Den eneste
Som kristen kuwaitisk statsborger tilhĂžrer Ammanuel Benjamin Ghareeb 0,02 prosent av landets nasjonale befolkning. Han er den fĂžrste og - inntil videre - den eneste blant sine landsmenn som har blitt pastor.
I Gulfen er det kun landene Oman, Kuwait og Bahrain som har en liten andel kristne statsborgere.
En folketelling fra 2020 opplyser om 289 kristne kuwaitere. Tallet omfatter imidlertid kun dem som har dokumentene i orden, og kan pÄvise en «legitim» kristen familiehistorie. For alle andre borgere er det strengt forbudt Ä endre tro.
De fleste av de fÄ kristne familiene har historiske rÞtter fra Tyrkia, Irak eller Jordan. Men med den kuwaitiske nasjonalitetsloven av 1959 ble en bitte-liten kristen minoritet uten slike bÄnd likevel inkludert.
«VÄr historie som kristne i dette landet gÄr langt tilbake»
â VĂ„r historie som kristne i dette landet gĂ„r langt lenger tilbake enn 1959, forklarer Ammanuel.
Vi mÞter pastoren i et noksÄ enkelt kontor, like innenfor portalen til «kirketorget» i Kuwait.
â Riktignok har noen av oss kristne familiebakgrunn fra andre land i MidtĂžsten. Men enkelte mennesker og familier i Kuwait kom til tro pĂ„ bakgrunn av nederlandsk og amerikansk misjon pĂ„ begynnelsen av 1900- tallet, forteller han.
â Den berĂžmte amerikanske misjonĂŠren, Samuel Zwemer - ofte kalt «islams apostel» - var Ă©n av dem som satt dype spor etter seg. Han ble en tidlig drivkraft for kristen virksomhet i landet vĂ„rt. Hovedsakelig ble hans misjon drevet gjennom diakonalt arbeid. Sykehus ble grunnlagt og bygget bĂ„de i Kuwait og Bahrain, forklarer Ammanuel.
I en tale fra 1914 siteres Kuwaits davÊrende hersker, sjeik Mubarak al-Sabah, pÄ denne mÄten da han blir spurt om de amerikanske misjonÊrene:
«... Disse mennene! Hvem er de? Er de diplomater? Er de politikere? Handelsmenn? Nei, de har kommet hit for Ä undervise oss. De vil bygge et sykehus og ta vare pÄ de syke. Alle dÞr i dag, men nÄr disse mennene kommer, skal de syke bli ivaretatt. Legen Þnsker visst noe. Jeg vet ikke hva det er, men jeg vil offentlig si at uansett hva han Þnsker - kommer jeg til Ä gi ham det.»
â Sjeiken som uttaler dette, Mubarak, er gjerne kjent som grunnleggeren av «Det moderne Kuwait», forklarer pastor Ammanuel.
Han var nok likevel mindre gavmild enn han fÞrst hadde lovet, for misjonen mÄtte selv betale for tomten der sykehuset skulle bygges:
â Ettersom mĂ„leenheten i Kuwait tok utgangspunkt i lengden pĂ„ sjeikens underarm, ble landomrĂ„det noe uproporsjonalt. Derfor donerte sjeik Mubarak et tilleggsstykke jord â slik at tomten ble tjenlig til Ă„ bygge et sykehus. Det sto ferdig i 1915.
Fra 1950-tallet begynte oljerikdommene Ä flomme over de fleste Gulf-statene. Dermed besluttet regjeringen i Kuwait at de selv hadde tilstrekkelige ressurser til Ä drive helsearbeid. «Det amerikanske sykehuset» ble stengt i 1967.
Som kristen minoritet i Kuwait stÄr pastor Ammanuel i en bemerkelsesverdig sammenheng, og han er ogsÄ viktig som «offisiell sponsor» for Bibelselskapets arbeid i Kuwait.
Etter Ă„ ha overrakt oss boken om kristenheten i Kuwait, blir vi servert en kopp kaffe:
â Ă h, takk. Dette er ekte arabisk kaffe, sier Ammanuel.
â Nei, det er visst tyrkisk kaffe! Jeg beklager forvirringen. Det er sensitivitet knyttet til dette pĂ„ grunn av regionale konflikter. I ulike land gĂ„r den samme kaffen under forskjellige navn: Armensk kaffe, kypriotisk kaffe eller gresk kaffe, avhengig av den politiske konteksten. Internasjonalt sett er den imidlertid mest kjent som tyrkisk kaffe!
Men Gud er og blir den samme!
Kuwaitisk pastor
Ammanuel Benjamin Ghareeb er kuwaitisk pastor I Den presbyterianske kirken, og leder for «Den nasjonale evangeliske kirke i Kuwait», en sammenslutning av nesten 100 ulike protestantiske samfunn.
Han er gift og har fem barn. Ghareeb er den fĂžrste gulf-araber som noen gang har blitt leder for en protestantisk kirke.
I 2020 var det anslagsvis 289 kristne kuwaitiske statsborgere og 837 585 kristne fremmedarbeidere i landet. De utgjĂžr henholdsvis 0,02 og 19,73 prosent av befolkningen i landet.
«Sponsorsystemet» i Gulfen
Mange nordmenn har blitt kjent med innvandrere og flyktninger, enten gjennom media eller som naboer. Sjelden har vi noen annen rolle overfor dem enn som medmennesker.
I Gulfen er dette helt annerledes: Ingen person har lov Ä komme til, eller Ä arbeide her uten Ä ha «en sponsor». Det vil som oftest si en nasjonal statsborger som betaler lÞnn og sÞrger for migrantens mest grunnleggende behov.
De samme regler gjelder ogsÄ for organisasjoner som Bibelselskapet. Derfor er Bibelselskapet i Gulfen avhengige av «sponsorer» i alle landene de opererer. I land med en liten kristen minoritet, kan sponsorene gjerne finnes blant landets egen befolkning. I de andre landene er dette mye vanskeligere.
â I Qatar er Den katolske kirke sponsor, forklarer generalsekretĂŠr Hrayr Jebejian. Den opererer internasjonalt pĂ„ diplomatisk nivĂ„, og kan gi oss nĂždvendige tillatelser.
Alt om Bibeldagen
Bibler til Gulfen
- Bibel-verktĂžy for barn og unge
- Folder med kort orientering om Ă„rets tema
- PowerPoint-presentasjoner pÄ nynorsk og bokmÄl
- Film, artikler og reportasjer
- Innspill til preken/tale og forslag til forbĂžnn
