Telle dager: I påska – Dag 6

To biroller fra langfredag

Den lange fredagen var et tungt fall for Jesus. Men det var den også for to andre unge menn, som begge var blant Jesu nærmeste venner. De hadde hørt de samme fortellingene, og de hadde fått det samme oppdraget. Begge var håndplukket av Jesus.

Mens de levde, var de to ukjente landsens menn, men likevel har de gått inn i hele verdens begrepsapparat. Den ene het Simon, med tilnavnet Peter. Den andre het Judas, med tilnavnet Iskariot. Den ene blir forbundet med himmelen. Den andre blir forbundet med noe helt annet.

Før den vonde helgen hadde de omtrent det samme utgangspunktet. Om det hadde vært en konkurranse, ville jeg sagt at stillingen var uavgjort. Men Peter og Judas taklet påsken forskjellig.

Peter får sin birolle: Han prøver å forandre Jesu planer og mener han vet bedre enn Jesus. Han blir voldelig og svinger sverd mot en fiende, kutter av ham øret, drapsforsøk. Han rømmer da Jesus blir arrestert, følger etter, men nekter å vedkjenne seg Jesus. Han nekter en gang til, og enda en: Jeg kjenner ham ikke. «Og han gikk ut og gråt bittert.» Han innser at han har gjort feil.

Judas får sin birolle: Han mener også at han vet bedre enn Jesus. Han går til myndighetene og tilbyr seg å utlevere Jesus for penger. Deretter viser han vei for soldatene, men han angrer og går tilbake med de tretti sølvpengene. Han innser at han har gjort feil.

Stillingen er fortsatt omtrent uavgjort mellom de to kameratene. Begge faller tungt. Og begge angrer. Til hit er de nesten like. Men herifra er forskjellen himmelvid.

Den ene gir opp før han får gjort opp med Jesus, men den andre kommer tilbake til Jesus.

Begge faller, men bare en av dem lar seg reise opp av Jesus.