Jona 3,1-10
Profeten Jona mÄ vÊre definisjonen av en feilslÄtt profet. Tanken pÄ at Gud kan komme til Ä finne pÄ Ä vise nÄde mot assyrerne var sÄ forferdelig at Jona ikke sÄ noen annen utvei enn Ä flykte.
Et utsendt vitne
Hvor lenge er det siden du opplevde at noen ble kristne? For mange av oss er nok ikke det hverdagskost. Vi ber og hÄper gjerne pÄ vekkelse, men tror vi virkelig at det vil skje?
Kanskje tvil var en av Ärsakene til at Jona kvidde seg for Ä dra til Ninive? Kanskje han var redd for Ä bli avvist? Eller var redd for Ä provosere? Men Gud sendte ikke Jona dit uten grunn. Ninive var Guds prosjekt. Gud hadde forberedt folkets hjerter sÄ de var klare for Ä ta imot hans budskap.
Det er lett Ă„ kvie seg og la tvilen lage hĂžye barrierer nĂ„r Jesus ber oss om vĂŠre hans vitner. Men nĂ„r vi sendes ut, er vi med pĂ„ Guds prosjekt â noe han har drevet med i lang tid. Han kaller pĂ„ mennesker og forbereder hjerter. Og vĂ„ger vi Ă„ lytte til Guds stemme og fĂžlge de innskytelsene Gud gir oss, kan vi fĂ„ sĂ„nne overraskelser som Jona fikk.
Vi skal vĂŠre med Ă„ befolke himmelen. Blir du med?
AnvendelsesspÞrsmÄl
- Hva vil det si Ă„ vĂŠre et vitne?
1Herrens ord kom til Jona for andre gang: 2«StÄ opp og gÄ til storbyen Ninive! Det budskapet jeg gir deg, skal du rope ut over byen.» 3Jona sto opp og gikk til Ninive, slik Herren hadde sagt. Men Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang. 4Jona begynte Ä gÄ innover i byen, og da han hadde gÄtt en dagsreise, ropte han: «EnnÄ fÞrti dager, og sÄ skal Ninive bli Þdelagt!» 5Da trodde folket i Ninive pÄ Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, bÄde store og smÄ. 6Da kongen av Ninive hÞrte om dette, reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske. 7Han lot rope ut i Ninive: «Etter pÄbud fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, storfe eller smÄfe, mÄ smake noe som helst. De skal ikke beite og ikke drikke vann. 8De skal kle seg i sekkestrie, bÄde mennesker og dyr, og rope til Gud av alle krefter. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra sine overgrep. 9Hvem vet, kanskje Gud vil snu om og angre og vende seg bort fra sin brennende vrede, sÄ vi ikke gÄr under.» 10Gud sÄ hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud pÄ det onde han hadde sagt at han ville gjÞre mot dem, og han gjorde det ikke.
Les mer
16Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville mÞte dem. 17Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18Da trÄdte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fÄtt all makt i himmelen og pÄ jorden. 19GÄ derfor og gjÞr alle folkeslag til disipler: DÞp dem til Faderens og SÞnnens og Den hellige Änds navn 20og lÊr dem Ä holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
1Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besĂžke. 2Og han sa til dem:«HĂžsten er stor, men arbeiderne fĂ„. Be derfor hĂžstens herre sende ut arbeidere for Ă„ hĂžste inn grĂžden hans. 3GĂ„ av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. 4Ta ikke med dere pengepung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke pĂ„ veien for Ă„ hilse pĂ„ folk. 5Men nĂ„r dere kommer inn i et hus, skal dere fĂžrst si: âFred vĂŠre med dette hjemmet!â 6Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv. 7Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lĂžnn. Flytt ikke fra hus til hus! 8Og nĂ„r dere kommer inn i en by og de tar imot dere, sĂ„ spis det de setter fram for dere! 9Helbred de syke der og si: âGuds rike er kommet nĂŠr til dere!â 10Men nĂ„r dere kommer inn i en by der de ikke tar imot dere, sĂ„ gĂ„ ut pĂ„ gatene og si: 11âSelv stĂžvet vi har fĂ„tt pĂ„ fĂžttene i byen deres, kan dere beholde, vi bĂžrster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nĂŠr.â 12Jeg sier dere: PĂ„ dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen.
17De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde Ändene er lydige nÄr vi nevner ditt navn!» 18Da sa han til dem: «Jeg sÄ Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19Ja, jeg har gitt dere makt til Ä trÄkke pÄ slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. 20Og likevel: Gled dere ikke over at Ändene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»