Salme 16

Å be med Bibelens salmer er Ă„ la tanker og ord mennesker har rettet til Gud gjennom Ă„rtusener, fĂ„ bli mine tanker og ord. I dem finner vi uttrykk for det vi vil si som vi kanskje selv hverken har mot eller kreativitet til Ă„ fĂ„ frem. Salmenes bok er som en pensumbok pĂ„ bĂžnnens skole.

En uke med salmene Header
Antall dager 7
Hva Salmene

Retning

Salmene 16,1-11

Les i nettbibelen.

1En miktam. Av David. Bevar meg, Gud, for jeg sÞker tilflukt hos deg. 2Jeg sier til Herren: «Du er min Herre, alt godt har jeg i deg.» Usle er de 3som holdes for hellige i landet. Disse mektige vil jeg ikke vite av. 4De som lÞper etter andre guder, vil fÄ mange plager. Jeg vil ikke Þse ut blodoffer for dem og ikke ta deres navn pÄ mine lepper. 5Herre, du er min del og mitt beger. Du holder min lodd i dine hender. 6Fruktbar jord ble mÄlt opp til meg, en herlig eiendom ble min. 7Jeg velsigner Herren, som leder meg, jeg fÄr rÄd fra mitt indre ogsÄ om natten. 8Alltid har jeg Herren framfor meg. Han er ved min hÞyre side, jeg skal aldri vakle. 9Derfor gleder mitt hjerte seg, og mitt innerste jubler, selv kroppen kan slÄ seg til ro. 10Du overgir ikke min sjel til dÞdsriket, du lar ikke din trofaste tjener se graven. 11Du lÊrer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din hÞyre hÄnd.

Hvor har jeg fokus? Hva er det som gir mitt liv retning?

Hvem har ikke erfart at galt fokus kan fÞre oss galt av gÄrde? Helt konkret: Hvis jeg ser pÄ skjermen heller enn pÄ veien nÄr jeg kjÞrer, er det lett Ä skjene ut. Bevisstheten om hvilken retning jeg skal og hvor veien egentlig er, glipper.

Salme 16 viser oss en salmist som ikke bare tar sin tilflukt til Gud: «Bevar meg, Gud, for jeg sĂžker tilflukt hos deg» (v. 1), men som ogsĂ„ lar Gud vĂŠre retningsgivende: «Jeg sier til Herren: ‘Du er min Herre, alt godt har jeg i deg’» (v. 2). «Herre, du er min del og mitt beger. Du holder min lodd i dine hender» (v. 5). «Alltid har jeg Herren framfor meg» (v. 8). Salmisten velger Israels Gud som sin Herre, som det avgjĂžrende i tilvĂŠrelsen, den som alt annet mĂ„ mĂ„les opp mot og vurderes ut i fra. Og han bevarer dette valget for sitt indre Ăžye. Det er mot Herren han vil bevege seg pĂ„ sin vei gjennom livet. Det er med tanke pĂ„ Herren, «med Herren for Ăžye», han gjĂžr sine valg.

Heldigvis er Gud noe mer enn et ideal, et mÄl, noe passivt som vi aktivt mÄ strekke oss mot. I den grad vi Þnsker Ä nÊrme oss Gud, nÊrmer Gud seg oss. Han trekker oss til seg selv, og viser oss hvordan vi kan sÞke ham: «Jeg velsigner Herren, som leder meg, jeg fÄr rÄd fra mitt indre ogsÄ om natten» (v. 7). «Du lÊrer meg livets vei» (v. 11).

Slik de lovlÞse i Salme 1 er som agner som spres for vinden (1,4), fastslÄs det her at de som har mange guder, ogsÄ vil fÄ mange plager. Hvorfor? Kanskje, som Jesus er inne pÄ, fordi «ingen kan tjene to herrer» (Matt 6,24). Ens gud er den eller det en prÞver Ä tilfredsstille, adlyde, gi seg hen til, elske og tjene. Blir det mange av dem, vil en nÞdvendigvis trekkes i mange retninger, noe som er plagsomt og skaper problemer.

Fordi han har valgt seg sitt mĂ„l og bevarer det i fokus, kan salmisten vĂŠre trygg: «jeg skal aldri vakle», «selv kroppen kan slĂ„ seg til ro» (v. 8–9). Der kan vĂŠre mange goder og gleder underveis, fruktbar jord og herlig eiendom, men kun Ă©n glede som er avgjĂžrende, og den skal vare i all evighet.

Sjekk bibelreferansene

4Slik er det ikke med de lovlĂžse. De er lik agner som spres for vinden.

Les i nettbibelen