Krigsenkene i Berdytsjiv

– Eg var gravid i sjette mĂ„nad da mannen min forsvann. Det gjekk 3,5 mĂ„nader fĂžr han blei funnen. Da hadde laushundar ete opp halve kroppen hans.

Internasjonale nyheter
...
Julia (til venstre med sonen David pÄ armen), Larissa (til hÞgre) mellom dei stÄr svigerdotter til Larissa og barnebarna.
Publisert 25. jan. 2022
Av BjĂžrn HĂ„kon Hovde
Foto Det ukrainske bibelselskap
Bibeldagen 2022

Julia har sete lenge stille og ikkje sagt noko. Ho har late veninna Larissa fĂžre ordet.

Dei er begge krigsenker etter dei mange offiserane og soldatane som har falle i kampane sĂžr og aust i Ukraina.

I femte etasje i ei bustadblokk i byen Berdytsjiv bur Larissa saman med svigerdottera si og dei tre borna hennar pÄ eitt rom og kjÞkken. I dag er ogsÄ Julia pÄ besÞk. Begge er med i bÞnefellesskapen som Kompas-kyrkja til pastor Vasilij driv i nabobyen Zjytomyr.

Gjekk i krigen for sonen

– I 2014 fekk sonen vĂ„r innkalling til militĂŠr mobilisering. PĂ„ det tidspunktet var han smĂ„barnsfar, og bĂ„de eg og mannen min var fortvila over tanken pĂ„ at han skulle dra frĂ„ familien, fortel Larissa.

Mannen hennar hadde vore offiser i den sovjetiske armeen og hadde difor mykje militĂŠr trening, og meinte han kunne vere til nytte.

– FĂžrst seinare fekk eg vite at han hadde teke kontakt med militĂŠret og bede dei sende han i staden for sonen vĂ„r, seier Larissa.

Utan tydeleg Ă„ seie kva oppdraget gjekk ut pĂ„, drog han til frontlina – og vende aldri heim.

– Hadde eg visst dette, ville eg neppe ha tillate han Ă„ dra, seier ho.

DĂždsbodet

Kl. 12 den 23. januar 2015 blei Larissa oppringt av ein av offiserane i bataljonen til mannen.

– Han fortalde meg at det tidleg same dag hadde vore harde trefningar. Avdelinga mannen min var med i, hadde gĂ„tt opp pĂ„ ei hĂžgd for Ă„ rekognosere i omrĂ„da ved Debaltseve. Det hadde skjedd ei misforstĂ„ing, slik at dei ikkje hadde ryggdekning av medsoldatar. Da hadde opprĂžrarane kome med seks tanks og kĂžyrt over dei, seier ho stille.

I mange mÄnader bar ho pÄ sorga Äleine.

– Eg trudde lenge eg skulle bli galen.


Ein dag ringte pastor Vasilij og inviterte meg med pÄ ein kristen leir for krigsenker og etterlatne. Det redda meg.

Larissa -

Kristen leir for etterlatne

Pastoren hadde blitt tipsa om Larissa av ei anna enke i kyrkjelyden, og inviterte henne med pÄ eit leiropphald i regi av kyrkja. Fellesskapen ho fann der, gav henne nytt hÄp og framtidstru.

– Eg hadde aldri tidlegare skjĂžnt at ein kunne lese Bibelen og be pĂ„ den mĂ„ten pastor Vasilij lĂŠrte oss. For meg hadde bĂžner vore eit fast formular som eg sa fram i kyrkja. No skjĂžnte eg at eg med eigne ord kunne leggje alt fram for Jesus, fortel ho.

Sonen, som faren hadde redda frĂ„ krigen, arbeider no ved ein kjemisk fabrikk i Tsjekkia – og brĂždfĂžr kona og dei tre borna som bur i lag med bestemor si.

Vil du lese mer om Bibeldagen 2022?

Les mer
Barn med blÄ barnebibler i hendene
To damer som holder rundt hverandre

Julia

I dei ukrainske media var det pÄ denne tida store oppslag om eit gruvekkande likfunn i byen: Ein mann hadde blitt funnen hengt og han var delvis oppeten av laushundar. Han hadde etterlate seg ei gravid kone.

– Eg skjþnte raskt at denne kvinna trong hjelp, fortel Larissa.

Ikkje lenge etter kom ho i kontakt med Julia og inviterte henne med i bĂžnefelleskapen.

– OgsĂ„ eg kjem frĂ„ ein militĂŠr familie, bryt Julia inn.

– Far min hadde gjort teneste i Afghanistan. Gjennom det han fortalde, forstod eg alt som lita jente kva krig innebar, seier Julia.

– I 2014, da kampane braut ut pĂ„ aust- fronten, mĂžtte eg mannen min her i byen, og vi gifta oss Ă„ret etter.

11 mÄnader var alt dei fekk saman. Han hadde vore i krigssona tidlegare same Äret, men da han forsvann, var han pÄ permisjon i Berdytsjiv.

– Berre veker etter at eg hadde fĂždd sonen vĂ„r, David, fekk eg melding om at mannen min var funnen drepen, fortel Julia.

Nokre forsĂžkte Ă„ dysse ned saka og hevda det var sjĂžlvmord.

– Mannen min var ein sentralt plassert offiser i den ukrainske hĂŠren, og heller ikkje her heime, langt frĂ„ kampane, kjende han seg trygg. Han visste det var infiltratĂžrar i nĂŠromrĂ„det, fortel Julia.

Ho er viss pÄ at det ikkje kan ha vore sjÞlvmord, men at han blei fanga og likvidert av agentar for separatistane.

– For Ă„ fĂ„ krigsenkepensjon treng eg bevis pĂ„ at han blei drepen i krig – og saka skal no handsamast i rettsvesenet, fortel ho.

Behovet for bibler er stort i Ukraina!

VIPPS # 94418, skriv "Ukraina", ditt navn og adresse i meldingsfeltet.

Eller gi trygt og enkelt med bank- eller kredittkort ved Ä trykke pÄ den rÞde knappen nedenfor:

Har du lyst Ă„ gi en gave?

BĂžnefellesskapen

Da Larissa tok kontakt, var Julia innlagt og fekk psykiatrisk behandling.

– Eg hadde det vondt, men eg var ikkje blitt galen. Under sjukehusopphaldet tok eg til med Ă„ lese i Den blĂ„ barnebibelen. Der las eg at Jesus hadde dĂžydd for oss, slik at alle som trur pĂ„ han skal oppstĂ„ til evig liv, smiler ho forsiktig.

– Derfor er eg viss pĂ„ at eg ein dag skal fĂ„ sjĂ„ mannen min att.

Gjennom Kompas-kyrkja har begge kvinnene fÄtt ein ny familie.

Det er litt langt Ă„ kĂžyre, men vi prĂžver Ă„ kome oss til kyrkja kvar sĂžndag. Elles held gruppa av enker kontakt via digitale videomĂžte.

Larissa -

Gruppa tel no om lag 15 krigsenker frÄ heile landet. I mÞta innleier dei fÞrst med samtale og gÄr deretter over til eit bibelstudium.

– No har vi kome til Jakobs brev. Det kjem alltid fram mange spĂžrsmĂ„l, og ho som leier gruppa held andakt og styrer samtalen, seier Julia.

– Takk for at de i Bibelselskapet har stĂžtta kyrkja vĂ„r med biblar og anna materiell. Utan fellesskapen vi har blitt ein del av, er eg redd for at mange av oss hadde gĂ„tt til grunne. For eg veit at Jesus lova oss at der «to eller tre er samla i mitt namn, der er eg midt imellom dei».

Nyheter

Se alle nyheter