Savn - Dag 4
«Etter som tiden gikk, grodde sĂ„ret. Jeg kunne begynne Ă„ bruke hĂ„nden igjen som normalt, men den var ikke som fĂžr. Vil aldri bli det. PĂ„ steder inni meg har jeg andre arr. Sammenvokste bruddflater etter dem jeg har mistet. Arr etter den kjĂŠrligheten som var â og etter den som ikke ble.»
PĂ„ baksiden av graven
Alt vi vet om det som har vĂŠrt, kaller vi livet.
Det vi ikke vet om det som kommer, kaller vi hÄp.
Det kristne hÄpet stÄr og faller med at Jesus reiste seg fra graven
og etterlot den tom. I dragsuget av dette skal vÄr oppstandelse
finne sted.
PÄ en eller annen mÄte skal Jesu oppstandelse bli vÄr. Hva som
venter etterpĂ„ â hvor og hvordan â er gĂ„ter. Men det er hĂ„psgĂ„ter.
Og vi tror at svaret har noe med Jesus Ă„ gjĂžre.
Vi vet ikke mye om hvordan det kommer til Ă„ bli, men det er her
de blir stÄende disse tre: tro, hÄp og kjÊrlighet.
Og det finnes noe Ă„ klamre seg til.
Riktignok er ikke alle ordene som stÄr i Bibelen
om det evige pÄ den andre siden, enkle Ä forstÄ.
De er som et utydelig maleri, hvor fargene gÄr over i hverandre,med svake konturer av noe vi nesten drar kjensel pÄ. Noe vi
trodde vi visste hva var â for det ligner pĂ„ noe i vĂ„rt eget hjerte.
Men vi vet ikke hva. Vi ser bare at det er noe fint.
Vi ser at fargene er lyse og at de forsiktig forteller:
En dag skal det som er Ăždelagt, bli helt igjen.
Og en dag skal noe nytt oppstÄ fra ruinene av det som var.
Eller fra roten av det som var.
Noe som pÄ samme tid er en fortsettelse og en nyskapelse.
PÄ en eller annen mÄte tror vi pÄ et sted som er likt
det vi kjenner nÄ, men ogsÄ helt nytt.
En av grunnene til at vi elsker det vi nÄ har,
er kanskje at det av og til ligner litt pÄ det som skal komme.
Den nye himmelen og den nye jorden skal vĂŠre en fortsettelse,
men ogsÄ en ny begynnelse.
Den kristne troen er ikke en vei rundt dĂžden, men rett gjennom.
Heller ikke er den en vei til udĂždelighet, som en ungdomskilde.
Derimot leder den til oppstandelsen fra dĂžden. Ikke som en hjelp
utenom smerten, men til noe nytt.
En stemme lyder fra et sted foran oss:
«Se, jeg gjÞr alle ting nye.»
5Han som sitter pÄ tronen, sa: «Se, jeg gjÞr alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
Flere bibelvers
1Han fÞrte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strÞmmet ut under terskelen pÄ Þstsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot Þst. Vannet rant ned pÄ hÞyre side av tempelet, sÞr for alteret. 2Han fÞrte meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot Þst. Og se, vannet sildret fram pÄ hÞyre side. 3Mannen gikk Þstover med en mÄlesnor i hÄnden. Han mÄlte opp tusen alen. SÄ lot han meg gÄ gjennom vannet; det nÄdde meg til anklene. 4Han mÄlte opp tusen til og lot meg gÄ gjennom vannet; det nÄdde meg til knÊrne. SÄ mÄlte han opp ytterligere tusen og lot meg gÄ gjennom vannet; det nÄdde meg til hoftene. 5Igjen mÄlte han opp tusen alen. NÄ var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget til en elv der man mÄtte svÞmme; den lot seg ikke vade. 6Han sa til meg: «Ser du, menneske?» SÄ fÞrte han meg tilbake til elvebredden. 7Og se, da jeg kom tilbake, var det en mengde trÊr langs elven pÄ begge sider. 8Han sa til meg: «Dette vannet renner til omrÄdene i Þst og ned pÄ Araba-sletten. NÄr det renner ut i sjÞen, blir vannet der friskt. 9Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal fÄ leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner.
18Dere skal ikke minnes de fÞrste ting, ikke tenke pÄ det som hendte fÞr. 19Se, jeg gjÞr noe nytt. NÄ spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i Þrkenen, elver i Þdemarken.
18Jeg mener at det vi mÄ lide i den tiden som nÄ er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal Äpenbares og bli vÄr. 19For det skapte venter med lengsel pÄ at Guds barn skal Äpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det hÄp, 21for ogsÄ det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og fÄ den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stÞnner alt det skapte samstemt, som i fÞdselsrier. 23Ja, enda mer: OgsÄ vi som har fÄtt à nden, den fÞrste frukt av hÞsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter Ä bli Guds barn fullt og helt nÄr kroppen vÄr blir satt fri. 24For i hÄpet er vi frelst. Et hÄp vi alt ser oppfylt, er ikke noe hÄp. Hvordan kan noen hÄpe pÄ det de ser?