Jona 2,1-11
Profeten Jona mÄ vÊre definisjonen av en feilslÄtt profet. Tanken pÄ at Gud kan komme til Ä finne pÄ Ä vise nÄde mot assyrerne var sÄ forferdelig at Jona ikke sÄ noen annen utvei enn Ä flykte.
à ta pÄ seg skylda
«Det var ikke meg!» Utsagnet kommer gjerne pĂ„ refleks. Ănsket om Ă„ unnslippe skyld bor dypt i de fleste av oss. Men sĂ„nn var ikke Jona. Han tok pĂ„ seg skylda for stormen, og det var vel egentlig bĂ„de rett og rimelig. Det fĂžrte ham ut pĂ„ dypt vann. En fiskemage hĂžres vel ikke sĂ„ veldig forlokkende ut, men for Jona var det nĂ„de. Han takket Gud for hans frelse.
Det var en annen som ogsÄ innrÞmte skyld. Og det var verken rett eller rimelig. Ja, det var sÄ urimelig at dÞperen Johannes protesterte da Jesus kom og ville dÞpes. Han som var helt uten skyld, tok pÄ seg all verdens skyld og skam. Han ble spottet og hÄnt, pint og plaget for vÄr skyld.
For Jona gikk det tre dager fra hĂ„plĂžshet til trygg grunn under beina. For Jesus gikk det tre dager fra uverdig dĂžd til full seier. â Tre dager som forandret alt. Og gjĂžr vi som Jona â innrĂžmmer vĂ„r synd og skyld â blir Jesu seier vĂ„r seier.AnvendelsesspĂžrsmĂ„l
- Hva er det fÞrste du tenker nÄr du vet du har gjort noe du ikke burde?
1Herren sendte en stor fisk for Ä sluke Jona, og Jona var i buken pÄ fisken i tre dager og tre netter. 2Jona ba til Herren sin Gud fra fiskebuken. 3Han sa: Jeg kalte pÄ Herren i min nÞd, og han svarte meg. Jeg ropte om hjelp fra dÞdsrikets dyp, og du hÞrte meg. 4Du kastet meg i dypet midt ute pÄ havet, strÞmmen omga meg. Alle dine brenninger og bÞlger slo over meg. 5Jeg tenkte: Jeg er drevet bort fra dine Þyne. Skal jeg aldri mer fÄ lÞfte blikket mot ditt hellige tempel? 6Vannet lukket seg om strupen, dypet omringet meg, sivet viklet seg rundt hodet. 7Jeg sank ned til foten av fjellene. Bommene pÄ jordens porter slo igjen bak meg for alltid. Men du, Herre, min Gud, fÞrte meg levende opp av graven. 8Da livet mitt ebbet ut, husket jeg pÄ Herren, og bÞnnen min nÄdde til deg, til ditt hellige tempel. 9De som holder seg til vind og tomhet, har sviktet sin kjÊrlighet. 10Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren. 11Da talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp pÄ tÞrt land.
Les mer
1Til korlederen. En salme av David, 2da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vÊrt hos Batseba. 3VÊr meg nÄdig, Gud, i din kjÊrlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 4Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! 5For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd stÄr alltid for meg. 6Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine Þyne, har jeg gjort. Derfor har du rett nÄr du taler, du er ren nÄr du feller dom. 7Ja, med skyld ble jeg fÞdt, med synd ble jeg til i mors liv. 8Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lÊrer meg visdom i det skjulte. 9Ta bort min synd med isop, sÄ jeg blir ren, vask meg, sÄ jeg blir hvitere enn snÞ. 10La meg fÄ oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, fÄ juble. 11Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!
38Noen skriftlĂŠrde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjĂžre et tegn.» 39Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke fĂ„ noe annet tegn enn Jona-tegnet. 40For slik profeten Jona var i buken pĂ„ den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal MenneskesĂžnnen vĂŠre i jordens dyp i tre dager og tre netter. 41Folk fra Ninive skal stĂ„ fram i dommen sammen med denne slekten og dĂžmme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap â og her er mer enn Jona!