Savn - Dag 3
«Etter som tiden gikk, grodde sĂ„ret. Jeg kunne begynne Ă„ bruke hĂ„nden igjen som normalt, men den var ikke som fĂžr. Vil aldri bli det. PĂ„ steder inni meg har jeg andre arr. Sammenvokste bruddflater etter dem jeg har mistet. Arr etter den kjĂŠrligheten som var â og etter den som ikke ble.»
Foreningen for de delte sorger
«Du ogsÄ? Jeg trodde jeg var den eneste.»
Ă dele sorgen med et annet menneske er den sĂžrgendes klokeste valg.
Det skulle ikke vĂŠre nĂždvendig for en som sĂžrger Ă„ vĂŠre ensom â det er sĂ„ mange av oss. Samtidig er dette den sĂžrgendes fineste mulighet â for her ligger den vide porten inn til et overraskende fellesskap: Foreningen for de delte sorger.
Her oppdager mange at det vonde nok er like vondt, men likevel lettere Ä bÊre. Delte sorger legger en grunnmur som vennskap kan bygges pÄ.
Sorg er det som alle hÄper Ä unngÄ, men som ingen slipper unna. Den er en av disse uvennene vi vet vil komme for Ä hilse pÄ oss. Men vi vet aldri nÄr.
Hos noen blir sorgen lenge. Til andre kommer den mange
ganger. Og det finnes ikke noe mĂžnster.
Sorg er det vonde som kommer nÄr noe godt blir tatt fra oss.
Og sorgen vil alltid vĂŠre vond, men den er ikke farlig.
Ikke egentlig.
Ikke i seg selv.
Men nÄr sorgen isolerer, blir den farlig.
Et sĂžrgende menneske vil alltid finne mange grunner til Ă„ holde
sorgen for seg selv. Man kan vĂŠre redd for Ă„ bry andre. Det kan
virke for vondt Ă„ Ă„pne opp. Man kan mangle ord for det som er
pÄ innsiden. Det kan vÊre redsel for reaksjoner.
Men ingen grunner er gode nok til Ă„ holde sorgen innestengt.
NÄr sorgen fÄr et menneske til Ä mure seg inne, er den bare vond.
Et vann uten utlĂžp gror igjen.
Dette er den sĂžrgendes stĂžrste fare.
Og enda en fare er like stor.
Det er nÄr den sÞrgende sier til seg selv:
Kanskje andre bĂŠrer en stĂžrre sorg enn min?
Kanskje min sorg ikke er verdig dagens lys?
Slike spÞrsmÄl bygger ogsÄ murer rundt sorgbÊrere.
Det er mange ulike typer sorg, men alle sorger har livets rett.
Min sorg er alltid virkelig.
Ingen skal fÄ ta den fra meg.
Men jeg deler den gjerne med noen.
3SĂ„ lenge jeg tidde, ble mine knokler tĂŠret bort mens jeg stĂžnnet hele dagen.
Flere bibelvers
2BÊr byrdene for hverandre og oppfyll pÄ den mÄten Kristi lov.
4Salige er de som sĂžrger, for de skal trĂžstes.
28Kom til meg, alle dere som strever og bÊrer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29Ta mitt Äk pÄ dere og lÊr av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, sÄ skal dere finne hvile for deres sjel. 30For mitt Äk er godt og min byrde lett.»