Jona 4,1-11
Profeten Jona mÄ vÊre definisjonen av en feilslÄtt profet. Tanken pÄ at Gud kan komme til Ä finne pÄ Ä vise nÄde mot assyrerne var sÄ forferdelig at Jona ikke sÄ noen annen utvei enn Ä flykte.
Hva fortjener vi egentlig?
«Fordi du fortjener det âŠÂ» Vi hĂžrer det stadig. Samfunnet er gjennomsyret av det og kaller det karma. «Folk ligger som de reder,» sies det, og det tillater oss Ă„ vĂŠre likegyldige til dem det ikke har gĂ„tt sĂ„ godt med i livet.
Jona hadde gÄtt i svart. Guds tanker stemte ikke med hans. Han syntes ikke folket i Ninive fikk som fortjent. Gud var altfor blÞthjertet! De fortjente jo Ä dÞ!
Det er jammen godt vi ikke fĂ„r som fortjent! For det er ikke bare folket i Ninive som fortjener Ă„ dĂž. Nei, vi mennesker pĂ„dro oss dĂždsdommen ved Ă„ vende oss bort fra Gud. Og vi kjenner daglig at egoismen river i kroppen â trangen til Ă„ sette oss selv fĂžrst. NĂ„de handler nettopp om Ă„ ikke fĂ„ som fortjent. Gud elsker oss fordi vi er hans skapninger, og det handler aldri om hva vi har fortjent.
Og han elsker oss pÄ tross av vÄrt selvsentrerte opprÞr mot ham. Han tilgir oss, pÄ nytt og pÄ nytt, og Þser sin nÄde over oss, helt ufortjent.
AnvendelsesspÞrsmÄl
- Hva betyr ordet nÄde for deg?
1Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. 2Han ba til Herren: « Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nÄdig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik pÄ miskunn, sÄ du angrer ulykken. 3Men nÄ, Herre, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dÞ enn leve.» 4Da sa Herren: «Er du virkelig sÄ sint?» 5Jona hadde gÄtt ut av byen og slÄtt seg ned pÄ Þstsiden av den. Der hadde han laget en lÞvhytte og satt seg i skyggen under den for Ä se hvordan det gikk med byen. 6Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for Ä kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken. 7Men ved daggry neste morgen sendte Gud en mark som stakk busken sÄ den visnet. 8Og da solen sto opp, sendte Gud en brennende Þstavind. Solen stakk Jona i hodet sÄ han nesten besvimte. Han Þnsket at han mÄtte fÄ dÞ, og sa: «Jeg vil heller dÞ enn leve.» 9Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig sÄ sint pÄ grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er sÄ sint at jeg kunne dÞ.» 10Herren sa: «Du hadde omsorg for ricinus-busken, som du ikke har hatt noe arbeid med og ikke fÄtt til Ä vokse opp, og som ble til pÄ en natt og ble Þdelagt pÄ en natt. 11Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell pÄ hÞyre og venstre, og hvor det ogsÄ er en mengde dyr?»
Les mer
1Jakob sÄ opp og fikk Þye pÄ Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og barna deres lengst framme, Lea og barna hennes bak dem og Rakel med Josef bakerst. 3Selv gikk han foran dem og bÞyde seg sju ganger til jorden, til han kom bort til broren sin. 4Men Esau sprang imot ham og omfavnet ham, kastet seg om halsen pÄ ham og kysset ham. Og de grÄt.
17Da kom han til seg selv og sa: âHvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg gĂ„r her og sulter i hjel! 18Jeg vil bryte opp og gĂ„ til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19Jeg fortjener ikke lenger Ă„ vĂŠre sĂžnnen din. Men la meg fĂ„ vĂŠre som en av leiekarene dine.â 20Dermed brĂžt han opp og dro hjem til faren.Da han ennĂ„ var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfĂžlelse med ham. Han lĂžp sĂžnnen i mĂžte, kastet seg om halsen pĂ„ ham og kysset ham. 21SĂžnnen sa: âFar, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger Ă„ vĂŠre sĂžnnen din.â 22Men faren sa til tjenerne sine: âSkynd dere! Finn fram de fineste klĂŠrne og ta dem pĂ„ ham, gi ham ring pĂ„ fingeren og sko pĂ„ fĂžttene.
23Syndens lÞnn er dÞden, men Guds nÄdegave er evig liv i Kristus Jesus, vÄr Herre.
Likte du denne leseplanen?
Abonner pÄ Logos bibelleseplan for Ä motta slike tekster gjennom hele Äret.
