Salme 131
à be med Bibelens salmer er Ä la tanker og ord mennesker har rettet til Gud gjennom Ärtusener, fÄ bli mine tanker og ord. I dem finner vi uttrykk for det vi vil si som vi kanskje selv hverken har mot eller kreativitet til Ä fÄ frem. Salmenes bok er som en pensumbok pÄ bÞnnens skole.
1En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine Þyne er ikke stolte. Jeg gÄr ikke med tanker som er for store og underfulle for meg. 2Nei, jeg har fÄtt min sjel til Ä bli stille og rolig, som et lite barn hos sin mor. Som det lille barnet, slik er min sjel i meg. 3Israel, vent pÄ Herren fra nÄ og til evig tid!
«Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det» (Mark 10,15). «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjĂžr seg selv liten som dette barnet, han er den stĂžrste i himmelriket» (Matt 18,3â4).
Jesu ord i evangeliene er oppmuntrende for alle som gjÞr salme 131 til sin bÞnn. Kanskje er det likevel noe i noen av oss som rÞrer seg. Et litt mistenksomt, kritisk instinkt som sier: Men skal vi da bare legge fra oss hodet, intelligensen, vÄr evne til Ä stille spÞrsmÄl og vokse i forstÄelse? Er himmelen virkelig bare for de hellige narrene iblant oss? Ydmykheten har fÄtt et frynsete rykte.
Men hva innebÊrer det egentlig Ä bli som barn? Hva er det som lÞftes frem som ideal? Sammenhengen evangelietekstene stÄr i og salmens avslutning hinter i retning av en tillitsfull Äpenhet for Ä ta imot det vi trenger fra en som er stÞrre enn oss.
Det er et slikt tillitsforhold Salmenes bok kan fÞre oss inn i dersom vi gjÞr den til vÄr bÞnnebok. Et forhold hvor tilliten er sÄ stor at den som ber, vÄger bÄde Ä uttrykke spÞrsmÄl, sorg, smerte og sinne, uten filter, fordi hun eller han stoler pÄ at Gud tÄler det og ikke vil forsvinne av den grunn. Et forhold hvor det er rom for lovprisning, glede og takksigelse, selv midt iblant alle livets kompleksiteter, fordi vi kan ha tillit til at Gud tross alt er med pÄ laget og vil bevare oss, lede oss, gi oss det vi trenger. Det er et forhold hvor vi kan overgi oss, litt etter litt, mer og mer. Vi kan fÄ mot til Ä ha tillit ogsÄ til en Gud som ber oss om noe. BÞnnen blir bÄde uttrykk for den tilliten vi har og for den vi skulle Þnske vi hadde. Vi lÊrer livets og bÞnnens vei. Ved Ä lÄne salmistens ord, fÄr vi koble oss til hans tillitsfulle relasjon til sin Herre.
Salme 131 begynner med fÞrste person entall: «jeg», «mitt hjerte», «mine Þyne», «meg», «min sjel». Men den avslutter med Ä invitere hele folket til Ä vente pÄ Herren. Den som ber, er aldri alene. Vi er alltid del av et stÞrre bÞnnefellesskap, i tid og rom. Slik et barn vokser som del av en familie, fÄr vi ogsÄ vokse som del en det troende fellesskap, kirken, de helliges samfunn.
Sjekk bibelreferansene
15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
3og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4Den som gjÞr seg selv liten som dette barnet, han er den stÞrste i himmelriket.