Jona 1,1-16
Profeten Jona mÄ vÊre definisjonen av en feilslÄtt profet. Tanken pÄ at Gud kan komme til Ä finne pÄ Ä vise nÄde mot assyrerne var sÄ forferdelig at Jona ikke sÄ noen annen utvei enn Ä flykte.
Hva om Gud vil noe annet enn det jeg vil?
BĂžnnen «skje din vilje» er ingen lett bĂžnn Ă„ be. For tenk om Gud vil noe annet enn det jeg vil? Det er sikkert mange av oss som har tenkt: «Gud send meg hvor du vil, bare ikke âŠÂ» Ninive var nok ikke akkurat noe drĂžmmested. siden Jona absolutt ikke ville dit.
Vi kan nok riste pÄ hodet av Jona. Det virket jo temmelig fÄfengt det han gjorde. Men det var allikevel ikke uten betydning, selv om han var i opprÞr mot Gud. For det var tydelig at Gud brukte ham midt i hans kaotiske situasjon. Fra Ä rope til hver sine guder, endte mannskapet med Ä be og ofre til Israels Gud. De merket Guds nÊrvÊr og fikk se hans makt gjennom det som skjedde med Jona.
Det er lett Ä fÞle seg liten og ubrukelig i Guds rike. Vi gjÞr ikke alltid det rette, og har ikke alle svarene. Men Gud kan bruke deg der du er, midt i bÄde synd og opprÞr, akkurat slik han gjorde med Jona.
AnvendelsesspÞrsmÄl
- Hva er du aller mest redd for at Gud skal be deg om Ă„ gjĂžre?
1Herrens ord kom til Jona, sÞnn av Amittai: 2«StÄ opp, gÄ til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.» 3Da sto Jona opp for Ä flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. SÄ betalte han for reisen og gikk ned i bÄten. Han ville vÊre med til Tarsis, bort fra Herren. 4Men Herren kastet en mektig vind ned over havet, og stormen ble sÄ sterk at skipet holdt pÄ Ä bli knust. 5SjÞfolkene ble redde, og hver mann ropte til sin gud. Lasten som var om bord, kastet de pÄ havet for Ä lette skipet. Men Jona hadde gÄtt ned under dekk og lagt seg og var falt i dyp sÞvn. 6Kapteinen kom bort til ham og sa: «Hva er det med deg? Sover du? StÄ opp og rop til guden din! Kanskje guden vil huske pÄ oss sÄ vi ikke gÄr under.» 7Mennene sa til hverandre: «La oss kaste lodd, sÄ vi kan fÄ vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss!» De kastet lodd, og loddet falt pÄ Jona. 8Da sa de til ham: «Fortell oss nÄ hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Hva slags arbeid har du? Hvor kommer du fra? Hvilket land er du fra? Og hvilket folk tilhÞrer du?» 9Han svarte: «Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tÞrre landet.» 10Da ble mennene grepet av stor redsel. De sa til ham: «Hva er det du har gjort?» For de visste at han hadde flyktet bort fra Herren. Det hadde han fortalt dem. 11«Hva skal vi gjÞre med deg», sa de, «sÄ havet kan falle til ro omkring oss?» For stormen pÄ havet ble sterkere og sterkere. 12Han svarte: «LÞft meg opp og kast meg i havet, sÄ vil det slutte Ä rase. For jeg vet at det er min skyld at den sterke stormen har rammet dere.» 13Mennene rodde pÄ for Ä komme tilbake til land, men de greide det ikke. For det stormet sterkere og sterkere mot dem pÄ havet. 14Da ropte de til Herren: « Herre! La ikke oss gÄ under fordi denne mannen mister livet. La ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville.» 15SÄ lÞftet de Jona opp og kastet ham i havet. Da holdt havet opp Ä rase og ble stille. 16Mennene ble grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla lÞfter.
Les mer
1Ahab fortalte Jesabel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd. 2Da sendte hun en mann til Elia med dette bud: «MÄtte gudene la det gÄ meg ille bÄde nÄ og siden om jeg ikke i morgen pÄ denne tid lar det gÄ med ditt liv slik det gikk med profetenes.» 3Da ble Elia redd og skyndte seg av sted for Ä berge livet. Han kom til Beer-Sjeba, som ligger i Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli igjen. 4Selv gikk han en dagsreise ut i Þrkenen. Han kom til en gyvelbusk, satte seg under den og ba om Ä fÄ dÞ. «NÄ er det nok, Herre!» sa han. «Ta mitt liv! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.» 5SÄ la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. I det samme rÞrte en engel ved ham og sa: «StÄ opp og spis!»
9Slik skal dere da be: VĂ„r Far i himmelen! La navnet ditt helliges. 10La riket ditt komme. La viljen din skje pĂ„ jorden slik som i himmelen. 11Gi oss i dag vĂ„rt daglige brĂžd, 12og tilgi oss vĂ„r skyld, slik ogsĂ„ vi tilgir vĂ„re skyldnere. 13Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. *For riket er ditt og makten og ĂŠren i evighet. Amen.âą
4«Dersom en av dere eier hundre sauer og mister Ă©n av dem, lar han ikke da de nittini vĂŠre igjen ute i Ăždemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? 5Og nĂ„r han har funnet den, blir han glad og legger den pĂ„ skuldrene sine. 6Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: âGled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.â 7Jeg sier dere: PĂ„ samme mĂ„te blir det stĂžrre glede i himmelen over Ă©n synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.