Savn - Dag 5
«Etter som tiden gikk, grodde sĂ„ret. Jeg kunne begynne Ă„ bruke hĂ„nden igjen som normalt, men den var ikke som fĂžr. Vil aldri bli det. PĂ„ steder inni meg har jeg andre arr. Sammenvokste bruddflater etter dem jeg har mistet. Arr etter den kjĂŠrligheten som var â og etter den som ikke ble.»
Jeg tenkte kanskje at du kom nÄ
Det ligger spor av Gud i verden og i menneskene som fyller den.Og noen ganger kan vi i smÄ glimt skimte disse sporene.
Dette skjedde meg pÄ en norsk togperrong for noen Är tilbake:
I alle Är, nÄr jeg har kommet hjem til barndomshjemmet, har
faren min stÄtt og ventet pÄ meg. Slik var det fÞr jeg flyttet
hjemmefra, og slik har det vÊrt i alle Ärene som har gÄtt siden.
Da jeg kom fra skolen, sĂžrget han for Ă„ legge inn en pause
i arbeidet og vÊre hjemme for Ä ta imot. Da jeg i ungdomsÄrene
kom hjem i sene nattetimer, mĂžtte han meg i dĂžren. Kommer jeg
hjem pÄ feriebesÞk, er han ute pÄ trappen og Þnsker velkommen
fĂžr jeg rekker ut av bilen.
Jeg er ventet.
For barnet var alt dette en selvfĂžlge.
For ungdommen var det til tider litt irriterende.
For den voksne er det mye mer enn en velkomst.
SĂ„ var det en gang jeg skulle hjem med toget.
Det ble fort bestemt, og jeg hadde ikke sagt ifra at jeg kom.
Jeg gledet meg til Ă„ komme uventet.
Mens toget rullet nordover jordene, funderte jeg
forventningsfullt pÄ hvordan jeg skulle overraske foreldrene
mine.
Skulle jeg ringe pÄ? Skulle jeg bare gÄ rett inn?
Skulle jeg gjemme meg et sted? Eller skulle jeg kanskje ringe
og snakke med dem idet jeg kom inn dĂžren?
Da toget kjÞrte inn pÄ Jessheim stasjon, hadde planene begynt
Ä ta form. Jeg gjorde meg klar til Ä gÄ den syv minutter lange
turen hjem.
Toget stanset. DÞrene gikk opp. Jeg trÄdte ut. Og der sto
plutselig pappa foran meg pÄ perrongen. Han smilte forsiktig og
sa: «Jeg tenkte kanskje du kom nÄ.»
Litt senere, etter at den fÞrste forundringen hadde gÄtt over og
planene om Ă„ overraske var skrinlagt og glemt, forsto jeg at jeg
hadde funnet et spor av himmel pÄ Jessheim stasjon den dagen.
Slik er Gud:
PĂ„ den ene siden er han den som venter hver dag,
uansett tid og sted: «Jeg tenkte kanskje du kom nÄ.»
PÄ den andre siden er han den som venter pÄ den siste
perrongen en gang nÄr dÞrene Äpnes og jeg stiger ut:
«Jeg tenkte kanskje du kom nÄ.»
20Dermed brÞt han opp og dro hjem til faren.Da han ennÄ var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfÞlelse med ham. Han lÞp sÞnnen i mÞte, kastet seg om halsen pÄ ham og kysset ham.
Flere bibelvers
1Jakob sÄ opp og fikk Þye pÄ Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og barna deres lengst framme, Lea og barna hennes bak dem og Rakel med Josef bakerst. 3Selv gikk han foran dem og bÞyde seg sju ganger til jorden, til han kom bort til broren sin. 4Men Esau sprang imot ham og omfavnet ham, kastet seg om halsen pÄ ham og kysset ham. Og de grÄt.
3Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir ogsĂ„ med», sa de. De gikk av sted og steg i bĂ„ten. Men den natten fikk de ingenting. 4Da morgenen kom, sto Jesus pĂ„ stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe Ă„ spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut pĂ„ hĂžyre side av bĂ„ten, sĂ„ skal dere fÄ», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nĂ„ klarte de ikke Ă„ dra det opp, sĂ„ mye fisk hadde de fĂ„tt. 7Disippelen som Jesus hadde kjĂŠr, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hĂžrte at det var Herren, bandt han kappen om seg â den hadde han tatt av â og kastet seg i sjĂžen. 8De andre disiplene kom etter i bĂ„ten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, sĂ„ de et bĂ„l der, og det lĂ„ fisk og brĂžd pĂ„ glĂžrne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i bĂ„ten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var sĂ„ mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og fĂ„ mat!» Ingen av disiplene vĂ„get Ă„ spĂžrre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13SĂ„ gikk Jesus fram, tok brĂždet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.