Telle dager: I pĂ„ska â Dag 7
GĂ„ inn i pĂ„sken med en kort bibellesning og en andakt for hver dag i den stille uke og for selve pĂ„skehĂžytiden. Andaktene er hentet fra Jostein Ărums siste bok Telle dager. Med karakteristisk stil og nĂŠrlesing av kjente tekster Ă„pner Ărum de kjente pĂ„sketekstene pĂ„ nye mĂ„ter.
I sommerfuglenes tid
Jeg tilbrakte en pÄske blant sommerfugler.
Vi var pĂ„ Lia GĂ„rd, et retreatsted i Ăsterdalen. Der levde vi med i pĂ„skefortellingene. I alle rom er det bilder av sommerfugler. Malerier, broderier, plakater. Hva er det med sommerfuglen?
En larve kryper rundt. Den spiser larvemat, gjĂžr larveting, og larvelivet er alt den kjenner. SĂ„ en dag er det slutt, larvelivet er over. Den har blitt en puppe, alt blir mĂžrkt. Et hardt og ugjennomtrengelig skall omgir den, som i en grav.
Men en dag skjer det noe. FĂžrst en liten sprekk. Litt lys kommer inn i puppen. Og sĂ„ kan larven krype ut av det mĂžrke skallet og finne ut at alt er forandret â og selv er den ikke til Ă„ kjenne igjen. Den har blitt et levende kunstverk, med vinger av farger og mĂžnster. Den kan fly.
Hadde man satt et speil foran den, ville den ikke visst hvem den sÄ pÄ.
Livet leves for en stor del mellom langfredag og pĂ„skedag. Noen ganger er det mest av det ene, iblant av det andre. Man lever midt mellom mĂžrket og lyset, med en god del fortvilelse og en stor eller liten del hĂ„p â og dessuten en nistepakke av gĂ„ter. For eksempel: «Dere skal sĂžrge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.» Jesu ord er ofte ikke enkle Ă„ forstĂ„ â fĂžr etterpĂ„. Men da faller alt pĂ„ plass. Som hos sommerfuglene.
En dag skal vi og alt forvandles til noe annet og mye vakrere enn vi kan forestille oss. Da skal vi leve i sommerfuglenes tid.
19Jesus visste at de ville spĂžrre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: âOm en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se megâ? 20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal grĂ„te og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sĂžrge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21NĂ„r en kvinne skal fĂžde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men nĂ„r barnet er fĂždt, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22OgsĂ„ dere er engstelige nĂ„. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.