef og lot ham lykkes. Han ble boende i huset til sin egyptiske herre. 3Herren hans sĂ„ at Herren var med ham og lot ham lykkes i alt han gjorde. 4Josef vant velvilje hos herren sin og ble hans tjener. Potifar satte ham til Ă„ styre sitt hus og lot ham ta hĂ„nd om alt han eide. 5Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren hans hus pĂ„ grunn av Josef. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, bĂ„de i huset og pĂ„ marken. 6Han lot Josef ta hĂ„nd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste.Josef var velskapt og vakker. 7En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine Ăžyne pĂ„ ham. «Ligg med meg!» sa hun. 8Men han ville ikke og sa til henne: «Se, min herre trenger ikke Ă„ bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hĂ„nd om alt. 9Han er ikke stĂžrre i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjĂžre noe sĂ„ ondt og synde mot Gud?» 10Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hĂžrte ikke pĂ„ henne og ville ikke ligge med henne eller vĂŠre sammen med henne. 11SĂ„ hendte det en dag at han kom inn i huset for Ă„ gjĂžre arbeidet sitt. Ingen av husets folk var inne. 12Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han rĂžmte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes. 13Da hun sĂ„ at han lot kappen bli igjen i hendene hennes og selv rĂžmte ut, 14ropte hun pĂ„ husets folk og sa: «Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjĂžr oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte sĂ„ hĂžyt jeg kunne. 15Og da han hĂžrte at jeg satte i Ă„ rope, lot han kappen vĂŠre igjen hos meg og rĂžmte ut.» 16SĂ„ tok hun vare pĂ„ kappen til herren hans kom hjem. 17Hun fortalte ham den samme historien: «Den hebraiske slaven som du har tatt inn til oss, kom til meg og ville gjĂžre meg til latter. 18Men da jeg satte i Ă„ rope, lot han kappen vĂŠre igjen hos meg og rĂžmte ut.» 19Josefs herre ble brennende harm da han hĂžrte hva hans kone fortalte. «Dette har slaven din gjort mot meg», sa hun. 20Han tok Josef og satte ham i fengselet der kongens fanger satt lenket. Han ble sittende der i fengselet. 21Men Herren var med Josef og viste ham godhet. Han lot ham finne godvilje hos fengselsbestyreren. 22Han lot Josef ta hĂ„nd om alle fangene i fengselet og alt som skulle gjĂžres der. 23Bestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fĂ„tt hĂ„nd om. For Herren var med Josef. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham. 1En tid etter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypt fornĂŠrmet herren sin, egypterkongen. 2Farao ble sint pĂ„ de to hoffmennene sine, overmunnskjenken og bakermesteren. 3Han satte dem i forvaring hos lederen for livvakten, i fengselet der Josef var fange. 4Lederen for livvakten satte Josef til Ă„ ha tilsyn med dem og tjene dem. De ble sittende en tid i forvaring. 5Mens munnskjenken og bakeren hos egypterkongen satt lenket i fengselet, hadde de to i en og samme natt hver sin drĂžm med ulik tydning. 6Da Josef kom inn til dem om morgenen, sĂ„ han at de var nedtrykt. 7Han spurte faraos hoffmenn som satt i forvaring sammen med ham i hans herres hus: «Hvorfor har dere sĂ„ triste ansikter i dag?» 8De svarte: «Vi har begge hatt en drĂžm, men det er ingen her som kan tyde dem.» Da sa Josef til dem: «HĂžrer ikke tydningen Gud til? Fortell!» 9SĂ„ fortalte overmunnskjenken drĂžmmen sin til Josef. Han sa: «Se, i drĂžmmen min sto en vinstokk foran meg. 10Det var tre greiner pĂ„ den. SĂ„ snart den begynte Ă„ skyte knopper, sprang blomstene ut, og klasene ble til modne druer. 11Jeg hadde faraos beger i hĂ„nden. Jeg tok druene, presset dem ut i begeret og rakte det til farao.» 12Da sa Josef: «Dette er tydningen: De tre greinene er tre dager. 13Om tre dager skal farao opphĂžye deg og gi deg stillingen din tilbake. Du skal rekke farao begeret hans pĂ„ samme mĂ„te som fĂžr, da du var munnskjenken hans. 14Bare du ville huske pĂ„ meg nĂ„r det gĂ„r deg godt! Vis meg godhet, nevn meg for farao og fĂ„ meg ut av dette huset. 15For jeg er stjĂ„let fra hebreernes land, og her har jeg ikke gjort noe som gjĂžr meg fortjent til fangehullet.» 16Da bakermesteren sĂ„ at Josef hadde gitt en god tydning, sa han til ham: «Jeg var ogsĂ„ i drĂžmmen min. Og se, jeg hadde tre kurver med hvetebrĂžd pĂ„ hodet. 17I den Ăžverste kurven var det all slags bakverk til farao, men fuglene Ă„t bakverket fra kurven pĂ„ hodet mitt.» 18Josef svarte: «Dette er tydningen: De tre kurvene er tre dager. 19Om tre dager skal farao opphĂžye deg og henge deg i et tre, og fuglene skal ete kjĂžttet av deg.» 20Den tredje dagen â det var faraos fĂždselsdag â holdt farao et festmĂ„ltid for alle tjenerne sine. Da opphĂžyde han overmunnskjenken og bakermesteren midt mellom tjenerne. 21Overmunnskjenken ga han stillingen tilbake, sĂ„ han fikk rekke farao begeret, 22men bakermesteren hengte han. Det gikk slik Josef hadde tydet drĂžmmene for dem. 23Men overmunnskjenken husket ikke pĂ„ Josef; han glemte ham. 1To Ă„r senere hadde farao en drĂžm: Se, han sto ved Nilen. 2Opp fra elven steg sju kuer, fine og fete, og begynte Ă„ beite i sivet. 3Etter dem steg sju andre kuer opp fra elven, stygge og magre, og stilte seg sammen med kuene pĂ„ elvebredden. 4De stygge og magre kuene spiste opp de sju fine og fete. Da vĂ„knet farao. 5SĂ„ sovnet han igjen og drĂžmte for andre gang: Se, sju kornaks, tykke og gode, vokste pĂ„ ett strĂ„. 6Etter dem skjĂžt det opp sju andre kornaks, tynne og svidd av Ăžstavinden. 7De tynne aksene slukte de sju tykke og fulle aksene. Da vĂ„knet farao og skjĂžnte at det var en drĂžm. 8Men om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle spĂ„mennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drĂžmmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for ham. 9Da sa overmunnskjenken til farao: «I dag kom jeg til Ă„ tenke pĂ„ mine synder. 10En gang ble farao sint pĂ„ tjenerne sine og satte meg i forvaring hos sjefen for livvakten sammen med bakermesteren. 11I en og samme natt hadde vi hver vĂ„r drĂžm, jeg og han, med hver sin tydning. 12Det var en ung hebreer sammen med oss der, en slave hos sjefen for livvakten. Vi fortalte ham drĂžmmene vĂ„re, og han ga drĂžmmene hver sin tydning. 13Og slik han tydet dem for oss, slik gikk det. Farao ga meg stillingen tilbake, men bakermesteren hengte han.» 14Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg Ă„ fĂ„ ham opp av fangehullet. Han barberte seg og skiftet klĂŠr og gikk sĂ„ inn til farao. 15Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drĂžm, og det er ingen her som kan tyde den. Men jeg har hĂžrt om deg at nĂ„r du hĂžrer en drĂžm, kan du tyde den.» 16Josef svarte farao: «Det er ikke opp til meg, bare Gud kan gi et svar som er godt for farao.» 17SĂ„ sa farao til Josef: «Se, i drĂžmmen sto jeg ved elvebredden. 18Fra elven kom det opp sju kuer, fete og fine, og de begynte Ă„ beite i sivet. 19Etter dem kom det opp sju andre kuer, tynne, magre og stygge. SĂ„ stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt. 20Og de magre, stygge kuene Ă„t opp de fĂžrste sju, de fete kuene. 21Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes pĂ„ dem; de var like stygge som fĂžr. Da vĂ„knet jeg. 22I drĂžmmen sĂ„ jeg ogsĂ„ sju kornaks som vokste pĂ„ ett strĂ„, fulle og gode. 23Etter dem skjĂžt det opp sju andre aks, tĂžrre, tynne og svidd av Ăžstavinden. 24De tynne aksene slukte de sju gode. Dette fortalte jeg til spĂ„mennene, men ingen kunne forklare det for meg.» 25Da sa Josef til farao: «Farao har hatt en og samme drĂžm. Gud har latt farao fĂ„ vite hva han vil gjĂžre. 26De sju gode kuene er sju Ă„r, og de sju gode aksene er sju Ă„r. Det er en og samme drĂžm. 27De sju magre og stygge kuene som kommer opp etter dem, er sju Ă„r. Og de sju kornaksene, tynne og svidd av Ăžstavinden, er sju Ă„r med hungersnĂžd. 28Det var det jeg mente da jeg sa til farao: Gud har vist farao hva han vil gjĂžre. 29Se, det skal komme sju Ă„r med overflod i hele Egypt. 30Etter dem skal det komme sju Ă„r med hungersnĂžd, sĂ„ all overfloden blir glemt i Egypt. Sulten skal fortĂŠre landet. 31Ingen skal minnes overfloden i landet, for sulten som fĂžlger, skal bli hard. 32NĂ„r farao hadde samme drĂžm to ganger, er det fordi dette er fastsatt av Gud. Han vil skynde seg Ă„ gjĂžre det. 33NĂ„ mĂ„ farao se seg ut en vis og forstandig mann og sette ham over Egypt. 34Farao mĂ„ gripe inn. Han mĂ„ peke ut tilsynsmenn over landet og kreve inn en femtedel av avlingen fra Egypt i de sju Ă„rene med overflod. 35De skal samle all maten fra de gode Ă„rene som kommer, og lagre tresket korn under faraos beskyttelse i byene og ta vare pĂ„ det. 36Maten skal vĂŠre forrĂ„d for landet i de sju Ă„rene med hungersnĂžd som kommer over Egypt. Da skal ikke landet gĂ„ til grunne av sult.» 37Farao og alle tjenerne hans syntes godt om dette rĂ„det. 38Og farao sa til tjenerne sine: «Finnes det en mann som denne, en som har Guds Ă„nd i seg?» 39SĂ„ sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg fĂ„ vite alt dette, er det ingen sĂ„ forstandig og vis som du. 40Du skal styre mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter det du sier. Bare nĂ„r det gjelder tronen, skal jeg vĂŠre stĂžrre enn deg.» 41Og farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele Egypt.» 42SĂ„ tok han signetringen av hĂ„nden sin og satte den pĂ„ hĂ„nden til Josef. Han kledde ham i linklĂŠr og hengte et gullkjede om halsen pĂ„ ham. 43Han lot Josef kjĂžre i den nest beste vognen sin, og de ropte foran ham: «BĂžy kne!» Slik satte farao ham over hele Egypt. 44Og han sa til Josef: «Jeg er farao, men uten din tillatelse skal ingen lĂžfte en hĂ„nd eller fot i hele Egypt.» 45Farao kalte Josef Safenat-Paneah, og han ga ham Asenat til kone. Hun var datter til Potifera, presten i On. Siden dro Josef omkring i Egypt. 46Josef var tretti Ă„r gammel da han trĂ„dte fram for farao, kongen i Egypt. SĂ„ dro Josef bort fra farao og reiste over hele Egypt. 47Jorden bar sĂ„ det bugnet de sju Ă„rene det var overflod. 48Og i de sju Ă„rene landet fikk, samlet han all slags grĂžde, og han lagret den i byene. I hver by lagret han grĂžde fra markene omkring. 49Slik samlet Josef tresket korn i mengder sĂ„ store som havets sand, helt til han ga opp Ă„ telle, for det kunne ikke telles. 50FĂžr det fĂžrste Ă„ret med hungersnĂžd kom, fikk Josef to sĂžnner med Asenat, datter til Potifera, presten i On. 51Den fĂžrstefĂždte kalte han Manasse. «For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.» 52Den andre kalte han Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg ble plaget.» 53De sju gode Ă„rene i Egypt tok slutt. 54SĂ„ begynte de sju Ă„rene med hungersnĂžd, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnĂžd i alle land, men i hele Egypt var det mat. 55Da hele Egypt led av sult, ropte folket til farao etter brĂžd. Han sa til dem: «GĂ„ til Josef og gjĂžr det han sier dere!» 56Det ble hungersnĂžd over hele jorden. Da Ă„pnet Josef alle lagrene og solgte korn til egypterne, for hungersnĂžden var hard i Egypt. 57Og all verden kom til Egypt for Ă„ kjĂžpe korn av Josef, for hungersnĂžden var hard over hele jorden. 1Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sĂžnnene sine: «Hvorfor sitter dere og ser pĂ„ hverandre? 2Jeg hĂžrer», sa han, «at det finnes korn i Egypt. Dra dit ned og kjĂžp korn til oss, sĂ„ vi kan leve og ikke dĂž!» 3Da dro ti av Josefs brĂždre for Ă„ kjĂžpe korn i Egypt. 4Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs bror, sammen med brĂždrene, for han sa: «En ulykke kunne ramme ham.» 5Slik var Israels sĂžnner blant dem som kom for Ă„ kjĂžpe korn, for det var hungersnĂžd i Kanaan. 6NĂ„ var det Josef som styrte landet, og det var han som solgte korn til folket der. Josefs brĂždre kom og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden. 7Da Josef sĂ„ brĂždrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som om han ikke kjente dem. Han talte strengt til dem: «Hvor kommer dere fra?» De svarte: «Vi kommer fra landet Kanaan for Ă„ kjĂžpe mat.» 8Josef kjente igjen brĂždrene sine, men de kjente ikke ham. 9Han husket drĂžmmene han hadde hatt om dem, og sa: «Dere er spioner! Dere er kommet for Ă„ se hvor landet ligger Ă„pent.» 10«Nei, herre», svarte de, «dine tjenere er kommet for Ă„ kjĂžpe mat. 11Vi er alle sĂžnner av en og samme mann. Vi er ĂŠrlige folk! Dine tjenere er ikke spioner.» 12Men han svarte dem: «Jo, dere er kommet for Ă„ se hvor landet ligger Ă„pent.» 13Da sa de: «Dine tjenere var tolv brĂždre, vi er sĂžnner av en og samme mann i Kanaan. Den yngste er hos faren vĂ„r i dag, og en er ikke mer.» 14Men Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt: Dere er spioner! 15Slik skal dere prĂžves: SĂ„ sant farao lever, dere slipper ikke herfra uten at den yngste broren deres kommer hit! 16La en av dere reise og hente broren deres, mens dere andre blir her som fanger. Slik skal det prĂžves om dere snakker sant. Hvis ikke, er dere spioner, sĂ„ sant farao lever.» 17SĂ„ holdt han dem i forvaring i tre dager. 18PĂ„ den tredje dagen sa Josef til dem: «GjĂžr dere som jeg sier, skal dere fĂ„ leve; for jeg frykter Gud. 19NĂ„ fĂ„r vi se om dere er ĂŠrlige. En av brĂždrene deres skal vĂŠre igjen i forvaring mens dere andre drar av sted med korn for Ă„ stille sulten hjemme hos dere. 20Kom sĂ„ hit til meg med den yngste broren deres. Da er deres ord til Ă„ stole pĂ„, og dere skal slippe Ă„ dĂž.» Og slik gjorde de. 21De sa til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige! Vi sĂ„ at broren vĂ„r var i stor nĂžd da han bĂžnnfalt oss om nĂ„de, men vi hĂžrte ikke pĂ„ ham. Derfor er ogsĂ„ vi nĂ„ kommet i nĂžd.» 22Ruben svarte dem: «Sa jeg ikke at dere ikke mĂ„tte gjĂžre gutten noe ondt? Men dere ville ikke hĂžre, sĂ„ nĂ„ kreves det gjengjeld for hans blod.» 23De visste ikke at Josef forsto dette, for han brukte tolk. 24Og han snudde seg fra dem og grĂ„t. SĂ„ kom han tilbake og snakket med dem. Han tok Simon og bandt ham for Ăžynene pĂ„ dem. 25Josef ga befaling om at sekkene deres skulle fylles med korn. Pengene skulle legges tilbake i sekkene, og de skulle fĂ„ mat med pĂ„ reisen. Og slik ble det gjort. 26SĂ„ lesset de kornet pĂ„ eslene og dro derfra. 27Men en av dem Ă„pnet sekken sin for Ă„ gi eselet fĂŽr der de overnattet. Da fikk han Ăžye pĂ„ pengene, for de lĂ„ Ăžverst i sekken. 28Han sa til brĂždrene: «Pengene mine er lagt tilbake! Se, de ligger i sekken min!» Med hjertet i halsen sa de skjelvende til hverandre: «Hva er det Gud har gjort mot oss?» 29SĂ„ kom de hjem til sin far Jakob i Kanaan. De fortalte ham alt som hadde hendt dem: 30«Mannen som er herre i landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi ville spionere der i landet. 31Da sa vi til ham: Vi er ĂŠrlige folk og ikke spioner. 32Vi var tolv brĂždre, sĂžnner av samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er i dag hjemme hos faren vĂ„r i Kanaan. 33Mannen som er herre over landet, sa da til oss: Slik skal jeg vite om dere er ĂŠrlige: La en av brĂždrene bli igjen hos meg, ta det dere trenger for Ă„ stille sulten hjemme hos dere, og dra av sted. 34Kom sĂ„ til meg med den yngste broren deres. Da kan jeg vite at dere ikke er spioner, men ĂŠrlige folk. SĂ„ skal dere fĂ„ broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet.» 35Da de tĂžmte sekkene, fant hver av dem pengepungen sin der. BĂ„de de og faren ble redde da de fikk Ăžye pĂ„ pengepungene. 36Deres far Jakob sa til dem: «Dere gjĂžr meg barnlĂžs! Josef er ikke mer, Simon er ikke mer, og nĂ„ vil dere ta Benjamin. Alt gĂ„r meg imot.» 37Da sa Ruben til sin far: «Du kan ta livet av begge sĂžnnene mine dersom jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham i min hĂ„nd, jeg skal fĂžre ham tilbake!» 38Men han svarte: «Min sĂžnn skal ikke dra ned sammen med dere. Broren hans er dĂžd, og han er alene tilbake. Skulle en ulykke ramme ham pĂ„ reisen dere nĂ„ legger ut pĂ„, da sender dere meg grĂ„hĂ„ret og sorgtung ned i dĂždsriket.» 1HungersnĂžden lĂ„ tungt over landet. 2Da de hadde brukt opp kornet de hadde hentet i Egypt, sa faren til dem: «Dra av sted igjen og kjĂžp litt mat til oss!» 3Men Juda svarte: «Mannen advarte oss og sa: Dere fĂ„r ikke tre fram for meg hvis ikke broren deres er med dere. 4Hvis du sender broren vĂ„r med oss, skal vi dra ned og kjĂžpe mat til deg. 5Men hvis du ikke gjĂžr det, drar vi ikke. For mannen sa til oss: Dere fĂ„r ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.» 6Da sa Israel: «Hvorfor gjorde dere meg ondt ved Ă„ fortelle mannen at dere har enda en bror?» 7De svarte: «Mannen spurte oss nĂžye ut bĂ„de om oss selv og om slekten vĂ„r. Han sa: Lever faren deres ennĂ„? Har dere noen bror? Og vi svarte pĂ„ det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Kom hit med broren deres!» 8Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten med meg! La oss bryte opp og dra av sted, sĂ„ vi kan leve og ikke dĂž, bĂ„de vi, du og barna vĂ„re. 9Jeg skal garantere for ham, du kan kreve ham igjen av min hĂ„nd. Kommer jeg ikke tilbake med ham og stiller ham fram for deg, vil jeg vĂŠre skyldig for deg hele mitt liv. 10Hadde vi ikke ventet sĂ„ lenge, kunne vi nĂ„ vĂŠrt fram og tilbake to ganger.» 11Da sa deres far Israel til dem: «Er det ingen annen rĂ„d, sĂ„ gjĂžr slik: Ta med i sekkene deres en gave til mannen, noe av det beste som finnes i landet, litt balsam og litt honning, gummi og harpiks, pistasjnĂžtter og mandler! 12Og ta dobbelt sĂ„ mange penger med dere, sĂ„ dere kan levere tilbake de pengene dere fikk igjen, de som lĂ„ Ăžverst i sekkene. Kanskje det var en feiltagelse. 13Ta sĂ„ broren deres, bryt opp og vend tilbake til mannen! 14MĂ„tte Gud, Den veldige, la dere finne barmhjertighet hos denne mannen, sĂ„ han sender med dere den andre broren deres og Benjamin. Skal jeg bli barnlĂžs, sĂ„ blir jeg barnlĂžs.» 15SĂ„ tok mennene med seg denne gaven, dobbelt sĂ„ mange penger, og Benjamin. De brĂžt opp og dro ned til Egypt og trĂ„dte fram for Josef. 16Da Josef sĂ„ at Benjamin var med dem, sa han til bestyreren for huset sitt: «FĂžr disse mennene hjem, slakt og gjĂžr i stand, for de skal spise hos meg ved middagstid!» 17Mannen gjorde som Josef sa. Han tok dem med inn i Josefs hus. 18Men da de ble fĂžrt inn i Josefs hus, ble de redde. De sa: «Det er vel pĂ„ grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene vĂ„re forrige gang, at vi blir fĂžrt hit. NĂ„ kan de overfalle oss, kaste seg over oss, gjĂžre oss til slaver og ta eslene vĂ„re.» 19De gikk bort til bestyreren for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset. 20«Unnskyld oss, herre», sa de, «vi har vĂŠrt her nede en gang fĂžr og kjĂžpt mat. 21Men da vi slo leir for natten og Ă„pnet sekkene vĂ„re, fant hver av oss pengene Ăžverst i sekken, vĂ„re egne penger i sin fulle vekt. NĂ„ har vi dem med oss tilbake. 22Vi har ogsĂ„ med oss mer penger til Ă„ kjĂžpe mat for. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene vĂ„re.» 23Da sa han: «Fred vĂŠre med dere, vĂŠr ikke redde! Deres Gud, deres fars Gud, har gitt dere en skatt i sekkene. Pengene deres har jeg fĂ„tt.» SĂ„ fĂžrte han Simon ut til dem. 24Siden fĂžrte mannen dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann sĂ„ de fikk vasket fĂžttene, og han ga fĂŽr til eslene deres. 25Og de gjorde gaven klar fĂžr Josef skulle komme ved middagstid, for de hadde hĂžrt at de skulle spise der. 26SĂ„ kom Josef hjem, og de bar fram gaven de hadde med seg inn i huset, og kastet seg til jorden for ham. 27Han spurte hvordan det sto til med dem. SĂ„ sa han: «StĂ„r det bra til med den gamle faren deres, som dere snakket om? Lever han ennĂ„?» 28«Ja», svarte de, «det stĂ„r bra til med vĂ„r far, din tjener. Han lever ennĂ„.» De bĂžyde seg og kastet seg ned for ham. 29Da fikk han Ăžye pĂ„ Benjamin, sin bror, og sa: «Er dette den yngste broren deres, som dere fortalte meg om? Gud vĂŠre deg nĂ„dig, min sĂžnn!» 30Josef skyndte seg bort, for kjĂŠrligheten til broren blusset opp i ham, sĂ„ han mĂ„tte grĂ„te. Derfor gikk han inn i kammeret sitt og grĂ„t. 31SĂ„ vasket han ansiktet og gikk ut igjen. Han la bĂ„nd pĂ„ seg og sa: «Sett fram maten!» 32De satte fram for ham og for brĂždrene og for de egypterne som spiste hos ham, hver for seg. For egypterne kunne ikke spise med hebreerne; det var avskyelig for dem. 33BrĂždrene fikk sitte rett foran Josef, den eldste Ăžverst og den yngste nederst. Da sĂ„ de forundret pĂ„ hverandre. 34Han lot dem fĂ„ av rettene pĂ„ sitt eget bord, og han lot Benjamin fĂ„ fem ganger sĂ„ mye som de andre. Og de drakk seg fulle sammen med ham. 1Siden sa Josef til bestyreren for huset sitt: «Fyll sekkene til disse mennene med korn, sĂ„ mye de orker Ă„ bĂŠre, og legg pengene til hver av dem Ăžverst i sekken! 2Legg sĂ„ begeret mitt, sĂžlvbegeret, Ăžverst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans!» Og han gjorde som Josef sa. 3Da det ble lyst neste morgen, ble de sendt av sted med eslene sine. 4De dro ut av byen, men var ikke kommet langt fĂžr Josef sa til bestyreren: «Sett etter mennene! NĂ„r du tar dem igjen, skal du si: Hvorfor gjengjelder dere godt med ondt? 5Er ikke dette det begeret som min herre drikker av, og som han spĂ„r i? Det er ondt, det dere har gjort!» 6Han tok dem igjen og sa dette til dem. 7Men de svarte ham: «Hvorfor sier vĂ„r herre dette? Det kunne ikke falle dine tjenere inn Ă„ gjĂžre noe slikt! 8Se, pengene som vi fant Ăžverst i sekkene vĂ„re, tok vi med oss tilbake til deg fra Kanaan. Hvorfor skulle vi stjele sĂžlv eller gull fra din herres hus? 9Den av tjenerne dine som begeret blir funnet hos, skal dĂž, og vi andre skal vĂŠre slaver for vĂ„r herre.» 10Han svarte: «Det skal bli som dere sier denne gangen ogsĂ„. Den som begeret blir funnet hos, skal vĂŠre slaven min, dere andre skal vĂŠre uten skyld.» 11SĂ„ skyndte de seg og lĂžftet sekkene ned pĂ„ jorden og Ă„pnet hver sin sekk. 12Han undersĂžkte dem, begynte hos den eldste og endte hos den yngste. Og begeret ble funnet i sekken til Benjamin. 13Da flerret de klĂŠrne sine, lesset pĂ„ hvert sitt esel og vendte tilbake til byen. 14Da Juda og brĂždrene kom inn i Josefs hus, var Josef der ennĂ„. Og de kastet seg til jorden for ham. 15Josef sa til dem: «Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spĂ„?» 16«Hva skal vi svare, herre?» sa Juda. «Hva kan vi si? Hvordan kan vi vise at vi er uskyldige? Gud har funnet skyld hos dine tjenere. NĂ„ er vi slavene dine, herre, bĂ„de vi og han begeret ble funnet hos.» 17Men Josef sa: «Det kunne ikke falle meg inn Ă„ gjĂžre slikt! Mannen som hadde begeret, skal vĂŠre min slave. Dere andre kan dra opp til deres far.» 18Da gikk Juda bort til ham og sa: «VĂŠr sĂ„ snill, herre, hĂžr hva din tjener har Ă„ si, og bli ikke sint pĂ„ din tjener, du er jo som farao selv. 19Min herre spurte sine tjenere: Har dere noen far eller bror? 20Og vi svarte: Vi har en gammel far, og han fikk en gutt pĂ„ sine gamle dager. Guttens bror er dĂžd, og han er alene igjen etter sin mor. Faren elsker ham. 21Da sa du til dine tjenere: Kom ned til meg med ham sĂ„ jeg kan se ham med egne Ăžyne! 22Men vi svarte vĂ„r herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; gjĂžr han det, dĂžr faren. 23Men du sa til tjenerne dine: Kommer ikke den yngste broren hit sammen med dere, skal dere ikke fĂ„ tre fram for meg. 24Da vi kom hjem til vĂ„r far, din tjener, fortalte vi ham hva du hadde sagt, herre. 25Han sa: Dra av sted igjen og kjĂžp litt mat til oss. 26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned uten at den yngste broren vĂ„r er med. Drar vi uten broren vĂ„r, fĂ„r vi ikke se mannen. 27Da sa vĂ„r far, din tjener, til oss: Dere vet at min kone fĂždte meg to sĂžnner. 28Den ene ble borte for meg. Jeg sa at han sikkert var revet i hjel, og jeg har ikke sett ham siden. 29Om dere ogsĂ„ tar denne fra meg og det skulle hende ham en ulykke, da sender dere meg grĂ„hĂ„ret og sorgtung ned i dĂždsriket. 30Kommer jeg nĂ„ til min far, din tjener, uten gutten som han er knyttet til med hele sin sjel, 31da dĂžr han nĂ„r han ser at gutten ikke er med oss. Dine tjenere kommer til Ă„ sende vĂ„r far og din tjener grĂ„hĂ„ret og sorgtung ned i dĂždsriket. 32For jeg, din tjener, garanterte for unggutten hos far og sa: Kommer jeg ikke tilbake til deg med ham, er jeg skyldig for min far hele mitt liv. 33La nĂ„ din tjener bli igjen som slave for min herre i stedet for gutten. SĂ„ kan han dra opp sammen med brĂždrene sine. 34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til faren min uten gutten og se den sorg som da ville ramme ham?» 1Da klarte ikke Josef lenger Ă„ legge bĂ„nd pĂ„ seg for alle som sto omkring ham. Han ropte: «La alle gĂ„ ut herfra!» Dermed var det ingen andre sammen med ham da Josef lot brĂždrene sine fĂ„ vite hvem han var. 2Han brast i grĂ„t sĂ„ hĂžyt at egypterne hĂžrte det, og faraos hus fikk hĂžre om det. 3SĂ„ sa Josef til brĂždrene sine: «Jeg er Josef! Lever far ennĂ„?» Men brĂždrene kunne ikke svare ham, for de sto skrekkslagne foran ham. 4Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» De gikk bort til ham, og han sa:Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5VĂŠr nĂ„ ikke nedslĂ„tt og anklag ikke dere selv fordi dere solgte meg. Det var for Ă„ berge liv at Gud sendte meg foran dere. 6I to Ă„r har det vĂŠrt hungersnĂžd i landet, og i enda fem Ă„r skal det verken plĂžyes eller hĂžstes. 7Men Gud sendte meg i forveien for Ă„ la dere bli en rest pĂ„ jorden, slik at dere skal leve og mange bli berget. 8SĂ„ det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han satte meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt. 9Skynd dere, dra opp til far og si: SĂ„ sier Josef, sĂžnnen din: «Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drĂžy ikke! 10Du skal fĂ„ bo i Gosen og vĂŠre nĂŠr meg, bĂ„de du, barna og barnebarna dine, smĂ„feet og storfeet ditt og alt du eier. 11Jeg skal sĂžrge for deg der, for ennĂ„ kommer det fem Ă„r med hungersnĂžd. Verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nĂžd.» 12NĂ„ ser dere med egne Ăžyne, bĂ„de dere og min bror Benjamin, at det er jeg som taler til dere. 13Fortell far om all den ĂŠre og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere, kom hit ned med far. 14SĂ„ kastet han seg om halsen pĂ„ Benjamin, broren sin, og grĂ„t, og Benjamin grĂ„t pĂ„ skulderen hans. 15Han kysset alle brĂždrene sine og grĂ„t med dem. Etter dette snakket brĂždrene med ham. 16Da de fikk hĂžre i faraos hus at Josefs brĂždre var kommet, ble farao og tjenerne hans glade. 17Farao sa til Josef: «Si til brĂždrene dine: Dette skal dere gjĂžre: Less pĂ„ dyrene deres og dra hjem til Kanaan! 18Ta sĂ„ faren deres og familiene deres og kom til meg, sĂ„ skal jeg gi dere det beste landet i Egypt, og dere skal spise av det feteste i landet. 19Du skal by dem Ă„ gjĂžre dette: Ta med vogner fra Egypt til kvinnene og barna! Hent faren deres og kom hit! 20Dere skal ikke bry dere om eiendelene deres, for det beste i hele Egypt skal tilhĂžre dere.» 21Israels sĂžnner gjorde sĂ„. Josef ga dem vogner, slik farao hadde sagt, og mat pĂ„ veien. 22Han ga nye klĂŠr til hver av dem. Til Benjamin ga han tre hundre sjekel sĂžlv og fem klesskift. 23Til faren sendte han ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper som bar tresket korn, brĂžd og mat til farens reise. 24SĂ„ sendte han brĂždrene av sted. Da de dro, sa han: «Dere mĂ„ ikke krangle pĂ„ veien!» 25De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan. 26De fortalte: «Josef lever. Han er hersker over hele Egypt.» Men faren var like kald i hjertet, for han trodde dem ikke. 27Da fortalte de ham alt Josef hadde sagt dem, og han fikk se vognene som Josef hadde sendt for Ă„ hente ham. Da livnet Jakob til. 28«Dette er stort!» sa Israel. «Josef, sĂžnnen min, lever ennĂ„! Jeg vil reise og se ham fĂžr jeg dĂžr.» 1SĂ„ brĂžt Israel opp med alt det han hadde. Da han kom til Beer-Sjeba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud. 2Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: «Jakob, Jakob!» Og han svarte: «Her er jeg.» 3SĂ„ sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. VĂŠr ikke redd for Ă„ dra ned til Egypt, for jeg vil gjĂžre deg til et stort folk der. 4Jeg gĂ„r med deg ned til Egypt, men jeg skal fĂžre deg opp igjen ogsĂ„. Og Josefs hĂ„nd skal lukke dine Ăžyne.» 5SĂ„ reiste Jakob fra Beer-Sjeba. Israels sĂžnner lĂžftet sin far Jakob, kvinnene og barna opp i vognene som farao hadde sendt for Ă„ hente ham. 6De tok med seg buskapen og alle eiendelene de hadde samlet seg i Kanaan. SĂ„ kom Jakob og hele hans ĂŠtt med ham til Egypt. 7Han hadde med seg hele ĂŠtten sin til Egypt, sĂžnnene og sĂžnnesĂžnnene, dĂžtrene og sĂžnnedĂžtrene. 8Dette er navnene pĂ„ israelittene som kom til Egypt, Jakob og hans etterkommere: Ruben, Jakobs fĂžrstefĂždte sĂžnn, 9og sĂžnnene hans: Henok, Pallu, Hesron og Karmi; 10Simons sĂžnner: Jemuel, Jamin, Ohad, Jakin og Sohar, og Saul, sĂžnn av en kvinne fra Kanaan; 11Levis sĂžnner: Gersjon, Kehat og Merari; 12Judas sĂžnner: Er, Onan, Sjela, Peres og Serah â Er og Onan dĂžde i Kanaan; Peres hadde sĂžnnene Hesron og Hamul; 13Jissakars sĂžnner: Tola, Puvva, Job og Sjimron; 14Sebulons sĂžnner: Sered, Elon og Jahleel. 15Dette var Leas sĂžnner som hun fĂždte Jakob i Paddan-Aram, i tillegg til datteren, Dina. I alt var det trettitre sĂžnner og dĂžtre. 16Gads sĂžnner: Sifjon, Haggi, Sjuni, Esbon, Eri, Arodi og Areli; 17Asjers sĂžnner: Jimna, Jisjva, Jisjvi og Beria, dessuten sĂžsteren deres, Serah. Beria hadde sĂžnnene Heber og Malkiel. 18Dette var barna til Silpa, som Laban ga til Lea, datteren sin. Disse fĂždte hun Jakob, seksten i alt. 19SĂžnnene til Rakel, Jakobs kone, var Josef og Benjamin. 20Josef fikk barn i Egypt. Asenat, datter av Potifera, presten i On, fĂždte ham Manasse og Efraim. 21Benjamins sĂžnner: Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard. 22Dette var Rakels sĂžnner, som hun fĂždte Jakob, fjorten i alt. 23Dans sĂžnn: Husjim; 24Naftalis sĂžnner: Jahseel, Guni, Jeser og Sjillem. 25Dette var sĂžnnene til Bilha, som Laban ga Rakel, datteren sin. Disse fĂždte hun Jakob, sju i alt. 26De som kom med Jakob til Egypt, og som stammet fra ham, var sekstiseks i alt, foruten sĂžnnekonene hans. 27Josef hadde to sĂžnner som ble fĂždt i Egypt. Det var i alt sytti personer som kom med Jakobs hus til Egypt. 28Jakob sendte Juda i forveien til Josef, for at han skulle vise vei til Gosen. Og de kom til landet Gosen. 29Josef spente for vognen og dro opp for Ă„ mĂžte sin far, Israel, i Gosen. Da han fikk se ham, kastet han seg om halsen hans og grĂ„t lenge pĂ„ skulderen hans. 30SĂ„ sa Israel til Josef: «NĂ„ kan jeg dĂž, jeg har sett ditt ansikt, du lever ennĂ„!» 31Josef sa til brĂždrene sine og de andre i familien: Jeg vil dra opp og fortelle farao dette. Jeg vil si at brĂždrene mine og familien min som var i Kanaan, er kommet til meg. 32Mennene er gjetere og lever av buskapen sin. SmĂ„feet og storfeet og alt de eier, har de tatt med. 33NĂ„r sĂ„ farao kaller pĂ„ dere og spĂžr: «Hva har dere til levevei?» 34skal dere svare: «Dine tjenere har levd av buskapen helt fra ungdommen av og til nĂ„, vi som vĂ„re fedre.» Da fĂ„r dere bo i Gosen, for gjetere er noe avskyelig for egypterne. 1Josef gikk og fortalte dette til farao. Han sa: «Faren min og brĂždrene mine er kommet fra Kanaan med smĂ„feet og storfeet sitt og alt de eier. NĂ„ er de i Gosen.» 2Han tok ut fem av brĂždrene sine og stilte dem fram for farao. 3Farao sa til brĂždrene: «Hva har dere til levevei?» De svarte ham: «Dine tjenere er gjetere, vi som vĂ„re fedre. 4Vi er kommet for Ă„ bo i landet», sa de til farao. «Dine tjenere fant ikke beite for smĂ„feet sitt, for hungersnĂžden lĂ„ tungt over Kanaan. La nĂ„ dine tjenere fĂ„ bo i Gosen!» 5Da sa farao til Josef: «Faren din og brĂždrene dine er kommet til deg. 6Hele Egypt ligger Ă„pent foran deg. La faren din og brĂždrene dine bo i den beste delen av landet! De kan bo i Gosen. Og om du vet at det finnes dyktige folk blant dem, sĂ„ gi dem ansvaret for buskapen min.» 7Josef hentet faren sin og stilte ham fram for farao, og Jakob hilste farao. 8«Hvor gammel er du?» spurte farao. 9Jakob svarte: «Jeg har vandret omkring som en fremmed i 130 Ă„r. FĂ„ og vonde har leveĂ„rene mine vĂŠrt. De har vĂŠrt fĂŠrre enn leveĂ„rene til fedrene mine den tid de vandret omkring.» 10SĂ„ velsignet Jakob farao og gikk bort fra ham. 11Josef lot faren og brĂždrene bosette seg i Egypt. Han ga dem eiendom i den beste delen av landet, i Ramses, slik farao hadde sagt. 12Josef sĂžrget for mat til faren og brĂždrene og hele farens familie, alt etter tallet pĂ„ barn. 13Det fantes ikke mat i hele landet, for hungersnĂžden var svĂŠrt hard. Egypt og Kanaan var utmattet av sult. 14Josef samlet da alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan, det folk hadde gitt for kornet de hadde kjĂžpt, og Josef brakte pengene til faraos hus. 15Men da det var slutt pĂ„ pengene i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss mat! Skal vi dĂž foran Ăžynene pĂ„ deg? Vi har ikke mer penger.» 16Josef svarte: «Kom hit med buskapen deres. Jeg vil gi dere korn for buskapen hvis det er slutt pĂ„ pengene.» 17SĂ„ kom de med buskapen til Josef, og Josef ga dem korn for hestene, smĂ„feet, storfeet og eslene. Slik sĂžrget han for korn til dem det Ă„ret, i bytte mot hele buskapen. 18Ă ret gikk, og Ă„ret etter kom de til ham og sa: «Vi vil ikke skjule for vĂ„r herre at det er slutt pĂ„ pengene og buskapen. NĂ„ har vi ikke annet enn oss selv og jorden vĂ„r Ă„ tilby deg. 19Hvorfor skal vi dĂž foran Ăžynene dine, bĂ„de vi og jorden vĂ„r? KjĂžp oss og jorden for mat, sĂ„ skal vi med jorden vĂ„r vĂŠre slaver for farao! Gi oss sĂ„korn, sĂ„ vi kan leve og ikke dĂž, og jorden vĂ„r ikke legges Ăžde!» 20Og Josef kjĂžpte opp all jord i Egypt for farao. Egypterne solgte alle Ă„krene sine, for hungersnĂžden var hard, og landet ble faraos eiendom. 21Folket flyttet han til byene, fra den ene enden av Egypt til den andre. 22Bare prestenes jord kjĂžpte han ikke, for prestene hadde en fastsatt inntekt fra farao og spiste det farao ga dem. Derfor solgte de ikke jorden sin. 23Josef sa til folket: «I dag har jeg kjĂžpt dere og jorden deres for farao. Her har dere sĂ„korn slik at dere kan sĂ„ til Ă„krene! 24Dere skal gi farao en femtedel av avlingen. De fire andre delene skal dere ha til sĂ„korn og mat for dere og husstandene og barna deres.» 25Da svarte de: «Du har reddet livet vĂ„rt! Bare du ser pĂ„ oss med velvilje, herre, skal vi vĂŠre slaver for farao.» 26SĂ„ gjorde Josef dette til en lov som gjelder den dag i dag for jorden i Egypt, at farao skal ha en femtedel. Bare prestenes jord tilhĂžrte ikke farao. 27SĂ„ ble Israel boende i Egypt, i Gosen. De fikk eiendom der og var fruktbare og ble svĂŠrt tallrike. 28Jakob levde 17 Ă„r i Egypt. Hans levetid ble 147 Ă„r. 29Da det nĂŠrmet seg tiden da Israel skulle dĂž, kalte han pĂ„ Josef, sĂžnnen sin, og sa: «Om du har velvilje for meg, sĂ„ legg hĂ„nden din i fanget mitt. VĂŠr god og trofast mot meg sĂ„ du ikke begraver meg i Egypt! 30NĂ„r jeg gĂ„r til hvile hos mine fedre, fĂžr meg da opp fra Egypt og legg meg i graven deres!» «Jeg skal gjĂžre som du sier», svarte Josef. 31Da sa Jakob: «Sverg pĂ„ det for meg!» Og han sverget for ham. SĂ„ bĂžyde Israel seg i bĂžnn ved hodegjerdet. 1En tid etter at dette hadde hendt, ble det sagt til Josef: «Faren din er syk.» Da tok han med seg de to sĂžnnene sine, Manasse og Efraim. 2Det ble meldt til Jakob at Josef, sĂžnnen hans, var kommet til ham. Da gjorde Israel seg sterk og satte seg opp i sengen. 3Jakob sa til Josef:Gud, Den veldige, viste seg for meg i Lus i Kanaan og velsignet meg. 4Han sa til meg: «Se, jeg vil gjĂžre deg fruktbar og tallrik og gjĂžre deg til en forsamling av mange folk. Jeg gir etterkommerne dine dette landet til en evig eiendom.» 5NĂ„ skal de to sĂžnnene som ble fĂždt deg i Egypt fĂžr jeg kom hit, vĂŠre mine. Efraim og Manasse skal vĂŠre mine slik Ruben og Simon er det. 6Men de barna du fikk etter dem, skal vĂŠre dine. De skal ha navn etter brĂždrene sine i landet de skal arve. 7Da jeg kom fra Paddan, dĂžde Rakel fra meg pĂ„ reisen. Det var i Kanaan, et stykke fĂžr vi kom til Efrat. Jeg gravla henne der pĂ„ veien til Efrat, det er Betlehem. 8SĂ„ fikk Israel se sĂžnnene til Josef. «Hvem er disse?» spurte han. 9«Det er sĂžnnene mine, som Gud har gitt meg her», svarte Josef. Da sa Jakob: «Kom til meg med dem, sĂ„ jeg kan velsigne dem!» 10Israels Ăžyne var tynget av alder, sĂ„ han nesten ikke kunne se. Josef fĂžrte dem til ham, og hans far kysset og omfavnet dem. 11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle fĂ„ se ansiktet ditt igjen, men nĂ„ har Gud til og med latt meg se barna dine!» 12SĂ„ tok Josef dem ned fra fanget hans og bĂžyde seg med ansiktet mot jorden. 13Siden tok Josef begge to og leide dem bort til ham, Efraim i den hĂžyre hĂ„nden, til venstre for Israel, og Manasse i den venstre hĂ„nden, til hĂžyre for Israel. 14Men Israel strakte ut den hĂžyre hĂ„nden sin og la den pĂ„ hodet til Efraim, enda han var yngst, og den venstre hĂ„nden la han pĂ„ hodet til Manasse. Han krysset altsĂ„ armene. Men Manasse var den eldste. 15SĂ„ velsignet han Josef og sa: «Mine fedre, Abraham og Isak, levde for Guds ansikt. Gud har vĂŠrt min hyrde fra fĂžrste stund til denne dag, 16engelen som har lĂžst meg ut fra alt ondt. MĂ„tte han velsigne guttene! Gjennom dem skal navnet mitt leve, og navnet til Abraham og Isak, mine fedre. MĂ„tte de vokse og bli tallrike i landet!» 17Josef sĂ„ at faren la den hĂžyre hĂ„nden sin pĂ„ hodet til Efraim, og han mislikte det. Han tok farens hĂ„nd for Ă„ flytte den fra Efraims hode til Manasses. 18«Ikke slik, far!» sa Josef til faren. «For dette er den fĂžrstefĂždte, legg den hĂžyre hĂ„nden pĂ„ hodet hans!» 19Men faren nektet. Han sa: «Jeg vet det, min sĂžnn, jeg vet det! OgsĂ„ han skal bli til et folk, ogsĂ„ han skal bli stor, men broren hans, som er yngre, skal bli stĂžrre. Ătten hans skal bli til mange folkeslag.» 20SĂ„ velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: MĂ„tte Gud gjĂžre deg som Efraim og Manasse!»Han satte altsĂ„ Efraim foran Manasse. 21Siden sa Israel til Josef: «NĂ„ skal jeg dĂž. Men Gud vil vĂŠre med dere og fĂžre dere tilbake til fedrenes land. 22Jeg gir deg en bergrygg mer enn brĂždrene dine. Den har jeg med sverd og bue tatt fra amorittene.» 1Jakob kalte sĂžnnene sine til seg og sa: Kom sammen, sĂ„ vil jeg fortelle hva som skal hende dere i dager som kommer: 2Kom sammen og hĂžr, dere Jakobs sĂžnner, hĂžr pĂ„ Israel, deres far! 3Ruben, du er min fĂžrstefĂždte, min kraft og den fĂžrste frukt av min manndom, stĂžrst i heder, stĂžrst i makt. 4Men du bruser over som vannet, derfor skal du ikke ha noe fortrinn. For da du steg opp i din fars seng, vanĂŠret du den â i mitt leie steg han opp. 5Simon og Levi er brĂždre. VĂ„pnene deres er redskap for vold. 6Min sjel, mĂžt ikke i deres rĂ„d! Min ĂŠre, vĂŠr ikke med i deres forsamling! For i sinne drepte de menn, egenrĂ„dig skamskar de okser. 7Forbannet er sinnet deres, for det er kraftig, og raseriet, for det er voldsomt! Jeg vil splitte dem i Jakob og spre dem ut i Israel. 8Juda, deg priser dine brĂždre, du har hĂ„nden pĂ„ fiendens nakke, din fars sĂžnner bĂžyer seg for deg. 9Juda er en lĂžveunge! Fra byttet reiser du deg opp, min sĂžnn. Han legger seg til ro og strekker seg som en lĂžve, som en lĂžvinne â hvem vekker ham? 10Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans fĂžtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde. 11Han binder eselet i vinstokken, eselfolen ved den edle ranken. Han vasker klĂŠrne sine i vin, kjortelen i drueblod. 12Ăynene hans er mĂžrkere enn vin, tennene hvitere enn melk. 13Sebulon bor ved havets kyst, kysten der skipene legger til, hans grense gĂ„r til Sidon. 14Jissakar er et velbygd esel som ligger mellom to klĂžvkurver. 15Han sĂ„ at det var godt Ă„ hvile, og at landet var vakkert. Da bĂžyde han nakken under byrden og ble en ufri slave. 16Dan skal dĂžmme folket sitt som en av Israels stammer. 17Dan skal vĂŠre en slange ved veien, en giftig slange pĂ„ stien som biter hesten i hĂŠlene sĂ„ rytteren faller bakover. 18â Jeg venter pĂ„ din frelse, Herre. 19Gad blir angrepet av rĂžverflokker, men angriper selv og forfĂžlger dem. 20Fra Asjer kommer det god mat, han setter fram kongelige retter. 21Naftali er en hind som lĂžper fritt; han taler vakre ord. 22Josef er et ungt frukttre, et ungt frukttre ved kilden; greinene klatrer opp etter muren. 23Bueskytterne gjĂžr ham bitter, de skyter pĂ„ ham og angriper ham. 24Men buen hans er stĂždig, armer og hender er smidige takket vĂŠre Jakobs Mektige, han som er gjeteren, Israels Klippe, 25din fars Gud, han som hjelper deg, Den veldige, han som velsigner deg med velsignelse fra himmelen der oppe, med velsignelse fra dypet der nede, med velsignelse fra bryst og morsliv. 26Din fars velsignelser er rikere enn velsignelsene til de evige fjell, enn herligheten til de eldgamle hĂžyder. La dem komme over Josefs hode, over issen til ham som er fyrste blant sine brĂždre! 27Benjamin er en jagende ulv. Om morgenen eter han sitt rov, om kvelden deler han byttet. 28Dette er alle Israels stammer, tolv i tallet, og dette sa deres far til dem. Han velsignet dem og ga hver av dem en egen velsignelse. 29Jakob ga dem denne befalingen: «NĂ„ skal jeg bli forent med mitt folk. Gravlegg meg da hos fedrene mine i hulen pĂ„ hetitten Efrons mark! 30Det er den hulen som er pĂ„ Makpela-marken, Ăžst for Mamre i Kanaan, det jordstykket Abraham kjĂžpte av hetitten Efron for Ă„ ha til gravsted. 31Der gravla de Abraham og Sara, hans kone; der gravla de Isak og Rebekka, hans kone; og der gravla jeg Lea. 32Marken og hulen der er kjĂžpt fra hetittene.» 33Da Jakob hadde gitt sĂžnnene sine denne befalingen, trakk han fĂžttene opp i sengen. SĂ„ utĂ„ndet han og ble forent med sitt folk.